Det er klart for det største idrettshøydepunktet i 2021: OL i Tokyo. Norge stiller med en råsterk friidrettstropp anført av Karsten Warholm og Jakob Ingebrigtsen og det bør absolutt bli edelt metall på det norske laget. Forhåndsomtale av alle øvelsene med grundig gjennomgang av de norske utøverne, de største favorittene og litt annet statistikksnacks finner du her.
Nettsiden til mesterskapet
Norges tropp
Tidsskjema
Påmeldingsliste
Resultater
NFIFs samleside
Værvarsel
Statistics Handbook
Tokyo er arrangørby i de 29. olympiske sommerlekene. Byen arrangerte lekene også i 1964 og blir dermed den første byen i Asia som arrangører sommer-OL to ganger. Tokyo er hovedstaden i Japan og har et innbyggertall på nærmere 14 millioner mennesker og er den byen med klart flest MIchelin-stjerner til sine restauranter. Lekene skal forøvrig ikke bare arrangeres i Tokyo, kappgang og maraton er flyttet til Sapporo. Grunnet korona er det fem år siden forrige OL og av de 43 individuelle gullvinnerne fra friidrettsøvelsene i Rio stiller bare 18 utøvere opp for å forsvare gullet i Tokyo.
Totalt ble 16 norske friidrettsutøvere tatt ut til mesterskapet, men Henrik Ingebrigtsen har trukket seg og den norske troppen teller da 15 utøvere. Under forrige OL i Rio stilte Norge med 15 utøvere, mens rekorden er 21 utøvere fra Stockholm i 1912. Totalt har Norge tatt 20 medaljer i friidrett under OL, syv gull-, fem sølv- og åtte bronsemedaljer. I 2016 ble det ingen medaljer til Norge, sist Norge fikk friidrettsmedaljer var da Andreas Thorkildsen tok gull og Kjersti Tysse Plätzer sølv i 2008. Norge har deltatt i friidrett i 26 olympiske leker, Australia, Frankrike, Storbritannia og Hellas har deltatt i alle 29.
Discovery har rettighetene til OL og mesterskapet sendes på TV Norge, Eurosport Norge og Eurosport 1 på lineær-TV, mens alt streames på Discovery+.
Nederst i saken finner du tidsskjema for de norske utøverne.
Denne forhåndsomtalen har blitt skrevet på i flere måneder slik at det kan forekomme feil med årsbestenoteringer og personlige resultater.
Kvinner:
100 meter:
Det har blitt løpt styggfort på formel 1-distansen i kvinneklassen i år, med hele tre kvinner under 10.65, to riktignok i for mye medvind. Forhåpentligvis kan vi se tider helt ned mot den legendariske verdensrekorden til Florence Griffith-Joyner fra 1988 på 10.49, en tid som var vært ansett som så godt som uslåelig. Mesterskapsrekorden lyder forøvrig på 10.62 og ble satt av Griffith-Joyner i 1988.
Shelly-Ann Fraser-Pryce suste inn til 10.63 i starten av juni, raskeste tiden av en kvinne på 33 år, som gjør at hun er nest raskeste kvinne gjennom alle tider. Hun var bare 14 hundredeler bak verdensrekorden og leverte den sjette raskeste tiden av en kvinne noensinne. Fraser-Pryce er en veteran med sine 34 år og hun har hatt en innholdsrik karriere.
Den jamaicanske kvinne debuterte i VM i 2007 og året etter ble hun olympisk mester på 100 meter. Hun herjet på distansen på den tiden og vant også VM året etter. I OL i 2012 forsvarte hun gullet på 100 meter og tok også sølv på 200 meter og 4×100 meter. Hun tok hele tre gull under VM i 2013, mens det ble to gull i 2015. Hun klarte ikke å ta gull i Rio da hun ble nummer tre på 100 meter og to på 4×100 meter. Hun fikk deretter et barn, men har kommet tilbake på en fremragende måte. Hun ble verdensmester både på 100 meter og 4×100 meter i Doha og er favoritt på den korteste distansen i Tokyo. Før løpet for en drøy måned siden var hennes pers og jamaicanske rekord fra 2012 og hun viste at man kan prestere på topp også godt etter fylte 30. Jamaica har tatt de tre siste OL-gullene på 100 meter i kvinneklassen, en statistikk som bør kunne videreføres og Fraser-Pryce kan bli første kvinne med tre OL-gull på den korteste distansen.
Jamaica har et par andre utøvere som bør nevnes i Elaine Thompson-Herah og Shericka Jackson. Førstnevnte viste strålende form i starten av juli med 10.71 da hun slo blant annet Fraser-Pryce og Blessing Okagbare. Thompson-Herah var bare hundredelet bak pers og virker da å ha prikket formen til å kunne forsvare gullet fra Rio. Hun har en meget solid CV og har hele syv sesonger med løp på 10-tallet. Jackson har hatt fantastisk fremgang på 100 meter denne sesongen med å forbedre persen fra 2018 fra 11.13 til 10.77. Kvinnen som er regjerende OL-bronsevinner på 400 meter og har to VM-bronsemedaljer på den distansen bør kunne kjempe om medalje.
Blessing Okagbare løp inn til fantastiske 10.63 under det nigerianske mesterskapet. Tiden er tangering av nest beste i verden gjennom alle tider, men vindmåleren viste 2.7 og er da ikke en godkjent tid. Det var uansett et strålende løp og viser at hun er en klar gullkandidat. Okagbare har blitt en veteran og fyller 33 år i oktober. Hun løp på 10-tallet for første gang i 2012 og har hele syv sesonger løpt under 11 sekunder. Hun har også en solid pers på 200 meter med 22.04 fra 2018, som er afrikansk rekord og hun har hoppet 7.00 i lengde og 7.14 i vind 2.2. Hun har forøvrig også afrikansk U20-rekord i tresteg med 14.13 fra 2007.
Okagbare har hele seks gull fra det afrikanske mesterskapet og 12 seire i Diamond League, fem på 100 meter, fire på 200 meter og tre i lengde. I internasjonale mesterskap er det i lengde hun har prestert best med sølv fra OL i Beijing og fra VM i Moskva. I Moskva tok hun også bronse på 200 meter og sjetteplass på 100 meter. Hun jakter sin første globale medalje på 100 meter, beste plassering er femteplass fra VM i 2011 og hun ble nummer åtte på distansen i OL i London. Okagbare jakter Nigerias første OL-medalje på 100 meter.
Sha’Carri Richardson er bare 21 år gammel, men har løpt fort i flere år. For to år siden løp hun på kruttsterke 10.75 og hun smalt til med 10.72 10.april. Dette gjør at hun er sjette raskeste kvinne i verden gjennom alle tider og hun løp den raskeste 100-meteren av en kvinne i april måned noensinne. Spørsmålet var da naturligvis om hun var i for tidlig form, men hun viste under US Trials i midten av juni at hun fortsatt var i form med å løpe på strålende 10.64 i semifinalen. Det var litt mye medvind, slik at tiden ikke er godkjent, men det viser at hun skal kunne kjempe om gull. Richardson ble tatt i en dopingtest for å røyke marijuana etter det mesterskapet og er da utestengt fra OL. Dermed er de tre raskeste løperne i feltet i godkjent vind i år alle fra Jamaica.
De to sterkeste på det amerikanske laget er nok Javianne Oliver og Teahna Daniels. Jenna Prandini har kommet inn i troppen grunnet Richardsons utestengelse. Sistnevnte har årsbeste på 11.11 og dette gjør henne bare til 19. raskeste amerikanske kvinne i år. Daniels deltok i VM for to år siden og ble da nummer syv på distansen. Hun har løpt på 11.02 i år, mens Olivers årsbeste er 10.96.
Dina Asher-Smith er det største europeiske håpet og den britiske yndlingen kan absolutt ta medalje. Hennes pers og britiske rekord på 10.83 ble satt da hun tok sølv under VM i Doha. Hun jakter sin første individuelle OL-medalje i Tokyo etter at hun var med på bronselaget på 4×100 meter i Rio. Asher-Smith er regjerende europamester på distansen og ble U20-verdensmester på 100 meter i 2014. Hun har nok større sjanser på den doble distansen, på tross av en årsbeste på 10.91. Sist gang en britisk kvinne tok OL-medalje på 100 meter var i 1960
Ajla del Ponte har perset til 11.08 og sveitseren som ble innendørseuropamester på 60 meter i vinter bør ha gode finalemuligheter. En annen sveitser som kan nevnes er Mujinga Kambundji. Kambundji har den sveitsiske rekorden på 10.95 fra 2018, årsbeste på 11.05 og tok bronse på 200 meter under VM i Doha. Utøvere som Marie-Josee Ta Lou, som har to fjerdeplasser fra OL, fra Elfenbenskysten og Michelle-Lee Ahye fra Trinidad og Tobago har potensiale til å kjempe høyt oppe på en topp dag. Ahye har hele syv topp 6-plasseringer individuelt fra OL, VM og VM innendørs, men står uten medalje, hun har bronsemedalje fra VM på 4×100 meter.
Ta Lou viste fin form i starten av juli med 10.86 og bør da kunne kjempe om medalje om hun er i tilsvarende form i Tokyo.
Første runde fredag 30.07 kl. 04:40
Semifinale lørdag 31.07 kl. 12:15
Finale lørdag 31.07 kl. 14:50
200 meter:
Denne sesongen har seks kvinner løpt under 22 sekunder på 200 meter, noe som er rekord i følge eminente Jon Mulkeen. Det kan da være duket for gode tider på øvelsen i Tokyo da fem av disse løperne har tatt turen østover.
Gabrielle Thomas satte årsbeste i verden allerede i forsøket under US Trials i slutten av juni med 21.98 og fulgte opp med nok en verdensårsbeste med 21.94 i semifinalen. Begge tidene var pers og hun var i fyr og flamme under det mesterskapet da hun vant finalen med 21.61. Hun er da nummer to i verden gjennom alle tider, 27 hundredeler bak verdensrekorden til Florence Griffith-Joyner. Er Thomas i samme form i Tokyo som hun var i Eugene skal hun bli meget vanskelig å slå. Med seg på laget får hun Jenny Prandini og Anavia Battle. Begge perset under uttaksløpet med 21.89 og 21.95, som gjør at de er nummer fire og fem i verden i år. Prandini røk ut i semifinalen i Rio for fem år siden, men bør kjempe om medalje her. Battle er 22 år gammel og har faktisk aldri konkurrert utenfor USA.
USA har en enorm bredde og har åtte av de 13 beste tidene i verden i år. Under US Trials var fire kvinner under 22 sekunder og åtte kvinner under 22.50, som er andre gang det har skjedd, første gang var OL-finalen i 1988.
Elaine Thompson-Herah må naturligvis nevnes også på denne distansen. Hennes årsbeste er på 22.02, mens hun har en så sterk pers som 21.66 fra hun ble nummer to i VM i Beijing. Hun er regjerende olympisk mester og det er ikke helt utenkelig at hun tar en ny dobbel her. Jamaica stiller med samme trio som på 100 meter og da er også Shericka Jackson og Shelly-Ann Fraser-Pryce på laget.
Begge disse har levert forrykende tider på de korteste distansene i år. Fraser-Pryce forbedret persen til 21.79 under det jamaicanske mesterskapet på Kingston i slutten av juni, som gjør at hun har nest beste tid i verden i år. Hun var ikke like rask da hun løp distansen i Ungarn nylig, men OL-sølvvinneren på 200 meter for ni år siden må absolutt regnes med. Jackson løp på 21-tallet for første gang i det nevnte nasjonale mesterskapet og viste form da hun vant Gyulai Istvan Memorial i Ungarn i starten av juli på 21.96. Hun er tydeligvis i ypperlig form og bør kjempe om gull. Hun har forøvrig en VM-medalje på 200 meter, bronse fra U18-VM i 2011.
Dina Asher-Smith er regjerende verdensmester på 200 meter og må naturligvis regnes blant de ypperste gullkandidatene. Hun har en årsbeste på 22.06 og satte britisk rekord på 21.88 da hun ble verdensmester for to år siden. Hun har godt med medaljer på 200 meter, hun ble europamester i 2016 og 2018 og U20-europamester i 2013. Nå bør det kunne være muligheter for å få en olympisk medalje, hun kan bli første britiske kvinne med en OL-medalje på 200 meter siden 1960.
Shaunae Miller-Uibo fra Bahamas er meldt på 200 meter. Hun er enda sterkere på den doble distansen, men hennes årsbeste på 22.03 gjør at hun må regnes med i medaljekampen med tanke på at tiden er verdens åttende beste i år. Hennes nasjonsrekord er på råsterke 21.74 fra 2019 og hun jakter sin første OL-medalje på øvelsen, hun vant bronse på øvelsen under VM i London og ble nummer fire på 200 meter i VM for åtte år siden. Hun har forøvrig begynt å leke med tanken om å både prøve seg på 400 meter hekk og mangekamp i neste olympiade.
Favour Ofili fyller ikke 19 år før på nyttårsaften, men med tanke på at nigerianeren har satt afrikansk U20-rekord med 22.30 i år bør hun nevnes. Hennes landsvenninne Blessing Okagbare må også nevnes, selvom årsbeste på 22.59 på langtnær er avskrekkende. Marie-Josee Ta Lou fra Elfenbenskysten løp årsbeste ned til 22.25 i Monaco nylig og er i bra form. Kvinnen som tok VM-sølv på øvelsen for fire år siden, og ble nummer fire i Rio, må regnes med.
Dafne Schippers har råsterke 21.63 som pers, som er europarekord og den tiden satte hun da hun ble verdensmester i 2015. Nederlenderen ble både verdensmester og europamester som junior i syvkamp. Hun har også en ellevteplass i syvkamp fra OL, mens hun i 2013 tok VM-bronse i syvkamp. Året etter ble hun sprinter og tok to EM-gull i Zürich. Hun tok gull og sølv under VM i 2015, før det ble sølv under OL i Rio på 200 meter. Hun forsvarte VM-tittelen på 200 meter i 2017 og tok bronse på 100 meter. Hun fikk med seg tre medaljer fra EM i Berlin, men har ikke vært på toppnivå de siste årene. Sist hun løp under 11 sekunder på 100 meter var i 2018 og sist hun løp under 22 sekunder på 200 meter var i 2016. Hennes årsbeste på 200 meter er 22.91 og mye skal til for at hun skal kjempe i toppen i Japan, hun er forøvrig også tatt ut på 100 meter.
Namibia har hatt to juniorer som har forbløffet friidrettsverden denne sesongen i Christine Mboma og Beatrice Masilingo, begge født i 2003. De har løpt på henholdsvis 22.67 og 22.65 som gjør at de er nummer 35 og 34 i verden denne sesongen. De løp fort allerede i april og har vist form også i sommer. Deres beste øvelse er 400 meter, men grunnet testosterongrensene til World Athletics får de ikke stille på den øvelsen og dermed løper de 200 meter. På 400 meter hadde de vært soleklare medaljekandidater, men det blir tøffere på den halve distansen. Mboma har forøvrig årsbeste i verden på 400 meter med 48.54 og Masilingi har løpt på 49.53.
Irakiske Danah Hussein bør nevnes med tanke på hennes elleville forbedring i år. 35-åringen stod før årets sesong med pers på 11.84 på 100 meter fra 2019 og 23.96 på 200 meter fra 2015, men har i år senket disse rekordene til 11.24 og 22.51. Kvinnen som har som best en sjetteplass fra asiamesterskapet i 2013 var flaggbærer for landet sitt i 2012 og var også med i lekene i 2008. Kort tid før lekene startet i Tokyo kom det ut at hun ikke fikk stille grunnet en dopingsak, noe som visstnok skyldes en plastisk neseoperasjon.
Forsøk mandag 02.08 kl. 03:30
Semifinale mandag 02.08 kl. 12:15
Finale tirsdag 03.08 kl. 14:50
400 meter:
Shaunae Miller-Uibo er en av de mest elegante løperne man får se i sommerens leker. 27-åringen fra Bahamas er en bunnsolid løper, som har 48.37 som pers på 400 meter og har løpt under 50 sekunder i alle år siden 2015, med unntak av 2020. Hun er regjerende olympisk mester og er favoritt til å vinne også i år. Da Miller-Uibo løp persen, som gjør at hun er nummer seks i verden gjennom alle tider, ble hun «bare» nummer to under VM i Doha og hun er nok meget lysten på nok en global tittel. Kvinnen som er gift med den estiske mangekjemperen Maicel Uibo åpnet sesongen sterkt med 49.08 i slutten av april og har nettopp 49.08 som årsbeste, best av kvinnene som stiller her. Miller-Uibo er en av fire kvinner gjennom alle tider som har løpt under 11 sekunder på 100 meter, 22 sekunder på 200 meter og 49 sekunder på 400 meter. Hun har vist grei form på 200 meter i det siste og er rutinert nok til å prikke toppformen til Tokyo. Miller-Uibo har den siste tiden signalisert at hun vil løpe 200 meter og ikke 400 meter, men så får vi se hva hun ender opp med å løpe.
Salwa Eid Naser hadde flere strålende sesonger, kulminert med å vinne VM i Doha med fantastiske 48.14, som gjør at hun er nummer tre i verden gjennom alle tider. Hun er utestengt fra lekene grunnet meldepliktsbrudd.
USA stiller med to mødre i Allyson Felix og Quanera Hayes, i tillegg til Wadeline Jonathas. Førstnevnte er en skikkelig veteran og kan tituleres legende. Hun er 35 år gammel og fikk OL-debuten i 2004 da hun tok sølv på 200 meter, nå er hun med i sine femte olympiske leker. Hun hadde før OL-debuten vunnet to gull under U18-VM i 2001 og deltok under U20-VM i 2002. Hun har strålende perser på alle sprintdistansene med 10.89 på 100 meter, 21.69 på 200 meter og 49.26 på 400 meter, sistnevnte tid løp hun i 2015 og hennes årsbeste på 50.02 er sjette best i feltet.
Felix er en enorm medaljegrossist med totalt ni OL-medaljer, seks gull og tre sølv. Hun er på en delt sjetteplass på listen over kvinner med flest gull fra sommer-OL. Gullene har kommet på 200 meter i 2012, 4×100 meter i 2012 og 2016 og 4×400 meter i 2008, 2012 og 2016. Hun har flest medaljer av alle i VM-historien i friidrett med 16 medaljer, der hele tolv er gull. Hun har blitt verdensmester på 200 meter tre ganger, 2005, 2007 og 2009, mens hun ble verdensmester på 400 meter i 2015. De øvrige gullmedaljene er kommet på stafett. Felix har løpt under 50 sekunder på 400 meter hele syv sesonger (åtte hvis hun gjør det i år), første gang i 2007.
Hun har også gjort bemerket utenfor tartanen. Hun ble gravid i 2018 og snakket om hvor vanskelig det er for kvinnelige utøvere å beholde sponsorer under graviditet. Det at hun har kommet tilbake fra fødselen på en så imponerende måte er sterkt og meget gledelig. Hun bør absolutt kunne kjempe om medalje i Tokyo.
Hayes har løpt på 49.78 i år, som bare er seks hundredeler bak persen fra 2017. Hun har tre VM-gull i medaljeskapet, ett utendørs fra 4×400 meter i London og to fra stafett innendørs. Hun har tredje beste årsbeste av deltakerne som får stille i Tokyo og det blir spennende å se formen etter at hun ikke har konkurrert siden Trials i slutten av juni. Jonathas løp inn til fjerdeplass under VM i Doha. Hun har hatt en lang sesong, men viste brukbar form i Ungarn nylig med 50.70 og må regnes med.
Jamaicas sterkeste kort er Stephenie Ann McPherson. Øystaten stiller også med Roneisha McGregor og Candice McLeod. McPherson har perset til 49.61 denne sesongen og 31-åringen, som ble nummer seks i Doha og har VM-bronse fra 2013, bør absolutt kjempe om medalje her. McGregor perset til 50.02 under det jamaicanske mesterskapet og bør hevde seg bra, mens McLeod har kommet seg under 50 sekunder i år med 49.91.
Marileidy Paulino fra den Dominikanske Republikk har barbert persen med nesten to sekunder i år, til deilige 49.99 og 24-åringen må regnes med. Belgiske Cynthia Bolingo, som tok sølv på distansen under EM innendørs i 2019, er i storform og perset to ganger i starten av juli, senest til 50.29, den raskeste tiden av en europeer siden 2015. Polen stiller med tre bra løpere der den yngste Natalia Kaczmarek har løpt raskest i år med 50.72. Portugisiske Catia Azevedo kan nevnes etter å ha perset til 50.59 i år.
Forsøk tirsdag 03.08 kl. 02:45
Semifinale onsdag 04.08 kl. 12:30
Finale fredag 06.08 kl. 14:35
800 meter:
Hedda Hynne er outsider til å ta medalje på 800 meter, noe som virket ganske utenkelig at en kunne skrive for noen år siden. Kvinnen fra Skien har sammen med sin trener og samboer Erik Sakshaug bygget stein på stein og dette ga virkelig avkastning i fjor da hun satte norsk rekord to ganger, senest til 1:58.10, nest beste tid av en kvinne i 2020. Tjalve-løperen la piggskoene på hyllen i slutten av tenårene, men begynte etterhvert så smått å løpe igjen og løp 800 meter for første gang i 2013. Året etter fikk hun god mesterskapserfaring under EM i Zürich. Flere medier kritiserte forbundet i etterkant av det mesterskapet for å ta ut en tropp full av «turister», men det er liten tvil om at erfaring fra mesterskap er positivt og at Hynne er en av de som har nytt godt av det.
Hynne jobbet seg videre oppover rangstigen av de beste utøverne i Europa og i 2016 ble hun nummer syv under EM i Amsterdam. Det var en vellykket sommer for Hynne der hun også fikk sin OL-debut. Hun ble totalt ble nummer 38 i Rio og hun var da den første norske kvinnen på 800 meter i OL noensinne.
Året etter kom hun seg under to minutter for første gang med 1:59.87 og hun kom seg til semifinale under VM i London. Hennes årsbeste fra 2018 var 2:01.46 og hun fikk da ikke fullklaff den sesongen, hun kom heller aldri til start under EM i Berlin. Det ble heller ingen topptid i 2019, men hun presterte da det gjaldt som mest med å komme seg til semifinale under VM i Doha. Hun viste i det mesterskapet at hun kan ha en solid avslutning og yppe seg med de beste.
Det virkelige globale gjennombruddet kom i fjor med to tider på 1:58-tallet. Hun løp forøvrig også den raskeste tiden av en norsk kvinne på 600 meter med 1:26.90 sent i september i fjor. Hynne har både leverte og slitt i mesterskap tidligere. Hun har solid og god erfaring, noe som kommer godt med i jakten på å ta den første finaleplassen av en kvinnelig norsk mellomdistanseløper i OL gjennom alle tider.
Hynne har de siste sesongene vist seg som en god avslutter og kommer som regel topp 3 i de løpene hun stiller i. Dette kommer naturligvis godt med i et mesterskap og hun kan takle flere typer løpsopplegg. Hun kom litt tregt i gang denne sesongen med tre løp på 2:02-tallet. Dette skyldtes blant annet en liten skade hun pådro seg og at formen naturligvis skal komme under lekene i Tokyo. Hynne viste fremgang under Bislett Games og i Stockholm løp hun på 1:59.82, tangering av den gamle norgesrekorden og hennes tredje beste tid i et kvinnefelt. Det er grunn til å tro at Hynne er i enda bedre form nå. Da bør en semifinaleplass absolutt være innenfor rekkevidde og det blir spennende å se om det blir løpsopplegg til at hun kan tukte norsk rekord.
Athing Mu har hatt en fantastisk sesong hittil. Amerikaneren som fylte 19 år i starten av juni har perset til 49.68 på 400 meter og 1:56.07 på 800 meter i år. Sistnevnte tid er best i verden i år. Mu kom for alvor på radaren til friidrettskjenninger for et par år siden da hun løp på 1:23.57 på 600 meter, den nest raskeste tiden innendørs noensinne. Hun satte U20-verdensrekord innendørs på 800 meter med 1:58.40 i februar og har vært bunnsolid i år. Mu har en fart på 400 meter og står 800 meter så bra at det skal bli meget vanskelig å slå henne i Tokyo. Persen ble satt under det amerikanske uttaksløpet, der åtte utøvere løp under to minutter. Mu får med seg Raevyn Rogers og Ajee Wilson til Tokyo. Sist en amerikansk kvinne tok OL-medalje på 800 meter var i 1988 og sist det ble gull var i 1968.
Rogers perset til 1:57.66 i det nevnte løpet i Eugene i slutten av juni. Hun tok sølv under VM i Doha og virker enda sterkere nå, det bør da være mulig å kjempe om medalje for kvinnen som tok to medaljer under U18-VM i 2013. Wilson har den amerikanske rekorden med 1:55.61 fra 2017. Hun røk ut i semifinalen i Rio og er nok meget lysten på revansje fra det. Wilson er 27 år gammel, men har løpt på 1-tallet på 800 meter i hele åtte sesonger. Hun har godt med medaljer i premiehyllen med to bronsemedaljer fra VM, to sølvmedaljer fra VM innendørs og gull fra U20- og U18-VM. Hennes årsbeste på 1:58.39 er bare 17. best i verden i år og hun må nok heve formen om det skal bli gull, men hun har rutinen til å prikke formen og kan absolutt løpe inn til en medalje.
Årets verdenstoer er Rose Mary Almanza. Hun løp på 1:56.42 i Spania 19. juni og viste da sterk form. Den 29 år gamle cubaneren har løp på 1-tallet på 800 meter hele åtte sesonger, men jakter sin første globale medalje. Det nærmeste hun har vært er fjerdeplassen fra U20-VM i canadiske Moncton i 2010. Hun viste form i Stockholm da hun perset til 1:56.28 og så er spørsmålet om hun fikk formtoppen litt tidlig, hun ble bare nummer ni i Monaco for noen uker siden. Natoya Goule fra Jamaica løp inn til årsbeste 1:56.44 i Stockholm og kvinnen som ble nummer seks i VM i Doha, og har jamaicansk rekord med 1:56.15 fra 2018, er medaljekandidat.
Keely Hodgkinson er et enormt talent som på tross av at hun fortsatt er junior kan kjempe om medalje. Hun har hatt fin fremgang år for år, hun ble U18-europamester i 2018, men tok «bare» bronse under U20-EM i Borås året etter. Denne vinteren løftet hun seg inn i den ypperste verdenseliten med 1:59.03 og tok gull i EM innendørs. Briten åpnet året med et smell med 1:58.89 i Ostrava 19.mai. Hun senket den europeiske U20-rekorden til 1:57.51 i Stockholm og hun er helt klart en medaljeoutsider. Hun viste under det britiske mesterskapet siste helgen i juni at hun takler mesterskapsløp da hun etter en førsterunde på høye 61 sekunder løp på 57 sekunder på andrerunden og vant, der slo hun sterke løpere som Jemma Reekie og Laura Muir.
Hele seks briter har løpt under to minutter på 800 meter i år og de som har fått plass på distansen i Tokyo er Hodgkinson, Reekie og Alexandra Bell. Reekie har perset til 1:58.27 denne sesongen og kan nok på en topp dag kjempe om medalje. Hun ble U23-europamester både på 800 meter og 1500 meter for to år siden, og har også gull på 1500 meter fra U20-EM. Bell har perset til 1:58.52 denne sesongen og det blir spennende å se hva hun får til.
Under Ethiopian Trials i Hengelo 08. juni ble det løpt meget raskt og vinneren var Werkwuha Getachew, som løp på 1:56.67. Før det løpet hadde hun aldri løpt under to minutter og det løpet var det første hun løp utenfor Etiopia, alle hennes tidligere løp var i høyden i Addis Abeba. I det nevnte løpet i Hengelo løp Habitam Alemu på 1:58.16. Hun mistet sin etiopiske rekord på 1:56.71 i det løpet, men kan kjempe om medalje her. Det blir spennende å se formen deres nå og om de ikke har toppet formen for tidlig.
Halimah Nakaayi tok et litt overraskende VM-gull i Doha på denne distansen. Kvinnen fra Uganda har ikke vist storform de siste årene, men er 13. beste kvinne i verden i år med 1:58.03 som årsbeste og hun må regnes med. Det er relativt åpent der mange utøvere kan kjempe om finaleplass og en god plassering. Catriona Bisset fra Australia og dobbelt EM-sølvvinner Renelle Lamote fra Frankrike bør nevnes etter å ha løpt på henholdsvis oseanisk rekord 1:58.09 og 1:57.98 i år, det samme med canadiske Melissa Bishop-Nriagu, som fyller 33 år under mesterskapet. Hun tok VM-sølv i 2015 og en fjerdeplass i OL året etter. Hennes canadiske rekord lyder på 1:57.01, mens årsbeste er 1:58.36.
Forsøk fredag 30.07 kl. 02:55
Semifinale lørdag 31.07 kl. 13:50
Finale tirsdag 03.08 kl. 14:25
1500 meter:
Sifan Hassan kunne vært blant de ypperste medaljefavorittene i mange øvelser med tanke på hennes strålende personlige rekorder: 1:56.81 på 800 meter, 3:51.95 på 1500 meter, 14:22.12 på 5000 meter og 29:36.67 på 10 000 meter og i tillegg kunne hun nok fort kjempet om gull på maraton med litt trening på den distansen med tanke på hennes europarekord på halvmaraton på 1:05:15. Hassan virker å være enig i undertegnede da hun er påmeldt tre øvelser og har signalisert at hun vil løpe alle.
Hassan er født i Etiopia, men representerer Nederland, landet hun flyttet til som 15-åring i 2008. Hun begynte for alvor å markere seg internasjonalt i 2013, da hun vant 3000 meter under Hyundai Grand Prix på Brandbu. Året etter det ble hun europamester på 1500 meter. Siden den sesongen har det blant annet blitt to VM-gull utendørs og nå jakter hun sin første OL-medalje. Hun vant 1500 meter og 10 000 meter under VM i Doha og var den første i historien til å ta den dobbelen.
Denne sesongen har Hassan smadret verdensrekorden på 10 000 meter. Med hjelp av lyshare og Nikes nye piggsko løp hun på 29:06.82 hjemme i Hengelo i starten av juni og forbedret Almaz Ayanas gamle rekord med nærmere elleve sekunder. Hassan løp den siste kilometeren på 2:45. Hun har verdensrekord på mile med 4:12.33 og 10 000 meter, en nærmest enestående prestasjon. De to lengste distansene hun er påmeldt, 5000 meter og 10 000 meter, er fint mulig å kombinere, men om man legger på 1500 meter blir det et knalltøft program. Hun er uansett blant de aller heteste gullkandidatene uansett hvilken øvelse hun stiller på. Det var etter 3:53.60 på 1500 meter i Monaco hun fant ut at hun vil løpe øvelsen i Tokyo, hun har også løpt 3:53.63 i år. Hvis hun løper 1500 meter og 5000 meter vil hun løpe forsøk på 1500 meter på formiddagen før 5000 meter-finale senere på dagen.
Laura Muir er en av de artigste løperne å følge med på med sin uredde løpestil der hun aldri er redd for å dunke til tidlig i løpet. Hun har den britiske rekorden på 3:55.22 fra 2016 og har vist form også denne sesongen med 3:55.59, hun har totalt seks sesonger med løp på 3-tallet på distansen. Muir er meget lysten og bør absolutt ha mulighet til å ta sin første globale medalje utendørs. Hun ble nummer syv i Rio, mens fra VM har hun fjerdeplass fra London, femteplass fra Doha og Beijing og en sjetteplass på 5000 meter fra London. Innendørs har det gått bedre med sølv og bronse fra VM, mens hun totalt har fem gull fra EM. Muir har en god langspurt, men ønsker nok at det skal gå ganske fort underveis for å kvitte seg med de aller raskeste løperne. Muir løp inn til pers 1:56.73 på 800 meter i Monaco og viste at formen er solid. Hun fikk da spørsmål om hvorfor ikke hun løp 800 meter i OL, men mente medaljesjansene var bedre på 1500 meter.
Faith Kipyegon har blitt en rutinert løper på tross av at hun bare er 27 år. Hun markerte seg allerede i 2011 da hun ble U18-verdensmester og hun fulgte opp med å bli U20-verdensmester året etter. Hun markerte seg også i terrenget med to VM-gull i U20-klassen. VM-karrieren på seniornivå ble innledet med femteplass i 2013, før det ble sølv i 2015. I London ble hun verdensmester, før det ble sølv igjen i Doha. Hun er regjerende olympisk mester, og gikk inn i sesongen med den kenyanske rekord på 3:54.22 fra sølvløpet i Doha. I Monaco for noen uker siden smalt hun til med fantastiske 3:51.07, hun vant der løpet da hun smadret Hassan på slutten og er nummer fire i verden gjennom alle tider, akkurat sekundet bak verdensrekorden. Med tanke på det løpet er det umulig å ikke nevne henne som favoritt.
Freweyni Hailu løp inn til 3:57.33 under det etiopiske uttaket i starten av juni. 20-åringen hadde ikke notert tider på 1500 meter utendørs før årets sesong og er hun i nærheten av samme form som i juni bør hun absolutt kunne kjempe om medalje. Etiopia har en annen medaljekandidat i Diribe Welteji, som bare er 19 år gammel og vant U20-VM på 800 meter i 2018.
Linden Hall ble første australske kvinne under fire minutter på distansen tidligere i år med 3:59.67 og må nevnes. Elle Purrier St. Pierre leverte en strålende avslutning på løpet under US Trials, vant på pers 3:58.03 og kan få en fremskutt plassering, det samme med canadiske Gabriela Debues-Stafford, som ble sjette kvinne over målstreken i VM i Doha, og Winnie Nanyondo fra Uganda.
Forsøk mandag 02.08 kl. 02:35
Semifinale onsdag 04.08 kl. 12:00
Finale fredag 06.08 kl. 14:50
5000 meter:
Karoline Bjerkeli Grøvdal var tidlig sett på som et av våre aller ypperste utholdenhetstalenter da hun var i norgestoppen i langrenn i et sterkt 1990-kull der blant annet Ingvild Flugstad Østberg og Maiken Caspersen Falla var blant konkurrentene og hun satte samtidig aldersrekorder i friidrett. Kvinnen fra Isfjorden markerte seg tidlig på 3000 meter hinder og ble som 16-åring nummer fem i U20-VM. Året etter tok hun gull på hinder under U20-EM og bronse under U18-VM. Hun løp da inn til U20-europarekord på 9:33.19, en tid som stod til Gesa Felicitas Krause løp på 9:32.74 i 2011. Etter dette slet hun med spiseforstyrrelser, noe hun har vært åpen om, og hun fikk sin VM-debut i Osaka. To år senere ble hun kåret til Årets Rising Star i europeiske friidrett etter to gull i U20-EM og gull i U20-klassen i EM i terrengløp.
Grøvdal deltok under EM i Barcelona i 2010 og i 2012 kom OL-debuten da hun røk ut i forsøket på 5000 meter. Året etter kom hun seg til finalen på samme distanse under VM i Moskva. Hun ble der nummer 13 og fikk samme plassering under EM året etter. I 2015 perset hun til 15:15.18 på 5000 meter og røk ut i forsøket på VM. Hun fikk seg en opptur det året med bronse under EM i terrengløp. Året etter fikk hun et løft med bronse på 10 000 meter under EM i Amsterdam og to topp-10-plasseringer under OL i Rio med syvendeplass på 5000 meter med 14:57.53 og niendeplass på 10 000 meter med 31:14.07, pers på begge distanser. Hun hadde, sammen med Håvard Haukenes, beste friidrettsplassering i Brasil. Det ble ikke klaff under VM året etter, men hun fikk med seg nok en bronse fra EM i terrengløp. Før 2018-sesongen ble fokuset mer dreid mot hinder og det resulterte i EM-bronse i Berlin. I 2019 ble det en 13.plass på hinder under VM og hun perset til 14:51.66 på 5000 meter samme år.
I fjor slet Grøvdal i starten av sesongen og la om treningen med bektraktelig færre løpte kilometer i uken og mer alternativ trening. Dette ga resultater og hun løp inn til strålende 30:32 på 10 kilometer under Hytteplanmila. Hun har fortsatt fremgangen denne sesongen, først med 14:39 på det som viste seg å være like under 5 kilometer rundt Maarud Gård. Deretter klarte hun OL-kravet på milen med bravur med 30:50.84 på Bislett.
Grøvdal har løpt raskere enn noensinne i alle løpene hun har stilt i denne sesongen og perset til 14:47.67 på 5000 meter under Bislett Games. Det er ikke langt ned til Ingrid Kristiansens norgesrekord på 14:37.33og den kan ryke her. Bjerkeli Grøvdal har både blitt bedre kondisjonsmessig og viste med pers 4:03.07 på 1500 meter i Stockholm at farten er solid. Tjalve-løperen som totalt har syv EM-medaljer på seniornivå bør kunne ha muligheter til å forbedre syvendeplassen fra fem år siden og det blir spennende å se hvilken tid hun kan løp på om det blir satt fart. Beste norske plassering på 5000 meter i OL er nettopp syvendeplassen til Grøvdal, Per Halle har også syvendeplass på 5000 meter fra OL.
Det ble løpt fantastisk på øvelsen under Ethiopian Trials med tre løpere under 14:16. Etiopiere beslaglegger fire av de fem beste tidene i verden i år. Uttaksløpet var første gang i historien tre kvinner løp under 14:20.
Best under det løpet i Hengelo var Gudaf Tsegay. Tsegay har perset til 14:13.32 denne sesongen og er best i verden i år. Hun er en nærmest komplett løper med pers 1:59.52 på 800 meter, 3:54.01 på 1500 meter og 29:39.42 på 10 000 meter. Hun er bare 24 år gammel, men har allerede bronse fra VM både uten- og innendørs, begge ganger på 1500 meter. Hun bør takle de fleste løpsopplegg meget bra og det blir nok vanskelig å kvitte seg med henne. Også sølvvinner fra U20-VM i 2018 Ejgayehu Taye og Senbere Teferi kan kjempe om medaljer, de løp på 14:14.09 og 14:15.24 i Hengelo. Teferi tok VM-sølv på distansen i 2015 og bør kunne forbedre femteplassen fra Rio. Hun har medalje fra VM i terrengløp, U20- og U18-VM.
Sifan Hassan må naturligvis regnes som en av gullfavorittene om hun stiller og hun takler flere løpsopplegg. Hassan kan ta Nederlands første OL-medalje på 5000 meter på kvinnesisden og første medalje siden Wim Slijkhuis tok bronse i 1948. Siden 2004 har Kenya og Etiopia tatt alle medaljene på 5000 meter i OL for kvinner, 2000 var siste olympiske leker en europeer vant på kvinnesiden i Gabriela Szabo. Hassan har «bare» en årsbeste på 14:35.34, men vant det løpet greit og har mye mer inne. Hennes europarekord fra 2019 lyder på 14:22.12.
Kenyanske Hellen Obiri må regnes som en veteran med tanke på at hun fyller 31 år senere i år og deltok i VM for ti år siden, da på 1500 meter. Året etter markerte hun seg med VM-gull på 3000 meter innendørs og i 2013 ble det VM-bronse utendørs. Under OL i Rio ble hun sølvvinner på 5000 meter og hun har blitt verdensmester på den distansen de to siste verdensmesterskapene. Hennes pers er så sterk som 14:18.37, som er sjette best gjennom alle tider og beste tid av en ikke-etioper. Denne sesongen har hun løpt på 14:26.38 og er en klar medaljekandidat. De to øvrige kenyanerne som løper er Lilian Kasait Rengeruk og Agnes Jebet Tirop. Nummer seks og åtte i verden i år Margaret Kipkemboi og Beatrice Chebet får da ikke stille. Rengeruk har prestert bra i mesterskap tidligere med femteplass i VM i Doha og bronse under VM i terrengløp i Kampala i 2017. Tirop har solide 14:20.68 som pers, vant VM i terrengløp i 2015 og er dobbelt VM-bronsevinner på 10 000 meter.
Eilish McColgan imponerte på distansen på Bislett med 14:28.55 og satte britisk rekord. Hun er datter av legenden Liz McColgan, som også er hennes trener. McColgan har EM-sølv på distansen fra 2018 og det blir nok for tøft med medalje her, men man skal aldri si aldri. Tyrkiske Yasemin Can kan nevnes, det samme med Francine Niyonsaba fra Burundi. Sistnevnte tok OL-sølv på 800 meter i Rio og VM-sølv på samme distanse året etter. Hun er nå offer for de nye testosteronreglene og får ikke løpe 800 meter med mindre hun medisinerer seg. Hun har da satset på 5000 meter og senket nasjonsrekorden til 14:54.38, hun har den burundiske rekorden på 400 meter, 800 meter, 2000 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Hvis det går rolig underveis, noe jeg ikke tror, kan hun bli farlig. Den sterkeste amerikaneren er nok Karissa Schweizer, som løp på pene 14:26.34 i fjor.
Forsøk fredag 30.07 kl. 12:00
Finale mandag 02.08 kl. 14:40
10 000 meter:
Karoline Bjerkeli Grøvdal skal etter planen også stille på 10 000 meter, som går fem dager etter finalen på 5000 meter. Dette bør være et veldig greit opplegg og det blir uhyre spennende å se hvor fort Grøvdal kan løpe om det blir satt fart. Medaljekamp er nok for mye å forvente med tanke på at hun har 15. beste årsbeste i verden og fire løpere har pers under 30 minutter. En tid ned mot halvtimen er absolutt mulig for Grøvdal og da kan den legendariske norgesrekorden til Ingrid Kristiansen på 30:13.74 fra 1986 ryke. Gjennom alle tider har bare 22 løpere løpt fortere enn denne tiden og bare tre er europeere.
Grøvdal bør ha gode muligheter til å bli dratt inn til en god tid i Tokyo og hvis ting klaffer kan hun også løpe inn til en solid plassering. Beste norske OL-plassering på milen er Martin Stokkens fjerdeplass fra 1948. Grøvdal hadde forøvrig kravet også på 3000 meter hinder, men har lagt den satsingen på hyllen.
Det har blitt satt verdensrekord på milen to ganger i år, begge gangene i Hengelo og med bare to dagers mellomrom. Sifan Hassan var den første som satte denne og hvis hun stiller på 10 000 meter blir det hennes sjette løp i lekene, noe hun nok vil kjenne. Hassan har meget god utholdenhet og også en strålende avslutning, slik at det nok blir vanskelig å kvitte seg med henne. Hun jakter Nederlands første OL-medalje på 10 000 meter og de øvrige utøverne vil nok sette fart for å slite ut Hassan.
Verdensrekorden til Hassan stod bare to dager, Letesenbet Gidey løp 10 000 meter på 29:01.03 på samme bane i Hengelo og ble da den første siden Ingrid Kristiansen til å ha verdensrekorden på 5000 meter og 10 000 meter samtidig.
Letesenbet Gidey leverte en helt strålende 2020-sesong med verdensrekord på 5000 meter 14:06.62 i Valencia. Den 23 år gamle etiopieren jakter sin første globale tittel på seniornivå, hun tok sølv på 10 000 meter under VM i Doha og har to VM-gull i U20-klassen i terrengløp. Denne sesongen har hun levert ypperlig og hun satte verdensrekord på 10 000 meter i Hengelo 08.juni. Hun kunne vært gullfavoritt på både 5000 meter og 10 000 meter, men velger bare den sistnevnte øvelsen. Hassan kommer nok med flere løp i beina og en uthvilt Gidey blir da en ørliten favoritt. På det etiopiske laget får hun med seg U20-bronsevinner både på 10 000 meter og i terrenget Tsigie Gebreselama og fjerde kvinne på 5000 meter i Doha for to år siden Tsehay Gemechu. Etiopia har stolte tradisjoner og har tatt fem av åtte OL-gull på milen på kvinnesiden, inkludert de tre siste.
Bahrains Kalkidan Gezahegne kan også nevnes. Hun har senket nasjonsrekorden til 29:50.77 i sitt første løp på milen og hun noterte ingen tider i 2019 og 2020. Hun ble innendørsverdensmester i 2010, tidenes yngste vinner i mesterskapet og har femte- og åttendeplass fra VM på 1500 meter. Hun representerte da Etiopia, som er landet hun ble født og vokste opp i. Det blir spennende å se hva hun får til i Tokyo.
Kenya stiller med Sheila Chelangat, Irine Cheptai og Hellen Obiri. Cheptai ble verdensmester i terrengløp i 2017 og ble nummer syv på milen i VM i London, en tilsvarende plassering bør være mulig her. Chelangat har gode plasseringer fra juniormesterskap og det blir spennende å se henne i aksjon. Obiri er det sterkeste kenyanske kortet og kan nok kjempe om medalje. Hun ønsker nok at det ikke skal gå ned mot verdensrekordfart, men med tanke på at hun har løpt halvmaraton på 1:04:51 i år vil hun nok også takle høy fart. Hun ble nummer fem på 10 000 meter i Doha og jakter første mesterskapsmedalje på øvelsen, hun har tidligere OL-sølv og VM-gull på 5000 meter, VM-gull på 3000 meter innendørs og VM-bronse på 1500 meter.
Eilish McColgan stiller også på milen i Tokyo og hun uttalte til undertegnede på Bislett at målet er å slå morens pers på 30:57.07, noe som trolig vil holde til en hederlig plassering. Konstanze Klosterhalfen har et enormt potensial, men den tyske VM-bronsevinneren på 5000 meter fra Doha har ikke konkurrert siden hun satte tysk rekord 31:01.71 27. februar og formen er da ytterst usikker. Arrangørlandets sterkeste kort er nok Hitomi Niiya.
Finale lørdag 07.08 kl. 12:45
Maraton:
Maraton og kappgang er flyttet til Sapporo grunnet de tøffe forholdene i Tokyo, men også i Sapporo er det ventet å bli høye temperaturer og luftfuktighet, noe som vil kunne påvirke maraton. Maraton i mesterskap byr nærmest alltid på noen overraskelser og det blir spennende å se om det vil skje også her.
Kenya har naturligvis tre medaljekandidater til start. Peres Jepchirchir er en forholdsvis fersk maratonløper, men har en såpass solid pers som 2:17:16. Hun har to VM-titler på halvmaraton og er en gullkandidat. En annen som har pers på 2:17-tallet er Ruth Chepngetich. Hun har vist strålende form denne sesongen med 1:04:02 på halvmaraton, som er verdensrekord i mixløp. Jepchirchir står forøvrig med verdensrekorden i rent kvinneløp med 1:05:16. Chepngetich viste at hun taklet utfordrende forhold da hun ble verdensmester for to år siden og er blant de heteste gullkandidatene. Også den tredje kenyanske kvinnen Brigid Kosgei står oppført med verdensrekord, 2:14:04 i mixfelt på maraton. Hun løp denne tiden i 2019 og har ikke vært i storform denne sesongen, men kvinnen som har vunnet både London og Chicago er nok den største favoritten. Dette er hennes debut i et stort mesterskap og hun har konkurrert lite i år, så det er litt spenning rundt hennes form.
Roza Dereje fra Etiopia må regnes med i medaljekampen med tanke på hennes pers på 2:18:30. De to øvrige etiopiske utvalgte er Birhane Dibaba og Tigist Girma. Dibaba har andreplass i Berlin Marathon, to pallplasser fra Chicago og pers på 2:18:35. Også disse kan ta medalje.
Helalia Johannes fra Namibia er regjerende VM-bronsevinner og kan gjenta den bragden her. Sally Kipyego har OL-sølv på 10 000 meter fra 2012 for Kenya, men representerer USA fra august 2019. Hun har ikke vært i storform hittil i år, men det blir spennende å se hva 35-åringen får til. Hun får med seg Molly Seidel og Aliphine Tuliamuk på laget, de skal nok ikke vært sterk nok til medaljekamp med mindre noe spesielt skjer.
Lonah Chemtai Salpeter er født i Kenya, men representerer Israel og flyttet til landet tilbake i 2008, da som barnehjelp for barna til Kenyas ambassadør. Hun har en så sterk pers som 2:17:45 og ble europamester på 10 000 meter i 2018. Hun brøt både OL i 2016 og VM i 2019, men bør ha muligheter til å løpe inn til Israels første OL-medalje i friidrett. Hun har israelsk rekord på 3000 meter, 5000 meter, 10 000 meter, timesløp, 10 kilometer, 10 miles, halvmaraton og maraton.
Japan er mestvinnende nasjon i maraton for kvinner i OL med to gull, en sølv og en bronse, mens Etiopia også har to gull, i tillegg til en bronse. Hjemlandet skal nok slite med å ta en medalje, men løperne bør være godt vant med forholdene og Mao Ichiyama er den sterkeste japaneren på papiret med 2:20:29 som pers og 2:21:11 som årsbeste. Den 41 år gamle canadieren Malindi Elmore kan nevnes, hun løp inn til canadisk rekord 2:24:50 i fjor. Ugandas Juliet Chekwel kan også nevnes.
Australia stiller med en 44 år gammel OL-debutant i Sinead Diver, som begynte for alvor å løpe etter fylte 30 år. Hun kan ikke regnes med i toppen, men har en fascinerende historie. En annen som kan nevnes, men som ikke vil hevde seg helt i toppen, er tsjekkiske Eva Vrabvoca Nyvltova. 35-åringen tok bronse under EM i Berlin og var tidligere langrennsløper med femteplass på 30 kilometer i OL i 2014 og fire medaljer fra junior-VM, blant annet på stafett i Stryn i 2004.
Finale lørdag 07.08 kl. 00:00
100 meter hekk:
Jasmine Camacho-Quinn banket til med 12.32 i midten av april, som gjør at hun er tidenes syvende raskeste kvinne på distansen. Hun har vist meget god form gjennom hele sesongen og løp på 12.34 for noen uker siden. Hun er helt klart en av de aller heteste gullkandidatene og kan ta sin første internasjonale medalje, hvis hun klarer dette blir hun første kvinne fra Puerto Rico som tar OL-medalje i friidrett.
USAs tre utvalgte er som vanlig medaljekandidater. Kendra Harrison har verdensrekorden med 12.20. Hun ble vraket til lekene for fem år siden og slo tilbake bare noen uker senere med å sette verdensrekord. Denne sesongen var hun best i uttaket med årsbeste 12.47, som gjør at hun er tredje raskest i verden i år. Hun har et global gull fra VM innendørs i 2018, mens hun tok sølv under VM i Doha. Nå kan det fort bli en ny medalje. USA stiller også med to øvrige medaljekandidater i Gabbi Cunningham og Christina Clemons. Førstnevnte har løpt på 12.53 i år og er da syvende raskeste kvinne på korthekken i 2021. Clemons har blitt 31 år og får OL-debuten. Hun har sølv fra VM innendørs og femteplass fra VM i London på 100 meter hekk.
USA har en helt vanvittig bredde på korthekken for kvinner. Hele 27 kvinner hadde klart OL-kravet i slutten av juni i følge Jon Mulkeen. I finalen i Trials løp fire kvinner 12.53 og raskere, rekord i et nasjonalt stevne, mens i mangekampen løp hele fire kvinner under 13.00. Hele 13 av de 22 raskeste i år er fra USA og nummer to og fem Tonea Marshall og Brianna McNeal stiller ikke i Japan.
Tobi Amusan fra Nigeria har løpt på 12.48 i år og kan kjempe om medalje. Hun er nok meget lysten å komme seg opp på podiet etter å ha fjerdeplass fra VM, syvendeplass fra VM innendørs og femteplass fra U20-VM. Jamaica har tre kvinner som kan hevde seg høyt oppe på resultatlisten i Britany Anderson, Yanique Thompson og Megan Tapper. Førstnevnte er bare 20 år gammel, men har allerede løpt på 12-tallet i tre sesonger og denne sesongen er persen senket til 12.58 for kvinnen som vant U18-VM i 2017 og tok sølv i U20-VM året etter. Tapper perset til 12.61 i VM i Doha, mens U18-verdensmester fra 2013 Thompson har pers på 12.69 fra 2017.
Søstrene Tiffany Porter og Cindy Sember er født i Michigan i USA med etternavn Ofili og hadde en mor fra Storbritannia og far fra Nigeria, de hadde da både britisk og amerikansk pass. Begge representerer nå Storbritannia og kan på en god dag kjempe om medalje med tanke på at de har løpt på 13.62 og 12.53 i år.
33 år gamle Porter representerte USA i junioralder og tok bronse i U20-VM i 2006. Hun byttet etterhvert nasjonalitet til Storbritannia og har sanket en del medaljer med bronse fra VM i 2013, sølv og to bronse fra VM innendørs, gull og bronse fra EM og sølv og bronse fra EM innendørs. Hun har hatt noen litt tynge sesonger, men virker nå å være bedre enn på en stund og har rutinen til å løfte seg her. Sember er syv år yngre enn Porter og valgte i 2015 å løpe for Storbritannia. Hun har perset til 12.53 denne sesongen og innendørseuropamesteren fra mars har en fjerdeplass å forsvare fra Rio.
Devynne Charlton fra Bahamas bør også nevnes, det samme med Elvira Herman fra Hviterussland. 24-åringen er europamester, U20-verdensmester og har perset til 12.62 i år, også Andrea Vargas fra Costa Rica bør nevnes.
Forsøk lørdag 31.07 kl. 03:45
Semifinale søndag 01.08 kl. 12:45
Finale mandag 02.08 kl. 04:50
400 meter hekk:
To norske kvinner stiller på 400 meter hekk, en øvelse som har historisk høyt nivå og der det er gode muligheter for at det kreves verdensrekord for å bli olympisk mester. Sist Norge hadde to kvinner i samme øvelse i OL var under maraton i Seoul i 1988 og det har bare skjedd fire ganger tidligere i OLs historie at to norske kvinner stiller i samme friidrettsøvelse.
Amalie Iuel gjør sin andre OL-opptreden på 400 meter hekk. Det var en liten «kamp» for å få Iuel til å bli norsk statsborger, heldigvis ble dette ordnet like før U23-EM i 2015. Hun er født i Danmark, men bodde mesteparten av barndommen i Norge før hun har bodd i mange land og prøvd friidrett i flere ulike land. Hun var visstnok meget nære å gi opp norsk statsborgerskap, men heldigvis gikk det i orden.
Iuel har hatt en allsidig bakgrunn og har faktisk norsk innendørsrekord i femkamp. Hun har solide perser som 1.84 i høyde og 6.04 i lengde. Hun begynte etterhvert å løpe 400 meter hekk og ble nummer fem i U23-EM for seks år siden. Det året løp hun persen ned til 55.92. Hun flyttet til USA for å studere på USC og hadde fin fremgang der. I 2015 fikk hun sin VM-debut, men røk ut i forsøket der. Året etter markerte hun seg med å bli nummer seks under EM og hun fikk sin OL-debut i Rio. Hun røk ut i forsøket, men fikk med seg verdifull erfaring og den sesongen senket hun persen til 55.79. Hennes andre opptreden i VM kom i London og også der røk hun ut i forsøket. Hun hadde fortsatt fremgangen også den sesongen med pers 55.38 i starten av april. Denne sesongen satte hun også det som er norsk rekord på 400 meter med 51.81.
Etter endte studier i USA kom hun seg tilbake til Norge. Det var et knalltøft treningsregime på USC og hun slet med flere småskader. Hun gikk inn i Team Alnes og begynte å tilpasse seg nye treningsmetoder. Fremgangen fortsatte med å forbedre persen til 55.26 i 2018 og som følge av solid tid gikk hun rett inn i semifinale under EM i Berlin. Hun ble totalt nummer elleve der og sikret seg da en solid plassering.
Under VM i Doha ga treningen virkelig avkastning med 54.72 og norsk rekord i forsøket, før hun røk ut i semifinalen. Hun viste da at hun hadde tatt nok et steg opp mot verdenstoppen. I fjor ble den første sesongen siden 2013 at hun ikke forbedret sin personlige rekord, men hun løp absolutt solid med 55.27. Denne sesongen løp hun et løp innendørs, 37.51 på 300 meter og satte da norsk bestenotering på øvelsen. Utendørs har hun gjort to løp i år, hun åpnet med 56.62 under vindfulle forhold på Bislett under Boysen Memorial i midten av juni. Under Bislett Games viste hun at formen helt klart er stigende med 55.04, da hun ble nummer fire. Denne tiden er hennes tredje beste noensinne, bare de to løpene i VM i Doha er bedre av en norsk kvinne noensinne.
Iuels årsbeste er 19. beste i verden i år og hun har 16. beste årsbeste av deltakerne i Tokyo. En semifinaleplass bør da være et naturlig mål, men med tanke på nivåhevingen øvelsen har fått de siste årene må hun nok senke den norske rekorden med flere tideler om det skal bli finale.
Line Kloster kvalifiserte seg til mesterskapet gjennom ranking og 30-åringen får meget gledelig OL-debuten i Tokyo. Kloster har jobbet seg sakte, men sikkert opp mot Europa-toppen og skal nå få kjempe mot klodens aller sterkeste utøvere. Kloster fikk sin internasjonale debut under U23-EM i 2011 da hun løp 400 meter. Vidar-løperen, som representerte Asker i sine yngre år, løp flatt ganske lenge i karrieren. Hun markerte seg med å være sterk på 400 meter spesielt innendørs og satte norsk innendørsrekord i 2012. Året etter løftet hun seg ytterligere med 52.78 på distansen da hun løp semifinale i EM innendørs i Gøteborg. Hun står fortsatt med dette som innendørspers og det var norsk innendørsrekord frem til 2016, da Amalie Iuel slettet den.
Det året kom hun seg også ned på 52-tallet utendørs, da hun løp på 52.78 på Bislett, som gjør at hun var nest best i Norge gjennom alle tider på distansen. EM-debuten kom på 400 meter i Zürich i 2014, da hun røk ut i forsøket. Hun fikk seg sin andre EM-deltakelse i 2016, da hun var med på stafettlaget som løp gjeldende norsk rekord 3:31.73. Hun viste bra fart på 200 meter i 2016 med 23.40. I 2018 satte hun også norsk rekord på 200 meter med 23.21, en tid som fortsatt står som rekord.
Først i 2017 begynte hun å satse på 400 meter hekk, da hadde hun ikke løpt distansen siden 2009. Hun viste seg tidlig som sterk på distansen med 56.18 som pers den sesongen. Fokuset ble dreid mot langhekken og i 2018 forbedret hun persen til sterke 55.49, en tid som fortsatt er pers. Hun fikk delta i sitt tredje EM i Berlin og det første på langhekken der hun fikk direkte semifinaleplass. Hun kom seg ikke til finale, men endte på en fin tiendeplass. 2019 ble en litt tyngre sesong, mens 2020 åpnet solid i mars med fine tider i Sør-Afrika, blant annet 52.43 på 400 meter, som gjør at hun er nummer to i Norge gjennom alle tider. Hun løp bra også på langhekken i den vanskelige pandemisesongen og ble stående med 55.62 som årsbeste.
Denne sesongen har hun gjort flere fine løp med 55.58 som årsbeste på hekken og også et løp på 55.61. Persen er absolutt klar for å bli slått og det kan skje i Tokyo. Hun måtte stå over Bislett Games grunnet sykdom, forhåpentligvis satt ikke sykdommen lenge i. Hun løp flere løp for å kvalifisere seg til lekene, vi får håpe hun ikke brant alt for mye av kruttet for å kvalifisere seg til lekene, da er en tid godt ned mot 54-tallet mulig for en som viser at det lønner seg å jobbe målrettet og tålmodig.
Nivået er skyhøyt på øvelsen og ledet an av et par amerikanere er det ikke unaturlig å tenke at det må settes verdensrekord for å kunne stå øverst på pallen etter finalen onsdag. Sydney McLaughlin er en av de fremste amerikanske utøverne i lekene på tross av sin unge alder. Hun er født i 1999 og deltok under OL i Rio, da ble hun den yngste utøveren som kom seg med i den amerikanske friidrettstroppen til OL siden mesterskapet som ble boikottet i 1980. McLaughlin røk ut i semifinalen i Rio, men det skal skje noe helt spesielt om det samme skjer nå. U18-verdensmesteren fra 2015 tok sølv under VM i Doha da hun perset til 52.23. Denne sesongen løp hun korthekken på sterke 12.65 i starten av mai og i starten av juni løp hun sitt første løp på 400 meter hekk siden VM i Doha. Hun løp da inn til sterke 52.83, sørget for å være den med flest løp under 53 sekunder på distansen og dette var tidenes raskeste sesongdebut på øvelsen.
McLaughlin fortsatte strålende og forbedret verdensrekorden til 51.90 under US Trials og hun har da verdensrekorden i U18- og U20-klassen, i tillegg til seniorklassen. Med den styrken hun har vist i år blir det overraskende om hun ikke tar gullet.
Dalilah Muhammad er regjerende verdensmester og satte verdensrekord med 52.16 da hun vant i Doha. 31-åringen har vært en strålende langhekkløper i en årrekke og løp på 53.83 i 2013, mens hun i 2016 forbedret persen til 52.88. Hun løp relativt få løp i 2020 og denne sesongen åpnet hun tregt med 55.01 og 54.50 i sine to første løp. Hun står nå med 52.42 i år, som hun løp under det amerikanske uttaket. Muhammad er regjerende olympisk mester og har to VM-sølv, i tillegg til gullet i Doha, der hun også var på vinnerlaget på 4×400 meter. Hun har også en VM-tittel i U18-klassen fra 2007 hjemme i premieskapet. USAs tredje utøver er Anna Cockrell, som perset til 53.70 tidligere i år og tok gull både på 400 meter hekk og 4×400 meter under U20-VM i 2016. Langhekken for kvinner kom først på OL-programmet i 1984 og det er bare Deon Hemmings som har to medaljer, slik at Muhammad kan bli historisk som første kvinne med to OL-gull på 400 meter hekk.
Femke Bol er et av de største europeiske stjerneskuddene de siste årene. Hun vant U20-EM på langhekken i Borås for to år siden. Denne sesongen satte hun hele fem nederlandske rekorder på 400 meter innendørs og satte nasjonsrekord utendørs med 50.56 i slutten av mai. Sammen med å være med å rekordlagene på 4×400 meter innendørs og 4×400 meter miks hadde hun satt hele åtte nederlandske rekorder da vi gikk inn i juni måned. Hun fortsette med å sette nederlandske rekorder i juni med å vinne Diamond League Firenze med 53.44 på 400 meter hekk, som også var europeisk U23-rekord. En ny nederlandsk rekord kom under ETCH i Romania i midten av juni med 50.37. Den ellevte kom under Bislett Games, da hun vant langhekken på 53.33. I Stockholm tre dager etter Bislett smalt hun til med elleville 52.37. Nok en nederlandsk rekord og nummer fire i verden gjennom alle tider, tre hundredeler bak europarekorden. Hun har også vist form etter dette, men spørsmålet er hvor mye krutt hun har igjen i beina etter en intensiv konkurransesesong der hun har notert 12 tider utendørs i år. Hun må uansett regnes som klar medaljekandidat etter å ha verdens nest beste tid i år.
Ronda Whyte og Janieve Russell er Jamaicas største håp på langhekken. De har løpt på henholdsvis 54.33 og 53.68 i år. Sistnevnte ble nummer syv under OL for fem år siden og U20-verdensmesteren fra 2012 jakter sin første globale mesterskapsmedalje på seniornivå. Panama har en medaljeoutsider i Gianna Woodruff, som har forbedret nasjonsrekorden til 54.70 i år.
Anna Ryzhykova fra Ukraina bør også nevnes etter en meget sterk sesong. Hennes pers før sesongen på 54.35 ble satt under EM i Helsinki i 2012 og 31-åringen har en OL-medalje i samlingen, hun var med på bronselaget på 4×400 meter i 2012. Hun løp persen ned til 54.15 på Bislett før hun smalt til med ukrainsk rekord 52.96 i Stockholm og har fjerde beste årsbeste av deltakerne i Tokyo. Hennes landsvennine Viktoriya Tkachuk kan også nevnes etter 54.02 i år det samme med 21 år gamle Emma Zapletalova fra Slovakia, som perset til 54.28 da hun vant U23-EM nylig.
De to veteranene Zuzana Hejnova fra Tsjekkia og Sara Slott Petersen fra Danmark har fine CV-er, men har ikke vært i form i år og det er lite trolig at de skal markere seg helt i toppen. Petersen er regjerende sølvvinner og har også EM-gull og fjerdeplass fra VM, men det er to år siden hun sist løp under 55 sekunder. Hejnova har ikke notert tider på noen distanser i år, 34-åringen har rekken 7, 3 og 4 i de siste olympiske lekene på langhekk og er også dobbelt verdensmester på øvelsen.
Forsøk lørdag 31.07 kl. 02:00
Semifinale mandag 02.08 kl. 13:35
Finale onsdag 04.08 kl. 04:30
3000 meter hinder:
Beatrice Chepkoech er verdensrekordholder på øvelsen med råsterke 8:44.32 og må naturligvis regnes med. Hun jakter Kenyas første OL-gull på kvinnesiden på hinder og Chepkoech viste form på gateløp i februar og har verdensrekorden på 5 kilometer med 14:43, en tid som har blitt slått av andre, men de har ikke fått ratifisert tidene sine. Chepkoech endte på en fjerdeplass i Rio, ble verdensmester for to år siden og er nok meget lysten på nok et gull. Hun har ikke levert veldig overbevisende på hinder i år, men viste formstigning med 9:04.94 i Monaco og femte beste tid i verden i år.
Norah Jeruto har årsbeste i verden med 9:00.67, men har ikke plass på det kenyanske laget. De to andre på laget er Purity Kirui og Hyvin Kiyeng. Sistnevnte har en pers på 9:00.01, og har også løpt på 9:00.12. 29-åringen har prestert sterkt i mesterskap tidligere med sølv fra Rio og gull og bronse fra VM. Kiyeng viste form for noen uker siden med 9:04.34 og er en av de heteste gullkandidatene. Kirui må nok forbedre persen om hun skal ta medalje, hun ble U20-verdensmester i 2010.
Mekides Abebe har forbedret den etiopiske rekorden på hinder til 9:02.52 i år. Hun er bare 20 år gammel og den afrikanske U20-mesteren fra 2017 må regnes med når hun har den nest beste tiden i verden i år. Hennes landsvenninne Lomi Muleta kan også nevnes.
USAs håp er Emma Coburn, som har løpt på 9:08.22 i år. Hennes pers er fra hun tok sølv under VM i Doha på 9:02.35, mens hun ble verdensmester i London. Coburn har medalje fra de tre siste globale mesterskapene på øvelsen, hun tok bronse under OL i Rio. Hun viste fin form i slutten av juni med å vinne det amerikanske uttaksløpet med mesterskapsrekord 9:09.41. Hun var også i strålende form i Monaco og hadde muligheter til å løpe på 8-tallet for første gang i karrieren, men falt på siste vannhinder. Coburn er en av de aller største favorittene i Tokyo. Courtney Frerichs ble toer i det amerikanske uttaksløpet og løp da inn til årsbeste på 9:11.79, som er åttende best i verden i år. Frerichs overrasket stort da hun tok sølv under VM i 2017 da hun perset med over 15 sekunder. Hun har prestert bra i årene etter med pers 9:00.85 i 2018 og sjetteplass i VM for to år siden.
Tyske Gesa-Felicitas Krause pleier å heve seg til mesterskap, til Jonas Lurås Hammers store glede, og kvinnen med to VM-bronsemedaljer og to EM-gull kan ta medalje etter sjette- og syvendeplass de to siste olympiske lekene. Hun har årsbeste på 9:09.13 og kan fort være med i medaljekampen.
Bahrains Winfred Mutile Yavi må nevnes etter å ha perset til 9:02.64 i år. Hun fyller ikke 22 år før på nyttårsaften, men har allerede fjerde- og åttendeplass fra VM. Det er ikke utenkelig at hun tar OL-medalje her. Slovenia har en utøver som har forbedret persen til 9:16.82 i år i Marusa Mismas-Zrimsek. Peruth Chemutai, som ble nummer fem i VM i Doha, fra Uganda kan også nevnes.
Forsøk søndag 01.08 kl. 02:40
Finale onsdag 04.08 kl. 13:00
Høyde:
Marya Lasitskene er russer, men får delta i mesterskapet. Hun har vært den beste kvinnelige høydehopperen i verden i flere år, men får knalltøff kamp fra blant annet noen ukrainere. Lasitskene har hoppet over 2 meter hvert år siden 2014 og hennes pers på 2.06 gjør at hun er på en delt femteplass i verden gjennom alle tider og hun er nummer syv innendørs gjennom alle tider med 2.05. Hun har vunnet de tre siste verdensmesterskapene og har også to VM-titler innendørs. I tillegg inneholder premieskapet bronse fra U20-VM, sølv fra U18-VM, gull og sølv fra EM, to gull fra EM innendørs og gull fra U20-VM.
28-åringen drømmer nok om OL og gull nærmest hver natt. Hun fikk ikke delta under lekene i Rio som følge av sanksjonene mot Russland. Hun innledet en strålende seiersrekke sommeren 2016 og var ubeseiret i 45 konkurranser før det stoppet 13. juli 2018. Denne sesongen har det buttet litt for kvinnen som er født helt sørvest i Russland, men hun viste form i finske Joensuu nylig med 2.00 og viser at hun skal bli hard å slå. Hun var ikke like sterk i Lapinlahti for en drøy uke siden, men er såpass rutinert at hun nok vet hvordan hun skal være i toppslag i Tokyo.
Yaroslava Mahuchikh har enda ikke fylt 20 år, men har en bunnsolid CV. Allerede som 16-åring i 2017 hoppet hun 1.92 og ble det året U18-verdensmester. Året etter vant hun U18-EM og forbedret persen til 1.95. Under innendørssesongen i 2019 viste hun at hun hadde tatt ytterligere steg med 1.99 og hun ble tidenes yngste Diamond League-vinner i Doha. Hun trives tydeligvis meget bra i Doha og tok VM-sølv med pers 2.04 samme året. Hun hoppet 2.00 i fjor og ble europamester innendørs i vinter. Hennes årsbeste er på sterke 2.03 fra Stockholm og hun får favorittstempelet. Mahuchikh har allerede sikret seg edelt metall i sommer, hun vant U23-EM i Tallinn med mesterskapsrekord 2.00. Hun gjorde fire hopp iden konkurransen og hadde ikke et eneste riv, noe som viser at formen virkelig er på gang.
Yulia Levchenko har ikke vært i storform denne sesongen og står med 1.94 som årsbeste. Ukraineren må uansett regnes med med tanke på hennes meritter. 23-åringen hadde årsbeste i verden i fjor med 2.00 og har vært over to meter også i 2017 med 2.02 og i 2019 med 2.02. Hun har en fyldig CV med sølv fra VM i London, bronse fra U20-VM, sølv og bronse fra EM innendørs og to gull fra U23-EM. En annen ukrainer som kan kjempe om medalje er Iryna Gerashchenko. Hun har årsbeste på 1.96, som er niende beste i verden i år og hennes to år gamle pers lyder på 1.99. Gerashchenko har sølv fra EM innendørs, fra U18-VM, fra U23-EM og bronse fra U20-EM. Hun har ikke lyktes helt i globale mesterskap utendørs og er nok lysten på å klare det nå.
Vashti Cunningham er USAs største håp i høyde. Hun tok et overraskende gull i VM innendørs som 18-åring i 2016 og har tatt medalje i de to siste globale mesterskapene med bronse i Doha og sølv i VM innendørs 2018. Kvinnen som er datteren til tidligere NFL-quarterback Randall har perset til 2.02 utendørs og 2.00 innendørs i år. Hun har da nest beste årsbeste og med det bør det absolutt være mulighet til å ta medalje. Hennes lagvenninne Rachel McCoy kan også nevnes.
Nicola McDermott satte oseanisk rekord med 2.00 tidligere i år og jakter nå en global mesterskapsfinale. Hun viste storform i Stockholm for noen uker siden med å forbedre rekorden til 2.01. Hun er da tredje best i verden i år og kan fort havne på podiet. Nadezhda Dubovitskaya fra Kazakhstan imponerte stort på hjemmebane i Almaty for en drøy måned siden da hun kom seg over 2.00. Hennes landsvenninne, 20 år gamle Kristina Ovchinnikova, kan også nevnes etter å ha perset til 1.96 i samme stevnet på Central Stadium i landets største by. Dubotvitskaya sin tidligere pers var 1.88 fra 2019, da hun tok sølv i asiamesterskapet og det blir spennende å se formen her. Ovchinnikova har perset med intet mindre enn 16 centimeter i år.
Fem kvinner har hoppet over 1.98 denne sesongen og det er da mange som kan være med i medaljekampen om noen av de største favorittene feiler med tanke på at hele 13 kvinner har årsbeste på 1.96 og 1.97.
Uzbekistan har to kvinner som kan kjempe om medalje i Svetlana Radzivil og Safina Sadullayeva. Førstnevnte er 34 år gammel, har pers på 1.97 og ble nummer seks under OL i London. Sadullayeva er «den nye vinen» i uzbetisk høyde med sine 23 år og hun har forbedret persen fra 1.90 til 1.96 i år.
Britiske Morgan Lake kan nevnes. Hun er U20-verdens og -europamester i øvelsen og ble nummer seks på hjemmebane i London i 2017. Lake var også en meget solid mangekjemper og i 2014 ble hun også U20-verdensmester i syvkamp, mens hun ble nummer seks i femkamp i VM innendørs allerede noen måneder før hun fylte 19 år. Hennes pers er på 1.97 fra 2018, mens årsbeste er 1.96.
Polen har en veteran som kan kjempe om medalje i Kamila Licwinko. Hun har fylt 35 år, har en pers på 1.99 fra 2013, ble innendørsverdensmester i 2014 og har tredje-, fjerde-, femte- og sjetteplass fra VM utendørs. Hviterussiske Karyna Demidik, som har gull fra U20-VM i 2018 og ble nummer seks i VM i Doha, har potensiale til å kjempe om medalje på en toppdag, det samme med italienske Elena Vallortigara, som satte årsbeste 11. juli er i stigende form og har bronse fra U20- og U18-VM. Salome Lang har forbedret den sveitsiske rekorden til 1.97 i år og den svenske 21-åringen Maja Nilsson, som har medalje fra U23-, U20- og U18-EM, blir spennende å følge.
Kvalifisering torsdag 05.08 kl. 02:10
Finale lørdag 07.08 kl. 12:35
Stav:
Lene Retzius har fått plass i stav. Utøveren som representerer BUL har hoppet 4.50 i år og kvalifiserte seg til lekene på ranking. Hun lå som nummer 33 på rankingen da fristen gikk ut og så ut som at hun da akkurat ikke var blant de 32 som fikk OL-plass, men da en utøver trakk seg ble det plass for Retzius. Retzius er den norske kvinnen som har hoppet høyest i stav både innen- og utendørs. Hun har den norske rekorden med 4.51 fra European Athletics Team Championships i Sandnes i 2019, konkurransen ble hoppet innendørs. Utendørs har hun som nevnt 4.50, som hun også hoppet under Clean Air Games i 2018.
Retzius har lenge vært et stort talent og markerte seg i de aldersbestemte klassene. Hun har aldersrekorden i stav i J15 og J18. Hun fikk den globale mesterskapsedebuten for Norge i 2013 under U18-VM i Donetsk. Hun kom seg der til finalen og ble nummer åtte. Året etter kom Retzius seg over fire meter for første gang i karrieren og hun deltok i U20-VM. I 2015 var det klart for U20-EM og nok en finale for kvinnen som opprinnelig representerte Moelven og hun ble nummer ti i Eskilstuna. Det ble en ny EM-finale i 2017 da hun ble nummer seks i U23-EM.
Debuten i seniormesterskap kom i EM i Berlin i 2018, der hun røk ut i kvalifiseringen. Retzius flyttet etterhvert til Sveits for å bo og trene. Hun fikk uttelling for det i 2019 da hun fikk VM-debuten i Doha. Hun røk der ut i kvalifiseringen, men fikk med seg god erfaring. Denne sesongen har kvinnen som har vunnet fem NM-gull i øvelsen utendørs og tre innendørs vist en fin stabilitet. Hennes svakeste resultat er riktignok 4.15, men det var under ETCH der det er en teit regel med maks fire riv totalt. Hun har ikke hoppet høyere utendørs siden 2018 enn det hun har gjort i år. Det kan ikke forventes at hun kommer seg til finalen, men det er ikke utenkelig om hun klarer å flytte den norske rekorden. Hun blir den første norske kvinnen til å delta i stav i OL.
Katie Nageotte har perset til 4.95 denne sesongen, som gjør at hun har hoppet høyest i verden i år. 30-åringen får med det et lite favorittstempel. Nageotte har hatt fin fremgang og perset hvert år siden 2013 og det var først det året hun fylte 22 at hun hoppet over fire meter utendørs for første gang. Hun får her sin OL-debut og er på jakt etter sin første internasjonale medalje, hun har en femteplass fra VM innendørs og syvendeplass fra VM utendørs. Hun hoppet 4.95 under US Trials og viste at formen er solid også for noen uker siden med 4.90 i Monaco.
Sandi Morris kan nesten kalles en veteran, men hun har bare nylig fylt 29 år. Hun har en så sterk pers som 5.00 fra 2016, som er amerikansk rekord og hun er nummer to i verden gjennom alle tider. Morris ble innendørsverdensmester i 2018, men utendørs har hun til gode å ta sin første gullmedalje internasjonalt. Hun er regjerende sølvvinner både fra OL og VM, mens hun også tok VM-sølv i 2017. Denne sesongen står Morris med 4.84 som årsbeste og hun må regnes med. Hun vant forøvrig siste DL-stevne før lekene.
Katerina Stefanidi fra Hellas er også en kvinne som må nevnes. Hun har gresk rekord med 4.91 fra 2017 og står med 4.80 som årsbeste. Hun er en mesterskapsutøver av rang og har et gull å forsvare fra Rio. Hun ble verdensmester i 2017, tok bronse i Doha, har to bronsemedaljer fra VM innendørs, tok bronse i U20-VM i 2008, ble U18-verdensmester i 2005 og har vunnet de to siste europamesterskapene.
Anzhelika Sidorova fra Russland har fått godkjennelse til å delta i Tokyo som nøytral utøver. Hun har hoppet pene 4.91 denne sesongen, som gjør at hun er nest best i verden i 2021. Hun fylte nylig 30 år og persen er fra hun ble verdensmester i Doha. Hun viste at formen var solid i Monaco med andreplass på 4.80 og er en av de største favorittene. Australia har flere lovende stavhoppere, ledet an av Nina Kennedy, som satte australsk rekord i stav med 4.82 tidligere i år og hun jakter sin første globale medalje etter åttendeplass fra VM innendørs og fjerdeplass fra U20-VM.
Holly Bradshaw er Storbritannias håp i stav. Hun er stabil på gode høyder og siden 2011 har hun hatt årsbeste over 4.70 hvert år. Denne sesongen har hun forbedret den britiske rekorden til 4.90 og vist bra stabilitet. Hun har sikret seg godt med medaljer fra EM, bronse utendørs, gull, sølv og bronse innendørs og gull fra U23-EM. Hun er stadig i finaler utendørs og har femte- og sjetteplass i de to siste olympiske lekene, og fjerde-, sjette- og syvendeplass fra de siste verdensmesterskapene.
Ellers kan nummer to og tre fra vinterens EM innendørs Tina Sutej fra Slovenia og Iryna Zhuk fra Hviterussland nevnes. Sverige har en medaljeoutsider i Angelica Bengtsson, som har pers på 4.80 og to gull fra U20-VM, gull fra U18-VM, bronse fra EM, to bronse fra EM innendørs og gull fra U23-EM, U20-EM og EYOF. Et par veteraner som stiller er Nikoleta Kyriakopoulou fra Hellas og sølvvinner fra 2012 Yarisley Silva fra Cuba.
Kvalifisering mandag 02.08 kl. 12:20
Finale torsdag 05.08 kl. 12:20
Lengde:
Hele fem av utøverne som stiller i Tokyo har hoppet syv meter i år, slik at det skal være lov å håpe på lange sprang i lekene.
Ese Brume hoppet strålende 7.17 i slutten av mai under Chula Vista Festival. I samme stevne var også Brittney Reese og Chantel Malone over syv meter med 7.10 og 7.07. De tre blir naturligvis klare medaljekandidater. Brume er fra Nigeria og har prestert bra i mesterskap tidligere med femteplass i Rio og tredjeplass under VM i Doha. Hun har ikke vært i samme form siden superhoppet og har ikke hoppet lengre enn 6.64 og 6.78 i sine to siste konkurranser. Toppnivået er da bra nok til gull, men det spørs om hun er i den formen i Tokyo.
34 år gamle Reese er en virkelig medaljegrossist med hele fire VM-titler i lengde, gull og sølv fra OL og tre VM-titler innendørs. Hun har en pers på 7.31 fra 2016, som gjør at hun er nummer ni i verden gjennom alle tider. Hun holder koken oppe og det er ikke overraskende om hun sikrer seg nok en medalje i Tokyo. Reese har hoppet over syv meter utendørs hele åtte år siden 2009, de øvrige årene, med unntak av fjoråret, har hun hoppet over 6.85. Reese har nå kvalifisert seg til elleve strake globale mesterskap utendørs. Vinner hun her blir hun, sammen med Heike Drechsler, eneste kvinne med to OL-gull i lengde. Reese har ikke konkurrert siden Trials og har vært forbilledlig ærlig om de nye final 3-reglene i Diamond League. Reese har en årsbeste på 7.13 fra US Trials, som er tredje best i verden denne sesongen.
Chantel Malone har virkelig hevet nivået de siste årene og kvinnen som representerer de Britiske Jomfruøyene jakter sin første globale medalje etter å ha blitt nummer fire i U20-VM i 2010 og nummer syv under VM i London. Malone var forøvrig en sterk 400 meter-løper tidligere og i nevnte U20-VM i Montcon ble hun nummer syv på den distansen. Malone har ikke vært i form til over syv meter de siste konkurransene, så det blir spennende å se formen hennes her.
Tara Davis fra USA er bare 22 år gammel, men har hoppet råsterke 7.14 i år, som gjør at hun er nummer to i verden i denne sesongen. Det hoppet var det lengste siden VM-finalen i 2019. Hun ble U18-verdensmester i 2015 og tok bronse i U20-VM i 2018, men har slitt litt etter det. College-utøveren har vist bra stabilitet i år, så får vi håpe at hun fortsatt har noe krutt igjen etter å ha hatt en lang sesong. Hun er forøvrig også god på 100 meter hekk der hun har perset til 12.75 i år og løpt på 12.61 i medvind 2.6. Den siste utøveren på det amerikanske laget er Quanesha Burks. Også hun må regnes med i medaljekampen med tanke på at hun har perset til 6.96 i år.
Malaika Mihambo fra Tyskland må regnes blant de største favorittene. Denne sesongen har hun ikke fått helt klaff og står med 6.92 som årsbeste. Hun har de to årene forut for 2021 hoppet 7.30 og 7.03, slik at potensialet er stort. Persen på 7.30 ble satt under VM i Doha da hun ble verdensmester, hun er også regjerende europamester. Mihambo ble nummer fire i Rio og har nok siktet seg inn mot pallen nå. i motsetning til flere av de øvrige lengdehopperne kan det synes som at hun kommer inn i mesterskapet på en stigende formkurve.
Mangekjemper Tyra Gittens har forbedret persen i lengde fra 6.53 til 6.96 i år og er med det medaljekandidat. Kvinnen fra Trinidad og Tobago har satt nasjonsrekord både i lengde, høyde med 1.95 og syvkamp med 6418 poeng denne sesongen. Gittens kom seg ikke til OL i syvkamp på tross av at hun er nummer syv i verden i år, hun var da mildt sagt ikke fornøyd med rankingsystemet.
Australske Brooke Stratton kan nevnes, det samme med regjerende bronsevinner Ivana Spanovic fra Serbia. Storbritannias største håp er EM-sølvvinner Lorraine Ugen og Jazmin Sawyers, som har to femteplasser fra VM. Begge har hoppet bra i år med 6.94 og 6.90. Ukrainske Maryna Bekh-Romanchuk må også nevnes.
Darya Klishina har fylt 30 år og persen hennes på 7.05 er hele ti år gammel. Russeren som har VM-sølv fra 2017, gull fra U18-VM, bronse fra EM, to gull fra EM innendørs og gull fra U23- og U20-EM, viste form i mars med 7.01 og 7.05 i litt mye medvind. Siden det har hun bare hoppet en konkurranse med 6.79 09.juli og det blir spennende å se formen her.
Svenske Khaddi Sagnia må nok forbedre årsbeste på 6.72 kraftig om det skal bli medalje, men viste med persen 6.92 i fjor at potensialet er stort. Darya Reznichenko har hatt fantastisk fremgang i år, hun hoppet uzbetisk rekord 6.85 på undertegnedes bursdag 28.juni. Før sesongen var persen på 6.60 fra 2012 og hun hadde ikke registrert resultat siden 2015.
Kvalifisering søndag 01.08 kl. 02:50
Finale tirsdag 03.08 kl. 03:50
Tresteg:
Yulimar Rojas fra Venezuela blir klar favoritt i tresteg. Allerede 22.mai hoppet hun 15.43 og var bare syv centimeter bak verdensrekorden, en verdensrekord hun har innendørs med nettopp 15.43 fra Madrid i 2020. Rojas er hele 1.92 høy og trenes av legenden Ivan Pedroso. Hun fokuserte tidlig i karrieren på høyde og ble sør-amerikansk juniormester i øvelsen i 2011. Hun markerte seg for alvor på seniornivå i 2016 da hun hoppet 15.02 i tresteg, fikk med seg OL-sølv og ble verdensmester innendørs. Etter det har det blitt ytterligere tre VM-titler, to utendørs og en innendørs.
Nå bør hun absolutt ha mulighet til å bli olympisk mester og det kan bli verdensrekord. Mesterskapsrekorden er forøvrig på 15.39 og den satte Francoise Mbango Etone i 2008. Venezuela har to OL-gull, et i boksing og et i fekting, mens Rojas er en av to fra landet som har OL-medalje i friidrett, Arnoldo Devonish tok bronse i tresteg i Helsinki i 1952. Rojas har flydd langt i det siste, men slitt litt med å unngå overtramp. Får hun orden på det blir det nok verdensrekord i Tokyo. Rojas har hele 45 centimeter ned til nummer to på årsbestelisten.
Shanieka Ricketts har naturligvis havnet i skyggen av Rojas i år, men har prestert solid. Kvinnen fra Jamaica har forbedret sin personlige rekord til 14.98 og hvis hun gjentar et slikt hopp i Tokyo kan hun gjøre som under VM i Doha, bli sølvvinner. Hun viste fin form i Monaco med seier og 14.75. Generelt har nivået vært bra i tresteg for kvinner i 2021 og hele pallen kan komme seg over 15 meter med fullklaff. Tresteg for kvinner kom forøvrig ikke på OL-programmet før i 1996. Hennes lagvenninne Kimberly Williams kan også nevnes. 32-åringen har perset til 14.69 i år og jakter en global medalje utendørs etter sjette- og syvendeplass i OL og to fjerdeplasser og en femteplass fra VM.
Ytterligere to kvinner har hoppet over 14.90 i år og det er 1996-modellene Liadagmis Povea fra Cuba og Keturah Orji fra USA, med henholdsvis 14.93 og amerikansk rekord 14.92, som gjør at de er nummer tre og fire i verden i år. Povea har sølv fra U20-VM i 2014 og satte sin årsbeste allerede 22. mai. Hun har vist litt varierende form etter det og hennes siste konkurranse var 14.70 for en snau måned siden. Orji tok sølv og bronse i henholdsvis lengde og tresteg under U18-VM i 2013 og har også markert seg i seniormesterskap med fjerdeplass fra Rio, syvendeplass fra VM i Doha og fjerde- og femteplass fra VM innendørs. USA har faktisk aldri tatt OL-medalje i tresteg på kvinnesiden.
Ana Peleteiro har perset til 14.61 denne sesongen. Spanjolen tok VM-bronse innendørs i 2018 og har gull fra U20-VM. Hun kan absolutt være høyt oppe på resultatlisten. Nubia Soares har hoppet 14.68 i år og bare vært centimeteren bak egen brasiliansk rekord. 2016-europamester Patricia Mamona fra Portugal bør også nevnes.
Finske Senni Salminen smalt til med 14.51 hjemme i Turku i juni. Dette var finsk rekord og hun perset med hele 47 centimeter i løpet av konkurransen. Hun har etter dette forbedret rekorden til 14.63 og er nummer åtte i verden i år. Finland har to sterke tresteghoppere. Kristiina Mäkelä har perset til 14.41 i år og hun har hele fire topp 8-plasseringer i EM innendørs i tresteg. Thea LaFond er ute etter å ta Dominicas første OL-medalje uansett idrett. 27-åringen har nasjonsrekorden på 100 meter hekk, høyde, lengde og tresteg utendørs og persen i tresteg er 14.38, mens hun har hoppet 14.35 i år og må nok perse en god del for å ta medalje.
Den colombiske veteranen Caterine Ibarguen, som har fylt 37 år, står på startlisten. Hun har en ellevill CV med pers på 15.31 i tresteg, 6.93 i lengde og 1.93 i høyde. I premieskapet har hun gull og sølv fra OL, to gull, sølv og to bronsemedaljer fra VM og hele 15 medaljer fra Sør-amerikanske mesterskapet. Denne sesongen er persen 13.86 og hun er bare nummer 57 i verden i år, hun må nok forbedre seg med en meter om det skal bli medalje.
Kvalifisering fredag 30.07 kl. 12:05
Finale søndag 01.08 kl. 13:20
Kule:
Valerie Adams fra New Zealand støtte 19.65 allerede i februar og viste da at hun var på vei mot OL-formen, da det var hennes lengste støt siden august 2016, den måneden hun tok sølv under mesterskapet i Rio. Adams støtte over 19 meter for første gang tilbake i 2004 og har en fyldig CV med OL-gull fra 2008 og 2012, fire VM-gull 2007-2013, fire VM-gull innendørs 2008-2014 og gull fra U20- og U18-VM. Kule for kvinner er ikke helt på nivået det har vært tidligere og 36-åringen er en av favorittene. Hun forbedret årsbeste til 19.75 11. juli og er da nummer fire i verden i år. Hvis Adams vinner blir hun første kulestøter noensinne med tre OL-gull. Adams pers og oseaniske rekord er på 21.24 fra hun ble verdensmester i Daegu, som gjør at hun er nummer 22 i verden gjennom alle tider og den beste siden 2000, da Larisa Peleshenko støtte 21.46. Adams stiller forøvrig i sitt femte OL.
Kina har et par medaljekandidater, ledet an av Lijiao Gong, som er den største favoritten. Gong har en årsbeste på sterke 20.39, som er best i verden i år, og en pers på 20.43 fra 2016. Hun har vist en enorm stabilitet i verdenstoppen og har medalje i seks strake verdensmesterskap, toppet med gull de to siste utgavene. I OL har hun sølv fra 2012, bronse fra 2008 og fjerdeplass fra 2016. 32-åringen er nok meget giret for å bli olympisk mester i Tokyo. Hun jakter Kinas første OL-gull i kule noensinne og har vist solid form i alle de seks konkurransene i år med 19.40 som svakeste resultat. Jiayan Song har flyttet persen til 19.32 i år og sølvvinneren fra U20-VM i 2016 må regnes med på tross av at hun ikke har støtt over 19 meter siden april.
Det ble, som i de fleste øvelser, prestert bunnsolid i kule under US Trials, en medaljekandidat som Maggie Ewen røk ut, men Jessica Ramsey og Raven Saunders viste at de bør kunne kjempe om medalje i Tokyo. Ramsey støtte solide 20.12 og forbedret persen med 89 centimeter. Kvinnen som fyller 30 år 26. juli vil kjempe om sin første globale medalje om hun har holdt formen med tanke på at hun er nest best i verden i år. Saunders satte også pers i Eugene i slutten av juni med 19.96 og er da tredje beste i år. Hun er litt mer rutinert i internasjonale mesterskap med femteplass i Rio og 25-åringen tok sølv fra U20-VM i 2014. USA er en stormakt også i kule for kvinner, ni av de 16 beste i år representerer De forente stater. Den siste som er på laget er Adelaide Aquilla, som med 19.12 i år er syvende beste amerikaner og 22-åringen kan kjempe om medalje på en god dag i det som vil være hennes første konkurranse utenfor hjemlandet i følge World Athletics.
Christina Schwanitz fra Tyskland må alltid regnes med når det er snakk om mesterskap. Hun er regjerende sølvvinner og har et velfylt premieskap med gull fra EM innendørs i 2013, to gull fra EM utendørs, VM-tittel fra 2015 og VM-bronse fra Doha, i tillegg til EM-sølv, VM-sølv, sølv fra VM innendørs og U23-EM og bronse fra U20-VM. Kvinnen som er født på julaften i 1985 har bare 18.63 som årsbeste og må forbedre den om det skal bli medalje. Hennes pers er forøvrig på sterke 20.77 fra 2015.
Svenske Fanny Roos har potensiale til å sette svensk rekord i hver eneste konkurranse hun stiller opp i. Hun leverte en strålende serie i slutten av mai med hele tre støt over 19 meter og 19.30 som beste. Etter dette støtte hun 19.33 i Sollentuna og forbedret den svenske rekorden nok en gang to dager etter det, til 19.34. Hennes årsbeste er syvende best av de som deltar her, og den regjerende sølvvinneren fra EM innendørs kan ta sin første globale medalje. Hviterussiske Aliona Dubitskaya har perset til 19.65 denne sesongen og er på jakt etter en global medalje på seniornivå etter åttendeplass fra OL, og totalt tre sjetteplasser fra VM (to utendørs og en innendørs).
Auriol Dongmo representerte Kamerun tidligere, men fra 2020 fikk hun ha det portugisiske flagget bak navnet sitt. Før stevnet i Karlsruhe 29. januar hadde hun den portugisiske innendørsrekorden på 18.37, men økte den til hele 19.65 i løpet av konkurrransen. Hun ble innendørseuropamester i vinter og kan kjempe om medalje. Denne sommeren har hun økt den portugisiske utendørsrekorden til 19.75, som er fjerde best i verden. Danniel Thomas-Dodd fra Jamaica må også nevnes. Hun har den jamaicanske rekorden med 19.55 fra 2019 og er regjerende VM-sølvvinner både uten- og innendørs.
Kvalifisering fredag 30.07 kl. 12:25
Finale søndag 01.08 kl. 03:35
Diskos:
Sandra Perkovic har vært eneren i diskos de siste tiåret og hadde kast over 70 meter i fem sesonger på rad fra 2014-2018. 31-åringen markerte seg tidlig og tok sølv både under U18-VM og U20-EM i 2007. Året etter ble hun U20-europamester og kom seg til finale under VM, der hun ble nummer ni. I 2010 ble hun europamester for første gang og hun har totalt fem EM-titler i diskos, den eneste i historien med fem gull i samme øvelse. Hun ble forøvrig dømt for doping i 2011 og fikk seks måneders utestengelse, i følge henne selv fikk hun i seg methylhexanamine etter å ha drukket energidrikk. Perkovic ble olympisk mester i 2012 og gjenskapte bragden i 2016. Hun har også levert i VM med gull i 2013, sølv i 2015, gull i 2017 og bronse i 2019.
Kroaten har ikke vært på toppnivå de siste årene med 65.93 i fjor, men har begynt å finne formen. Hun står med 68.31 som årsbeste fra 10. juni og det gjør at hun er nummer fire i verden i år. Hun har rutinen til å klare å bli første kvinne med tre OL-gull i diskos, men må nok heve årsbeste for å klare det.
Yaime Perez fra Cuba er en av de heteste gullkandidatene. Hun står med 68.99 som årsbeste denne sesongen, som er 40 centimeter bak den to år gamle persen, og 30-åringen har vært i verdenstoppen i en årrekke. Hun ble U20-verdensmester i 2010 og etter to fjerdeplasser i VM ble hun verdensmester i Doha. Nå jakter hun sin første OL-medalje. Hennes lagvenninne Denia Caballero er regjerende bronsevinner og har gull og sølv fra VM, men hun må absolutt heve nivået fra tidligere i år for å kunne kjempe om medalje etter 63.00 som årsbeste og hun viste heller ikke storform i fjor.
Jorinde van Klinken fra Nederland, som studerer med Beatrice Nedberge Llano på Arizona State University, kastet hele 70.22 i slutten av mai. 21-åringen som faktisk har flest meritter i kule med bronse fra U20-VM og gull og sølv fra U20-EM ble med det kastet bare den andre europeeren i dette årtusenet som har kastet over 70 meter. Kvinnen som har verdensårsbeste har perset med nesten ni meter i år, men hennes nest beste konkurranse er «bare» 65.94, som gjør at hun ikke er blant de aller heteste gullkandidatene, men hun har absolutt potensiale til å kjempe om å stå øverst på pallen. Det beste hun har kastet siden starten av juni er 65.01.
Valarie Allman fra USA satte amerikansk rekord med 70.15 i fjor og har fulgt opp med 70.01 som årsbeste i år, som er nest best i feltet. Hun kastet det i kvalifiseringen under US Trials og vant finalen med 69.92. Hun har ikke konkurrert siden det, men er blant de største favorittene. Sølvvinneren fra U20-VM i 2014 jakter nå sin første globale medalje på seniornivå.
Tyskland må som vanlig nevnes når det gjelder diskos for kvinner, men har ikke de største favorittene i år. Den beste utøveren denne sesongen er Kristin Pudenz, som har perset til 66.31 i år, som gjør at hun er nummer åtte i verden i 2021. Bronsevinneren fra U23-EM i 2015 kan kjempe om medalje om hun forbedrer persen litt.
Jamaica har fått gode utøvere i flere øvelser enn bare sprint og har en medaljekandidat i diskos i Shadae Lawrence. Hun har perset til 67.05, i år, som er nasjonsrekord og kan kjempe i toppen. Ellers kan sølvvinner fra U20-EM i 2005 Liliana Ca fra Portugal, som har satt nasjonsrekord med 66.40 i år, nevnes. Det er gledelig å se at India har en kvinne som kan kjempe høyt oppe. Kamalpreet Kaur kastet 66.58 i hjemlandet for en måneds tid siden. Hun har da forbedret den gamle persen på 61.04 fra 2018 kraftig, men står bare oppført med 65.06 fra mars og det nevnte rekordkastet i år. Det blir da spennende å se hennes form. Den franske veteranen Melina Robert-Michon, som tok sølv i Rio og ble nummer syv i 2008, bør også nevnes.
Kvalifisering lørdag 31.07 kl. 02:30 og kl 03:55
Finale mandag 02.08 kl. 13:00
Slegge:
DeAnna Price fra USA imponerte stort allerede i april da hun kastet 78.60 og avanserte opp til en tredjeplass i øvelsen gjennom alle tider. Hun fortsatte den gode formen etter det og kastet 80.31 under US Trials og er da nest best i verden gjennom alle tider. Price er regjerende verdensmester og 28-åringen bør ha gode muligheter til å sikre seg nok en global tittel. Hun bør absolutt kunne forbedre plasseringen fra Rio, der hun ble nummer åtte.
USA har et meget sterkt lag og fire av de seks beste i verden i år representerer De forente stater. Nummer to og tre i uttaket ble Brooke Andersen og Gwendolyn Berry, som er Pan-amerikansk mester fra 2019. De er nummer to og fire i verden i år med 78.18 og 76.79 og begge bør kjempe om medalje. USA har faktisk ingen OL-medaljer i slegge for kvinner. Ingen av de amerikanske utøverne har konkurrert siden US Trials, men det bør være grunn til å tro at de fortsatt er i form og da kan det bli trippelt USA på en toppdag.
Alexandra Tavernier fra Frankrike har kastet 75.38 i år og dermed satt fransk rekord. Hun har vunnet både U23-EM og U20-VM og har medaljer på seniornivå med sølv fra EM i 2018 og bronse fra VM i 2015. Hun har absolutt muligheter til å ta sin første OL-medalje.
Polske Anita Wlodarczyk har verdensrekorden i slegge med 82.98 fra 2016. 35-åringen har en ellevill merittliste med å ha tatt de to siste OL-gullene, tok fire VM-gull fra 2009-2017 og vant EM 2012-2018. De siste sesongene har hun ikke vært i storslag og da hun kastet 77.93 i Bydgoszcz på forrige måneds siste dag var det hennes lengste kast siden 2018. Kvinnen som har de 15 beste kastene og 27 av de 30 beste gjennom alle tider har nå vist at formen er stigende og selv om det er noen meter opp til årsbeste i verden vil hun nok med rutinen og toppnivået sitt kjempe om gull. Generalprøven var ikke helt topp med 74.76 05. juli.
Polen har også en annen som kan kjempe om medalje i Malwina Kopron. Hennes pers på 76.85 er fra 2017 og denne sesongen har hun kastet 75.42. 26-åringen har medalje både fra U23-EM og U18-VM, mens det foreløpige karrierehøydepunktet kom under VM i London i 2017 da hun ble bronsevinner. Det er flere utøvere som kan ta medalje om ting stemmer, en av disse er den canadiske U20-verdensmesteren fra 2018 Camryn Rogers, som har perset til 75.52 i år.
Annette Echikunwoke representerte tidligere USA, men fra 01. januar i år har hun representert Nigeria og hun har satt afrikansk rekord 75.49 denne sesongen. Lauren Bruce fra New Zealand har satt oseanisk rekord med 74.61 i år, men har ikke vist form den siste tiden. Det samme gjelder hviterussiske Nastassia Maslava, som har perset til 74.40 i år. Den moldoviske veteranen Zalina Petrivskaya, som ble nummer fem i Rio og fire i Doha, kan nevnes etter 74.20 i år. Tyrkiske Tugce Sahutoglu har nasjonsrekorden med 74.17 fra 2012 og årsbeste på 74.03.
Ellers har Finland med en uhyre lovende utøver i Silja Kosonen. Hun har enda ikke fylt 19 år, men har perset til 73.43 denne sesongen og vant U20-EM nylig. En finaleplass er absolutt mulig for stortalentet.
Kvalifisering søndag 01.08 kl. 02:10 og 03:40
Finale tirsdag 03.08 kl. 13:35
Spyd:
Maria Andrejczyk fra Polen imponerte enormt i starten av mai da hun kastet hele 71.40, nummer tre gjennom alle tider. Hun er da best i verden i år og har vist at hun har et toppnivå som kan holde til gull. Andrejczyks tidligere pers var på 67.11 fra OL i Rio, da hun ble nummer fire, og U20-europamesteren fra 2015 har vist at hun kan prestere på topp når det virkelig gjelder. Siden monsterkastet i mai har hun 63.63 som best og hun må da finne formen fra mai for å kjempe helt i teten. Nivået har ikke vært helt på topp i øvelsen de siste ukene og Andrejczyk har to andreplasser fra Diamond League i Oslo og Monaco, men forhåpentligvis blir det nivåheving inn mot Tokyo.
Tyskland og spyd er to ting som passer godt sammen og Christin Hussong er nok deres største håp nå. Hun har 69.19 som årsbeste og har da slått den tidligere persen på 67.90 som hun satte da hun ble europamester på hjemmebane i 2018. Hussong bør kjempe om medalje i Tokyo. Kina har en medaljekandidat i Huihui Lyu. Hun har kastet 66.55 i år og har 67.98 som pers, som er asiatisk rekord. Hun har tidligere vist at hun er god i mesterskap med bronse, bronse og sølv i de tre siste verdensmesterskapene. Lyu ble nummer fem under OL i 2012 og nummer syv fire år senere. Kina har også en medaljekandidat i regjerende VM-sølvvinner Shiying Liu, som har pers på 67.29 og årsbeste på 64.56.
Tatsiana Khaladovich satte hviterussisk rekord under Bislett Games i 2018 med 67.47 og hun har kastet 63.85 i år. Hun ble litt overraskende europamester i 2016, har blitt nummer seks de to siste verdensmesterskapene og hun ønsker nok å forbedre femteplassen fra Rio. Maggie Malone fra USA perset til 67.40 17. juli og kvinnen som har perset med over fem meter i år har da vist en form som kan holde til medalje.
Som nevnt har ikke nivået vært topp i øvelsen denne sesongen og spesielt ikke den siste tiden. Det er da mange som kan kjempe om medalje på en god dag. Nikola Ogrodnikova fra Tsjekkia er nummer fem i verden i år med 65.13, som gjør at hun kan kjempe om medalje. Andre som kan nevnes er sølvvinner fra U20-VM i 2010 Lina Muze fra Latvia, Victoria Hudson fra Østerrike, Anete Kocina fra Latvia, Kathryn Mitchell og regjerende verdensmester Kelsey-Lee Barber fra Australia, Elizabeth Gleadle fra Canada og Annu Rani fra India.
Veteranen Barbora Spotakova har nylig fylt 40 år og har ikke vist toppform i år med 63.08, men viste i fjor at hun kan kaste langt. Tsjekkeren har verdensrekorden med 72.28 fra 2008 og har en enorm CV med to gull og en bronse fra OL, tre gull og en sølv fra VM og gull, sølv og bronse fra EM. Hun må nok heve nivået for å kjempe om medalje, men man kan aldri avskrive henne og hennes beste resultat for året kom i Monaco, slik at det kan synes som at hun er i stigende form.
Kvalifisering tirsdag 03.08 kl. 02:20 og 03:50
Finale fredag 06.08 kl. 13:50
Syvkamp:
Nafissatou Thiam er en av de mest elegante friidrettsutøverne og med 7013 poeng som pers i syvkamp fra 2017 er hun en av bare fire kvinner gjennom alle tider som har notert over 7000 poeng. Hun presterte tidlig godt internasjonalt og ble U20-europamester i 2013, året etter presterte hun sterkt på seniornivå med bronse i EM. Hun tok sin første store internasjonale tittel med å bli olympisk mester i Rio, som den yngste i syvkamp noensinne og fulgte opp med gull i VM året etter og deretter gull i EM i 2018, hun ble da den tredje gjennom alle tider med gull i de tre mesterskapene i syvkamp.
26-åringen måtte nøye seg med sølv under VM i Doha og noterte 6819 og 6816 som årsbeste i 2018 og 2019. Hun gikk ingen syvkamper i fjor og har ikke gått syvkamp i år. Thiam viste form innendørs i vinter da hun satte belgisk rekord i femkamp med 4904 da hun ble europamester og med dette er hun nummer syv i verden gjennom alle tider. Hun har ikke satt noen perser utendørs de siste to sesongene, men ingen blir overrasket om kvinnen med pers på 2.02 i høyde, 6.86 i lengde og 59.32 i spyd, de to siste resultatene belgisk rekord, forsvarer tittelen. Jackie Joyner-Kersee er eneste med to OL-gull i syvkamp.
Katarina Johnson-Thompson er regjerende verdensmester og briten blir blant de største favorittene i Tokyo. Hun fikk tidlig stempelet som «den neste» i britisk mangekamp og som junior ble hun nummer 14 under OL i London. Allerede som 20-åring ble hun nummer fem under VM året etter og vant U23-EM samme år, mens i 2014 kom første internasjonale medalje på seniornivå med sølv under VM innendørs i lengde, hun har forøvrig også vunnet U20-VM i øvelsen og er U18-verdensmester på 100 meter hekk. I 2015 ble hun europamester innendørs, noe hun gjentok i 2019, mens hun tok sølv under EM i Berlin i 2018 og samme år ble hun innendørsverdensmester. Hun fikk ikke helt fullklaff under VM på hjemmebane i 2017, men tok fine femteplasser både i syvkamp og høyde. I Rio året før ble hun nummer seks, før hun fikk fullklaff med 6981 poeng i Doha og kunne da titulere seg som verdensmester.
Hennes beste øvelser er høyde og lengde med 1.98 og 6.93 (innendørs) og hun vil normalt tape en del til Thiam i kastøvelsene. I likhet med hennes trolig største rival gikk hun ingen syvkamper i fjor og bekreftet nylig at hun hadde en ruptur i akillesen i desember. Det er da litt usikkerhet rundt formen til Johnson-Thompson.
USA har tre sterke utøvere i Annie Kunz, Kendell Williams og Erica Bougard. De står med 6703, 6683 og 6667 poeng i år. Kunz perset med 550 poeng under Trials og det blir spennende å se om hun kan perse ytterligere her. Williams har vært et stort talent i mange år og ble U20-verdensmester på 100 meter hekk i 2014, to år før det ble hun nummer åtte i samme mesterskap i syvkamp. Hun har femteplass fra VM både uten- og innendørs i mangekamp. Hun har noen øvelser hun er spesielt sterke i med 12.58 på 100 meter hekk og 7.00 i lengde. Alle de tre utøverne jakter sine første globale medaljer på seniornivå. Bougard ble nummer fire i VM i Doha og fem i VM innendørs i 2018.
Nederlandske Anouk Vetter kan nevnes etter 6536 poeng i Götzis tidligere denne sesongen. Hun har nederlandsk rekord med 6636 poeng fra hun tok bronse i VM i London, hennes landsvenninne Nadine Broersen kan også nevnes. Xenia Krizsan har hatt en sterk sesong med bronse under EM innendørs og ungarsk rekord på 6651 poeng da hun vant i Götzis. Hun kan da kjempe om medalje i Japan. Ivona Dadic fra Østerrike har pers på 6552 poeng og kan nevnes, det samme med Yorgelis Rodriguez fra Cuba, hun har en pers på solide 6742 poeng og ble nummer syv i Rio. Den tyske VM-sølvvinneren fra London Carolin Schäfer som nok skal slite med å slå persen på 6836 poeng fra 2017, men om hun gjør det bør det kunne bli medalje.
Maria Vicente skal nok slite med å kjempe helt i toppen, men spanjolen fortjener å nevnes. Hun er bare 20 år gammel og har satt spansk rekord med 6304 poeng i år. Hun har vært en juniorstjerne i flere år med gull i U18-VM i 2017, mens året etter ble hun U18-europamester både i tresteg og syvkamp, mens i 2019 vant hun U20-EM i syvkamp. Zheng Ninali fra Kina, som tidligere konkurrerte under navnet Nina Schultz og representerte Canada, kan nevnes grunnet hennes bestemor, som var den første kinesiske kvinnen til å sette verdensrekord da hun hoppet 1.77 i høyde i 1957. Ninali selv har perset til 6358 poeng i år og kan nok ikke kjempe helt i toppen.
Foregår onsdag 04.08 og torsdag 05.08
20 kilometer kappgang:
Yang Jiayu gikk på 1:23:49 under et stevne i Kina i mars og satte med det verdensrekord. I samme stevne gikk Hong Liu på 1:24.27, en av de beste tidene i verden gjennom alle tider. Alle tidene topp 16 i verden gjennom alle tider er satt av utøvere fra enten fra Kina eller Russland. Yelena Lashmanova har forøvrig gått på 1:23:39, men den tiden er ikke gjeldende som verdensrekord. Når Russland er utestengt som nasjon, men noen utøvere får delta i leken, er det naturlig at Kina får favorittstempelet på 20 kilometer kappgang i Tokyo.
Jiayu ble verdensmester på distansen i 2017, mens Liu er en virkelig medaljegrossist med VM-gull fra 2011, 2015 og 2019. Sistnevnte er også regjerende olympisk mester og 34-åringen har også OL-bronse fra London. Kina har så sterke utøvere til start at det ikke er overraskende om de tapetserer pallen med tanke at deres tredje kvinne er Shijie Qieyang, som har perset til 1:24:45 i år og hun er strålende i mesterskap med sølv og femteplass fra OL og sølv og bronse fra VM. Kina kan bli første nasjon som tar trippelt i kappgang på kvinnesiden.
Elvira Khasanova fra Russland får stille og 21-åringen kan være i nærheten av medaljekampen etter å ha gått på 1:27:13 i år. Hun har verdens åttende beste tid i år, foran henne er fem kinesere, pluss to russere og de to russerne får ikke delta i Tokyo. Glenda Morejon fra Ecuador er bare 21 år, men har en så sterk pers som 1:25:29 fra 2019, som er U20-verdensrekord. Hun har ikke vist samme form i år, men det blir spennende å følge den sør-amerikanske mesteren for året, som også har gull fra U18-VM og bronse fra U20-VM. Japan har et par utøvere som kan hevde seg bra i Kumiko Okada og Nanako Fujii.
Kimberly Garcia jakter Perus første OL-medalje i friidrett, skal hun klare det må nok persen på 1:28:56 forbedres. Spanske Maria Perez, som er regjerende europamester på distansen, kan nevnes selvom formen ikke har vært på topp de siste sesongene. Antonella Palmisano fra Italia kan nevnes. Hun har pers på 1:26:36, ble nummer fire i Rio og har tredje- og femteplass fra VM. Italia har også en annen utøver med sterk pers i Eleonora Giorgi, som har prioritert lengre distanser i det siste og tok VM-bronse på 50 kilometer i Doha. Tyrkia er en fremadstormende kappgangnasjon og deres sterkeste kort er nok årets U23-europamester Meryem Bekmez, som fyller 21 år en uke før startskuddet går. Ellers kan Laura Garcia-Caro fra Spania og kvinnen som har femteplass fra de to siste verdensmesterskapene Sandra Lorena Arenas fra Colombia nevnes. Brasilianske Erica de Sena har blitt nummer fire i de to siste verdensmesterskapene og må regnes med.
Finale fredag 06.08 kl. 09:30
4×100 meter stafett:
USA har vunnet de to siste lekene og har totalt 11 OL-gull. Det kan fort bli jevnt mellom dem og regjerende verdensmester Jamaica, som har et gull fra 2004, men med tanke på resultatene denne sesongen er det sistnevnte som får favorittstempelet. Det må trolig noe vekslingskluss til om de to ikke skal ta de to øverste plassene på podiet. Storbritannia må alltid regnes med i stafetter og de tok bronse i Rio. Nederland og Tyskland har også spennende lag som bør hevde seg og også Sveits har et brukbart lag.
Forsøk torsdag 05.08 kl. 03:00
Finale fredag 06.08 kl. 15:30
4×400 meter stafett:
USA har vunnet de seks siste OL-gullene og er favoritter i år. Allyson Felix jakter forøvrig sitt fjerde strake OL-gull på øvelsen. Jamaica har vunnet sølv de siste tre utgavene og må regnes med, det samme med regjerende bronsevinner Storbritannia og også Polen og Bahamas kan kjempe om medalje.
Forsøk torsdag 05.08 kl. 12:25
Finale lørdag 07.08 kl. 14:30
Menn:
100 meter:
Regjerende verdensmester Christian Coleman får ikke stille her, da han er utestengt for brudd på meldeplikten. USA har naturligvis et strålende lag på tross av det, ledet an av Trayvon Bromell. Under US Trials løp fire menn under 9.90, noe som bare har skjedd tre ganger i historien, tidligere var det OL-finalene i 2004 og 2012. Åtte av de ti beste tidene i år er satt av amerikanere.
Bromell var sett på som det kanskje største talentet for noen år siden og noen uker før han fylte 20 år i 2015 løp han på 9.84. Han noterte samme tid i 2016, før det ble flere tunge år og han deltok bare i tre løp i 2017, 2018 og 2019 grunnet store skadeproblemer. Han var tilbake i fjor og løp på 9.90, mens han i år står suste inn til 9.77 i starten av juni, som er best i verden og gjør at han er verdens syvende raskeste gjennom alle tider. Innendørsverdensmesteren fra 2016 har VM-bronse fra 2015, to medaljer fra U20-VM og er nok lysten på å forbedre åttendeplassen fra Rio, der han slet med skade og endte mesterskapet i rullestol da han røk akillesen under 4×100 meter. Han vant US Trials, men viste ikke storform i Monaco. Han vant siste Diamond League-stevne før OL i Gateshead og er favoritt.
De to andre på laget er OL-debutantene Ronnie Baker og Fred Kerley. De har løpt på henholdsvis 9.85 og 9.86 i år, som gjør at de er nummer tre og fem i verden i år. Baker har bronse fra VM innendørs, mens Kerley er mest kjent som 400 meter-løper. Han ble før uttaksløpet kritisert for å velge å løpe 100 meter og ikke noen lengre distanse, men viste at han gjorde rett med å perse og den regjerende VM-bronsevinneren på 400 meter, som er nummer åtte gjennom alle tider på den distansen med 43.64, jakter sin første globale medalje på 100 meter. Litt kuriosa om disse løperne finner du her. Det har blitt delt ut 28 OL-gull på 100 meter for menn og USA har tatt 16 av dem.
Sør-Afrika har blitt en sterk sprintnasjon. Fra 1988-2014 var nasjonsrekorden 10.06, mens de siste syv sesongene har syv sør-afrikanere slått den tiden og seks stykker har vært under 10.00, i følge Jon Mulkeen. Akani Simbine er den fremste utøveren og han har løpt på 9-tallet i syv strake sesonger. Hans pers og afrikanske rekord lyder på 9.84, som han satte i ungarske Szekesfehervar for noen uker siden. Denne sesongen løp han på 9.99 med hele 3.0 i motvind allerede i mars og han er nok giret på en medalje etter femteplass i 2016 og fjerdeplass under VM i 2019. Simbine er forøvrig den eneste ikke-amerikaneren som er topp åtte i verden i år. Mannen som er på en delt niendeplass i verden i år med 9.94 er Gift Leotlela fra Sør-Afrika. Hans gamle pers var 10.12 fra 2017 og det blir spennende å se formen hans i Tokyo da persen ble satt i midten av mai og han har ikke vært under 10.14 siden da.
Italia har et medaljehåp i Lamont Marcell Jacobs. Mannen som er født i USA har hatt en strålende sesong med først å sette nasjonsrekord innendørs og bli europamester på 60 meter, før han senket den italienske rekorden på 100 meter til 9.95 i midten av mai. Han løp fint med 9.99 i Monaco og bør absolutt være en finalekandidat. Ghaneseren Benjamin Azamati-Kwaku kan nevnes etter å ha satt ghanesisk rekord med 9.97 i år, mens Kina blant annet har Bingtian Su. Su har blitt 31 år og har tre sesonger der han har løpt under 10 sekunder, blant annet i år med 9.98 og mannen med sølv fra VM innendørs i 2018 bør kunne komme til finale. Hans pers er 9.91 fra 2018 og det blir spennende å se hvilken form han er i.
Jamaica har herjet på sprintdistansene i en del år, anført av Usain Bolt som utrolig nok har vunnet de tre siste OL-gullene på øvelsen. Det skal nok bli vanskelig med nok et gull for øystaten, men veteranen Yohan Blake har fått fart på beina i år og må nevnes. Mannen med pers på 9.69 har årsbeste på 9.95 og han tok sølv på distansen i London, ble nummer fire i Rio og er verdensmester fra Daegu i 2011. De andre jamaicanerne som er tatt ut er Oblique Sevill og Tyquendo Tracey. Sistnevnte har pers på 9.96 og en årsbeste på 10.00.
Andre de Grasse fra Canada ble sett på som den neste store sprintstjernen, men har ikke helt levd opp til det. Han har solid pers på 100 meter med 9.90 og årsbeste på 9.99. Han er regjerende bronsevinner på 100 meter både fra OL og VM og har da vist at han kan prikke form.
Ryota Yamagata er hjemmenasjonens største håp etter å ha senket den japanske rekorden til 9.95 tidligere i år. Yamagata har medalje fra medleystafett under U18-VM i 2009 og var med på sølvvlaget til Japan på den korteste stafetten i Rio. Hvis han takler presset og forbedrer persen litt kan det faktisk bli medalje. Shuhei Tada har perset til 10.01 i år og kommer han seg ned på 9-tallet kan det bli finale.
Antigua & Barbuda har en kar som har løpt på 9.98 i år i Cejhae Greene, bronsevinner fra VM innendørs i 2014 Femi Ogunode som representerer Qatar kan nevnes, det samme med Enoch Adegoke fra Nigeria, Emmanuel Matadi fra Liberia og Jason Rogers fra Saint Kitts & Nevis, som har tangert persen på 10.01 i år og han var med på bronselaget på 4×100 meter under VM for ti år siden. Kenya har faktisk en litt spennende kar i Ferdinand Omanyala Omurwa. Han noterte første tid på 100 meter i 2019 med 10.47, deretter perset han til 10.32 i fjor og så 10.01 i år. Med et toppløp kan han komme seg til finale.
Alex Wilson løp seg plutselig inn i medaljekampen da han sensasjonelt nok løp på 9.84 i USA 17. juli. Med dette satte han europarekord og forbedret årsbeste med intet mindre enn 54 hundredeler. Etter løpet har sveitseren nevnt at piggskoene er en del av grunnen til den enorme formstigningen, så får vi se hvilket nivå han er på i Tokyo. Løpet har naturligvis blitt analysert og debattert heftig. Tiden var inne på statistikken til World Athletics i noen dager, men er nå fjernet derfra og det tyder på at tiden ikke er godkjent.
Innledende runde lørdag 31.07 kl. 04:35
Første runde lørdag 31.07 kl. 12:45
Semifinale søndag 01.08 kl. 12:15
Finale søndag 01.08 kl. 14:50
200 meter:
Noah Lyles har vokst frem til å bli en av de største stjernene på friidrettshimmelen de siste årene. 24-åringen som er født i Florida har vært et stort talent i mange år. Han var med på sølvlaget på medleystafett under U18-VM i 2013 og året etter vant han Ungdoms-OL. I 2016 ble det to gull under U20-VM og da løp han persen ned på 20.09 på 200 meter. Etter det har han løpt under 20 alle sesonger, toppet med råsterke 19.50 i 2019, som gjør at han er nummer fire gjennom alle tider. Lyles ble det året verdensmester på 200 meter og var med på gullaget på 4×100 meter. Lyles har forøvrig også vært en lovende høydehopper, noen uker før han fylte 15 år hoppet han 2.02.
Lyles ble slått både i forsøket og semifinalen under US Trials, men viste hvem som var kongen da han vant med 19.74 og årsbeste i verden i finalen. Han blir favoritt og det blir spennende å se hvor langt ned mot verdensrekorden på 19.19 han kan komme.
Erriyon Knighton har løpt helt ellevilt denne sesongen. Han er født i 2004 og slettet først Usain Bolts U18-verdensrekord i forsøket før han i semifinalen under US Trails løp på 19.88 og slette Bolts U20-verdensrekord. Unggutten valgte å bli proff allerede i fjor og han var også et stort talent i amerikansk fotball. I finalen perset han til 19.84 da han ble nummer tre og sikret seg OL-plass. Her bør han kunne kjempe om medalje i det som vil være hans første konkurranse utenfor USA noensinne.
USA har også en tredje medaljekandidat i Kenny Bednarek, som har perset til 19.78 i år og er da nest raskest i verden denne sesongen. 22-åringen har vunnet to Diamond League-stevner på 200 meter denne sesongen og har nok lært fra mesterskapsdebuten i Doha for to år siden der han røk i forsøket, noe han absolutt skal klare å unngå i Tokyo. USA er råsterke på 200 meter og av de tolv raskeste i verden i år representerer ni utøvere USA.
Joseph Fahnbulleh har åttende beste tid i verden i år med 19.91 og mannen som har valgt å representere Liberia kan ta landets første OL-medalje. Andre de Grasse har canadisk rekord med 19.80 fra OL i Rio, da han tok sølv. Han har også løpt 19.58 i litt for mye medvind. Hans årsbeste er på 19.89 og han bør kunne kjempe om medalje. Canada har en annen kar med god pers i Aaron Brown. Divine Oduduru løp på sterke 19.88 i slutten av april og er dermed beste ikke-amerikaner i år. Nigerianeren er også meget rask på 100 meter og viste grei form nylig med 20.21 i Frankrike, han bør kunne kjempe om medalje på en god dag. Han har forøvrig 19.73 som pers fra 2019 og det er også nigeriansk rekord.
Sør-Afrika har en spennende 20-åring i afrikansk U20-mester fra 2019 Shaun Maswanganyi, VM-bronsevinner fra 2017 Jereem Richards fra Trinidad & Tobago kan nevnes. Jamaica er ikke like sterk som de var for noen år siden, men Yohan Blake, Rasheed Dwyer og Julian Forte må alle nevnes, da de kan komme seg til finale og kanskje kjempe om medalje om de hever seg noen hakk. Blake har løpt på 20.18 i år og tok OL-sølv på distansen i 2012. Hans pers er uhyre sterke 19.26 fra 2011 og han er da tidenes nest raskeste 200 meter-løper. Dwyer har pers på solide 19.80 fra 2015 og hans årsbeste er 37 hundredeler svakere.
Hakim Sani Brown fra Japan var en ungdomstjerne som ikke helt har tatt det siste steget. Han vant 100 meter og 200 meter under U18-VM i 2015 og to år etter kom han seg som 18-åring til VM-finalen på 200 meter og satte japansk rekord på 100 meter på 9.97, som fortsatt er pers. Han er tatt ut på 200 meter og han har ikke løpt distansen siden 2019, da han perset til 20.08.
Sveitseren Alex Wilson løp ikke bare fort på 100 meter i USA nylig, men skal visstnok ha løpt 200 meter på 19.89. Hans forrige løp på 200 meter før det var 20.98 i Oslo, men tiden fra USA er ikke lenger ført opp på statistikken til WA og det er da tvilsomt at det var en tid man kan legge vekt på. Han har riktignok løpt fort på 200 meter tidligere med 19.98 i 2019 og ble bronsevinner i Berlin.
Forsøk tirsdag 03.08 kl. 04:05
Semifinale tirsdag 03.08 kl. 13:50
Finale onsdag 04.08 kl. 14:55
400 meter:
Michael Norman har strålende personlige rekorder med 9.86 på 100 meter, 19.70 på 200 meter og 43.45 på 400 meter. I Tokyo stiller han på sistnevnte øvelse, der hans årsbeste på 44.07 er nest best i verden. Norman har ingen internasjonale medaljer på seniornivå, han vant 200 meter og 4×100 meter under U20-VM i 2016, men her bør han absolutt få med seg medalje hjem. USA har to sterke løpere til i Randolph Ross og Michael Cherry. Førstnevnte har årsbeste i verden med 43.85 og er eneste mann under 44 sekunder i år. De fem beste tidene i år er satt av amerikanere og det er USA på ti av de 15 første plassene.
Ross løp tiden da han vant NCAA og det blir spennende å se formen til mannen som er født i 2001. Han var ikke i toppslag under US Trials, men har absolutt potensiale til å kjempe om medalje. Cherry tok to VM-gull i 2019, på 4×400 meter for menn og mikstafett, og han har også VM-gull i U20-klassen og VM-sølv innendørs på stafetten. USA har tatt 19 av 27 OL-gull på distansen i herreklassen.
Wayde van Niekerk var en av stjernene som skinte sterkest på stjernehimmelen sist det var OL. Han hadde i 2016 blitt den første til å løpe sub 10 på 100 meter, sub 20 på 200 meter og sub 44 på 400 meter. 29-åringen hadde blitt verdensmester i Beijing i 2015 og jaktet sin første OL-medalje. Det klarte han med bravur da han suste inn til verdensrekord 43.03. Han fulgte bra opp med å bli verdensmester i 2017 og tok da også sølv på 200 meter. Senere det året pådro mannen fra Sør-Afrika seg en skade da han spilte rugby. Han noterte ingen tider i 2018 og 2019, før han var tilbake så smått i fjor. Han har ikke vært på samme nivå som før skaden, men løp fint på 200 meter i vår. Han pådro seg en liten skade i midten av mai, som heldigvis ikke var alvorlig. Han står med 44.56 som årsbeste på 400 meter og bør absolutt kunne kjempe om medalje.
Anthony Zambrano fra Colombia tok sølv under VM i Doha da han løp den colombianske rekorden ned til 44.15. Han har løpt på 44.52 i år og har absolutt muligheter til å oppfylle sitt løfte. Isaac Makwala fra Botswana fyller 36 år i høst, men det hinder han ikke i å løpe fort. Han har løpt på 20.15 på 200 meter og 44.47 på 400 meter i år, mens persene og nasjonsrekordene er 19.77 fra 2017 og 43.72 fra 2015. Mannen med tre gull fra afrikamesterskapet jakter sin første globale medalje. Steven Gardiner er en forholdsvis rutinert kar på tross av at han bare er 25 år. Mannen fra Bahamas løp inn til pers 43.48 da han vant VM i Doha og han kan absolutt kjempe om medalje. Hans årsbeste på 44.47 er delt fjerde best av deltakerne her. Kirani James fra Grenada er en annen kar som må regnes med. Hans årsbeste på 44.61 er snaut sekundet bak persen på 43.74 og han er en meget god mesterskapsløper med OL-gull fra London, sølv fra Rio og gull og bronse fra VM.
Trinidad & Tobago har et par karer som kan hevde seg bra i Deon Lendore og Dwight St. Hillaire. Det største europeiske håpet kan fort bli Liemarvin Bonevacia fra Nederland, han har denne sesongen vært åtte hundredeler bak den nederlandske rekorden han satte i 2015 på 44.72.
Forsøk søndag 01.08 kl. 03:45
Semifinale mandag 02.08 kl. 13:05
Finale torsdag 05.08 kl. 14:00
800 meter:
På 800 meter er det forholdsvis åpent der en god del herrer kan komme seg til finale og da kjempe om medalje på en god dag. Nijel Amos er født i 1994, men har vært i verdenstoppen i omtrent et tiår. Mannen fra Botswana vant U20-VM i 2012 og bare en snau måned senere løp han på fantastiske 1:41.73, som fortsatt er U20-verdensrekord, under OL i London og sikret seg sølvmedalje. Etter dette har han faktisk ikke tatt medalje i globalt mesterskap, nærmeste var femteplassen i VM i London, på tross av at han har løpt under 1:44 i seks sesonger. Denne sesongen har han løpt på 1:42.91 og har da årsbeste i verden, noe som gjør at han må regnes som en av de heteste gullfavorittene.
Bryce Hoppel begynte å konkurrere på tartanen så sent som i 2014, men har hatt en kometkarriere og ble nummer fire i VM i Doha. Han står med 1:44.14 som årsbeste og er en medaljekandidat. Han ble nummer tre i det amerikanske uttaket og sikret seg OL-plassen med noen tideler. Uttaksløpet ble vunnet av Clayton Murphy da han løp inn til verdensårsbeste 1:43.17 etter negativ splitt. Murphys pers er på sterke 1:42.93 fra OL i Rio, der han ble bronsevinner og en ny medalje er absolutt ikke umulig. Isaiah Jewett er sistemann på laget og han har perset til 1:43.85 denne sesongen. Verdt å merke seg at regjerende verdensmester Donavan Brazier bare ble nummer åtte i US Trials og er da ikke med til Tokyo.
Patryk Dobek har vært en brukbar langhekkløper frem til årets sesong. Han har tatt steget opp på 800 meter, ble europamester innendørs og bør nevnes etter å ha perset til 1:43.73. Han begynte å løpe 800 meter tidligere denne sesongen og kan krone en strålende første sesong på distansen med OL-medalje.
Kenya stiller med Michael Saruni, Emmanuel Korir og Ferguson Rotich. Korir har en såpass sterk pers 1:42.05 fra 2018 og har en årsbeste som er 99 hundredeler svakere. Han har absolutt muligheter til å ta sin første internasjonale medalje. Rotich har blitt en veteran og er en stabil kar med tanke på årsbestetider. Han har vist form også i år og den regjerende VM-bronsevinneren er nok lysten på medalje.
Elliot Giles var involvert i en stygg motorsykkelulykke i 2014, men har kommet tilbake på en fremragende måte og løp på 1:43.63 innendørs i vinter, nest raskest gjennom alle tider. Viser EM-bronsevinneren fra 2016 en lignende form i Tokyo kan han kjempe høyt oppe. Han har 1:44.05 som årsbeste utendørs. Storbritannia har strålende nivå på 800 meter i år og har også ungkalvene Max Burgin og Oliver Dustin, totalt har seks briter løpt sub 1:45 i år. Dessverre er Burgin skadet og stiller ikke, men det gjør Dustin og Daniel Rowden. Dustin fyller ikke 21 før i slutten av november, men har løpt på fine 1:43.82 i år og det blir spennende å se hva U20-europamesteren fra 2019 får til
Wesley Vazquez viste virkelig form i 2019 med å perse til 1:43.63 og bli nummer fem i VM. Han har ikke notert noen tider i år og mannen fra Puerto Rico kan kjempe om medalje om han viser 2019-form. Canadiske Marco Arop, som ble nummer syv under VM i Doha, kan nevnes og han viste fin form med pers 1:43.26 i Monaco. Spania har en spennende kar i Adrian Ben, som ble nummer seks i Doha. Jesus Tonatiu Lopez har forbedret persen med over halvannet sekund i år, til mexicansk rekord 1:43.44, og det blir spennende å se hva han får til i Japan. Marokkanske Oussama Nabil kan også nevnes, det samme med Yassine Hethat fra Algerie og Charles Hunter og Peter Bol fra Australia.
Amel Tuka fra Bosnia er en luring som må nevnes på tross av at hans årsbeste på 1:44.76 bare er 33. beste i verden i år. Han slo for alvor gjennom i 2015 da han tok VM-bronse og han er regjerende VM-sølvvinner, han vet da hvordan han finner formen til mesterskap.
Forsøk lørdag 31.07 kl. 02:50
Semifinale søndag 01.08 kl. 13:25
Finale onsdag 04.08 kl. 14:05
1500 meter:
Jakob Ingebrigtsen er barnestjernen og fenomenet som allerede i ung alder er en del av den verdenseliten på flere distanser. Familiens favorittøvelse er 1500 meter og der skal Jakob jakte den første norske OL-medaljen på øvelsen noensinne.
Det gikk tidlig gjetord om Jakob og han har trent systematisk i mange år på tross av at han fyller 21 år først i september. Før vi gikk inn i 2021 stod han med intet mindre enn 21 aldersrekorder på øvelser fra 800 meter-5000 meter og han har satt både europarekorder og U20-verdensrekord innendørs, det eneste som mangler er en verdensrekord på seniornivå og den kan komme om ikke altfor lenge, men høyst sannsynlig ikke i OL. Jakobs første år i UM endte med fire gull, blant annet på 300 meter hekk og han løp det året 3:48.37 på 1500 meter og fikk også debuten under Bislett Games. Han fortsatte fremgangen i 2016 og fikk debuten i U20-VM der han løp inn til en solid niendeplass mot opptil tre år eldre deltakere. Han senket persen på favorittdistansen til 3:42.44 og ble NM-bronsevinner på distansen.
2017 ble nok et strålende år der han kom seg ned på 1:49.40 på 800 meter, 3:39.92 på 1500 meter og 3:58.07 på mile, han ble da tidenes yngste til å løpe sub 4:00 på mile noensinne. Persen på 400 meter er faktisk fra den sesongen, 51.03. Under U20-EM i italienske Grosseto satset han på hele tre øvelser og kom hjem med gull fra 5000 meter og 3000 meter hinder, mens han falt på 1500 meter og ble «bare» nummer åtte.
Det første globale seniormesterskapet kom allerede før han fylte 17 år, under VM i London. Han stilte der på 3000 meter hinder etter at han hadde perset til 8:26.71 den sesongen og fikk merke at det å spurte på et hinderløp ikke er det samme som flatt og han falt i et hinder og ikke gikk videre. Året etter var det klart for EM i Berlin. Jakob stilte som yngste utøver noensinne på 1500 meter og 5000 meter og tok like så greit gull på begge distansene. En helt enestående prestasjon og nærmest utenomjordisk sterkt med tanke på at han enda ikke var myndig. Han fortsatte å perse den sesongen med 3:31.18 på 1500 meter, 3:52.28 på mile og 13:17.06 på 5000 meter. Han deltok i U20-VM i Tampere den sesongen og kom hjem med sølv på 1500 meter og bronse på 5000 meter.
Festen og fremgangen fortsatte i 2019. Under EM innendørs i Glasgow løp han inn til sølv på 1500 meter og gull på 3000 meter. Han satte også juniorverdensrekord innendørs på 1500 meter med 3:36.02 den vinteren, noe som er hans eneste verdensrekord. Utendørs løp han persen ned til 3:30.16 det året og var bare 15 hundredeler bak norgesrekorden til Filip. Han løp den norske rekorden på 5000 meter ned til 13:02.03 i London i midten av juli.
Han var en klar medaljekandidat under VM i Doha og valgte et ambisiøst opplegg med 1500 og 5000 meter. Det var ikke noe problem med å kvalifisere seg og på 5000 meter var han offensiv og dro til på bortre langside på sisterunden. Dessverre ble laktaverdiene for høy og han kom i mål på en femteplass. På 1500 meter gjorde han nok et bunnsolid løp, men havnet like bak medaljene på en fjerdeplass. Under fjorårets mesterskapsfrie sesong leverte han fantastisk med europarekord på 2000 meter under Impossible Games med 4:50.01. Han viste også fin fart på 800 meter med pers 1:46.44 i slutten av juni. Han løp sesongens første løp på 1500 meter i Monaco og smalt til med europarekord 3:28.68.
Han sikret seg også kongepokalen under NM etter å løpt solo på 3:33.93 på 1500 meter. Jakob valgte å kjøre en kort innendørssesong, der satte han norsk rekord på 3:31.80 og ble dobbelt europamester på 1500 meter og 3000 meter.
Denne sesongen åpnet Jakob bunnsolid med seier på 1500 meter under Diamond League i Gateshead. Deretter tok han turen til DL i Firenze og der imponerte han enormt. Det ble satt fart og han løp ekstremt taktisk klokt, satte flere av verdens ypperste løpere på plass og vant 5000 meter på 12:48.45. Tiden er europarekord og han er 12. beste løper på distansen noensinne. Deretter fikk han en halsbetennelse inn mot Bislett Games og måtte stå over der. Han var i slag bare en ukes tid senere under DL i Monaco da han løp inn til 3:29.25, bare det andre løpet av en nordmann under 3:30 noensinne. Før løpet hadde han bare hatt noen løpeturer og drag etter sykdommen, slik at det lover meget bra for formen. Nå har han fått trent godt i en periode og det er grunn til å tro at formen minst er på 3:28-nivå.
Jakob har bygget opp en vanvittig utholdenhet og kunne kjempet om OL-gull også på 5000 meter. Han takler de fleste løpsopplegg og hans langspurt der farten gradvis økes er noe som trolig bare Cheruiyot kan håndtere. Jakob har vist at han virkelig er på topp i mesterskap tidligere og nå holder han seg forhåpentligvis unna dytting og tråkking innenfor streken, slik at han skal kunne kjempe om gullet. Jakob får her sin OL-debut ni år etter Henrik og fem år etter Filip. Den beste norske plasseringen på øvelsen i OL er Henriks femteplass fra London. Sist en europeer tok OL-medalje på 1500 meter var Mehdi Baalas bronsemedalje i 2008, mens sist en europeer vant var Fermin Cacho i 1992.
Filip Ingebrigtsen slo litt senere gjennom enn sine brødre, men kom på et høyt nivå i slutten av tenårene og fikk debuten i et europamesterskap da han ble slått ut i heatene på 800 meter under U20-EM i 2011. Året etter forbedret han persen kraftig på 1500 meter, til 3:44.04 og ble nummer ti på øvelsen under U20-VM. I 2013 kom han seg under 3:40 med 3:38.76 og han ble nummer seks på øvelsen under U23-EM. Både i det mesterskapet og året tidligere deltok han også på 800 meter.
Han fikk EM-debuten på seniornivå i Zürich i 2014, røk ut i heatene der og klarte ikke å perse den sesongen. 2015 ble en litt skuffende sesong der han blant annet røk ut i forsøket på 1500 meter under EM innendørs, men året etter kom hans definitive gjennombrudd. Han løp fort allerede fra starten av sesongen, men det var en overraskelse hva han fikk til under EM i Amsterdam da han ble europamester på 1500 meter. Han fortsatte å levere utover sesongen og perset til 3:32.43. Dessverre ble han disket under forsøket i OL, et mesterskap han nok var kapabel til å ta medalje i. Oppturene fortsatte året etter da han tok en strålende bronsemedalje under VM i London. Sesongen etter løp han fort og senket den norske rekorden til 3:30.01. Dessverre mislyktes han i Berlin etter et fall i forsøket og han ble nummer 12 i finalen.
Filip løp fort også i 2019 med årsbeste 3:30.82 og han satte det året norsk rekord på mile med 3:49.60. Under VM prøvde han seg både på 1500 meter og 5000 meter. Han brøt finalen på den lengste distansen og røk ut i semifinalen på 1500 meter. Forrige sesong ble det få løp, men han leverte bra med pers 1:46.74 på 800 meter, norsk rekord 2:16.46 på 1000 meter og 3:30.35 på 1500 meter. Han satte også norsk innendørsrekord på mile med 3:56.99.
Filip er litt mer ujevn enn lillebror og har slitt med småproblemer de siste årene, blant annet er han kraftig hemmet av allergi. Han responderte ikke like godt som Jakob på økte treningsmengder i vinter og røk ut i forsøket på 1500 meter under EM innendørs. Utendørs åpnet han sesongen senere enn sine brødre, først under Bislett Games. Han hadde en tung vinter og vår, så det var knyttet spenning til sesongdebuten. Han viste på Bislett at han har trent meget solid og løp på 7:34.00 på 3000 meter, den nest beste tiden av en nordmann noensinne og han er da 14. beste løper på distansen i Europa noensinne.
Det første 1500 meter-løper for året kom i Monaco og han løp inn til 3:32.23, en fin sesongåpning og hans sjette beste tid i karrieren. Når Filip er i toppslag er han blant verdens aller fremste løpere og hvis ting stemmer bør det absolutt være muligheter for en medalje. Han har tidligere rotet litt i innledende runder med diskvalifikasjoner, men han er blitt mer rutinert og da bør veien til en finaleplass være grei. Når han først er i finalen kan alt skje og det blir uhyre spennende å se om to blad Ingebrigtsen fra Lura kan ta OL-medalje i samme løpsøvelse, noe som ville vært helt vanvittig.
Timothy Cheruiyot har vært verdens fremste 1500 meter-løper i flere år. Kenyaneren har løpt under 3:30 de fem siste årene. Han ble overraskende nok opprinnelig ikke tatt i OL etter at han ble nummer fire i det kenyanske uttaket. Det var muligheter for å ta han ut på skjønn, men det ble ikke gjort, trolig grunnet en hamstringskade han slet med for en måned siden. De fleste regnet med at han kom til å få plass og det gjorde han også tilslutt da andremann i uttaksløpet Kamar Etyang ikke har hatt tre «out of competition»-dopingtester året før mesterskapet, som er krav til kenyanske utøvere.
Han begynte å konkurrere utenfor Kenya først det året han fylte 20 år i 2015, da han ble nummer syv under VM. i 2017 tok han sølvet under VM, før han etablerte seg som verdens beste løper på distansen i 2018 og han vant VM i Doha. Han fikk knalltøff kamp av Jakob i flere løp i fjor, men ble ikke slått og denne sesongen har han heller ikke blitt slått. Kenyaneren har vunnet 12 av 12 løp mot Jakob. Det var litt usikkerhet rundt formen hans før Monaco, men der viste han styrke med 3:28.28 og pers. Formen virker da bunnsolid og han blir den største favoritten.
At Cheruiyot stiller opp kan være positivt for Jakobs medaljesjanser, da kenyaneren nok er lysten til å sette noenlunde fart. Da vil de aller sterkeste spurterne ha høyere laktat enn om det hadde gått rolig hele veien og de vil slite i avslutningen. Det er ingen bedre anledning for Jakob til å slå Cheruiyot for første gang enn i Tokyo første lørdagen i august.
Charles Simotwo vant det kenyanske uttaket, men har ikke vist seg som en gullkandidat i OL med tanke på løpene etterpå. Han kan nok kjempe om medalje om han har formen fra uttaksløpet i beina. Abel Kipsang er tredjemann på det kenyaske laget.
USA har et par sterke avsluttere i Cole Hocker og Matt Centrowitz. Sistnevnte er en meget rutinert og slu kar som er regjerende olympisk mester. Han er en kløpper i å finne formen til de store anledningene og må absolutt ikke avskrives på tross av at årsbeste bare er 3:35.25 og da nummer 51 i verden. Hocker er en av årets store collegestjerner. Han har nylig fylt 20 år og vant det amerikanske uttaket da han perset til 3:35.28. Han har en strålende avslutning og skal absolutt regnes med selv om han «bare» kvalifiserte seg via ranking. De to amerikanerne er kanskje de aller største favorittene om det blir et rolig løp der bare siste 3-400 meter går raskt. Centrowitz viste solid form 24. juli da han løp mile på 3:49.26 under the Centro Mile. Han gikk for amerikansk rekord, klarte det ikke, men perset og viste at formen er god.
Marcin Lewandowski er en bunnsolid avslutter som har slått Jakob ved et par anledninger. Polakken er blitt 34 år gammel, men er forholdsvis ung som 1500 meter-løper. Hans hovedfokus var tidligere 800 meter og han har hele 12 sesonger med løp under 1:45, blant annet i år med 1:44.31 som årsbeste. Han har to fjerdeplass fra VM på 800 meter, sjetteplass fra OL og gull fra EM både innen- og utendørs. På 1500 meter har han stadig tatt steg og markerte seg for alvor på distansen i mesterskap utendørs med sjetteplass i VM i London. I Doha spurtet han inn til bronse, mens det ble EM-sølv i 2018 og han slo Jakob under EM innendørs i Glasgow i 2019. Denne sesongen har han forbedret den polske rekorden til 3:30.42 og han kan fort bli en av de aller tøffeste på oppløpet.
Stewart McSweyn fra Australia valgte litt overraskende tidlig i sommer å si at han går for 1500 meter i Tokyo. Han har jobbet seg opp til verdenseliten de siste årene og har oseanisk rekord på 1500 meter, mile og 3000 meter, i tillegg til gode tider på 5000 meter og 10 000 meter. Han har perset på 1500 meter hvert år siden han noterte tid på distansen i 2015 og løp på solide 3:29.51 i Monaco. Han viste da at han har brukbare avslutningsegenskaper, men er nok avhengig av at det er litt fart underveis for å ta medalje. Han løp forøvrig strålende på Bislett med 3:48.37 på mile for en snau måned siden.
Under Ethiopian Trials i starten av juni løp hele seks etiopiere under OL-kravet på distansen. Sterkest da var Teddese Lemi med 3:31.90 og han perset da med over tre sekunder. Mannen som var med på vinnerlaget på miksstafetten under VM i terrengløp i Aarhus i 2019 må da nevnes. Etiopia stiller med tre 1999-modeller og også Samuel Tefera, som ble innendørsverdensmester i 2018, og Samuel Abate er tatt ut.
En tidligere storløper som er påmeldt, men som ikke har notert tid de siste to sesongene er Ayanleh Souleiman fra Djibouti. Hans pers er på solide 3:29.58 fra 2014, det året løp han også 3:47.32 på mile og han har 1:42.97 som pers på 800 meter. Han ble nummer fire i OL i Rio og det blir spennende å se om han har lurt frem noe form nå.
Oliver Hoare er en spennende kar som kan nevnes, det samme med briten Josh Kerr, som ble nummer seks i VM i Doha. Kerr har en god avslutning og blir farlig om det går rolig. Hans landsmann Jake Wightman er litt samme type. Spanjolen Ignacio Fontes, U23-europamester fra 2019, viste fine avslutningsegenskaper under DL Stockholm og bør holdes et øye med. Hans landsmann Adel Mechaal har slitt denne sesongen, men vant det spanske mesterskapet og han har en fjerdeplass fra VM i London. Mannen med nest best tid i verden i år Mohamed Katir prioriterer forøvrig 5000 meter.
Nick Willis har nok sine beste dager bak seg, men 38-åringen fra New Zealand fortjener å nevnes. Han deltar i sitt femte OL og står meget imponerende med to medaljer på øvelsen i OL, sølv fra Beijing og bronse fra Rio. Taoufik Makhloufi fra Algerie har ikke notert tider de siste par årene, men 33-åringen pleier å finne formen når det gjelder. Han ble olympisk mester i 2012 og i Rio tok han sølv både på 800 meter og 1500 meter. Han var meldt på mesterskapet, men trakk seg denne uken.
Forsøk tirsdag 03.08 kl. 02:05
Semifinale torsdag 05.08 kl. 13:00
Finale lørdag 07.08 kl. 13:40
5000 meter:
Narve Gilje Nordås fra Sandnes er tredjemann fra Team Ingebrigtsen som stiller i OL og hele fire fra teamet ble tatt ut. Han har hatt en formidabel utvikling de siste årene og har perset til 13:16.67 på 5000 meter denne sesongen. Gilje Nordås har faktisk ingen UM-medaljer på tartanen og slo gjennom litt seint. Han ble tidlig introdusert for Gjert og Team Ingebrigtsen, men mannen som har Voll som barndomsklubb var litt inn og ut av teamet og det var litt uenigheter med Gjert om treningsmetoder og aktivitetene utenom treningen.
Nordås, som har en pers i lengde på 3.85 fra han var 14 år, slo gjennom i 2017 da han løp på 14:23.58 og sikret seg plass i U20-EM i Grosseto. I det mesterskapet løp han inn til en habil tiendeplass. Året etter noterte han bare to banetider utendørs, mens i 2019 fikk han et nytt løft. Han løp under halvtimen på milen tidlig i mai og fokuserte mest på 10 000 meter den sesongen. Han imponerte under U23-EM i Gävle der han perset med nærmere minuttet og ble nummer seks. Han fulgte opp med sølv under NM og perset på 5000 meter.
Forrige sesong ble han enda mer integrert med Ingebrigtsens og det ga resultater. Han perset på alle fem distansene han løp og vant Nordenkampen på 1500 meter innendørs. Han perset til 3:39.15 på 1500 meter, 3:56.62 på mile, 7:50.57 på 3000 meter, 13:33.39 på 5000 meter og 28:20.55 på 10 000 meter, sistnevnte tid satte han da han ble sølvvinner under NM. Denne vinteren løp han fort på 3000 meter og ble tatt ut til EM innendørs. Der imponerte han nok en gang og løp inn til en strålende femteplass. Hadde han vært litt tøffere underveis og ligget lengre frem i feltet er det ikke utenkelig at Sandnes kunne hatt to menn på pallen.
Denne sesongen har han fokusert på 5000 meter og perset der. Gilje Nordås har en god avslutning og det er absolutt ikke utenkelig at han kan komme seg til finalen om ting stemmer både fysisk og taktisk. Nordås mener selv han er talentløs, men noen gunstige fysiske egenskaper er på plass når han løper de tidene han gjør. Han har uansett den desidert viktigste talentegenskapen, nemlig vilje til å trene og legge ned det arbeidet på og utenfor banen som kreves for å bli virkelig god. Mer om Narves reise kan du lese her.
Henrik Ingebrigtsen var kvalifisert på ranking, men måtte operere i juni og får da ikke deltatt.
Det er ganske ellevilt å tenke på at en nordmann har årsbeste i verden på 5000 meter når man går inn i et OL, men den nordmannen velger å ikke løpe øvelsen. Jakob Ingebrigtsens løp på 12:48.45 har ingen overgått i år og han ville vært klar gullkandidat på øvelsen. Jakob var påmeldt øvelsen, men forsøket på 5000 meter går samme dag som 1500 meter og finalen går dagen mellom semifinale og finale på 1500 meter. Han lærte i Doha at det å gape over både 1500 meter og 5000 meter kan koste vel mye og velger da å droppe 5000 meter.
2000-kullet er ellevilt sterkt og består også av Jacob Kiplimo. Mannen fra Uganda ble U20-verdensmester i terrengløp i 2017 og har både sølv og bronse fra U20-VM på bane. Han leverte en strålende sesong i fjor med 12:48.63 på 5000 meter og 7:26.64 på 3000 meter, sistnevnte løp vant han like foran Jakob Ingebrigtsen. Kiplimo ble verdensmester på halvmaraton i fjor høst og løp distansen på 57:37 i Valencia, tidenes nest beste tid. Denne sesongen har han 12:55.60 som årsbeste og han må absolutt regnes blant de største gullkandidatene.
Joshua Cheptegei ble bare nummer seks under det raske løpet i Firenze, men har verdensrekorden på 12:35.36 fra i fjor og må naturligvis regnes med blant de heteste favorittene. 24-åringen fra Uganda satte verdensrekord både på 5000 meter og 10 000 meter forrige sesong. Han markerte seg allerede tidlig og ble U20-verdensmester på 10 000 meter i 2014. Hans første globale tittel på seniornivå kom under VM i terrengløp i 2019 og samme år ble han verdensmester på 10 000 meter. Han er en meget uredd og offensiv løper og er nok lysten på å forbedre plasseringene fra Rio der han ble nummer seks på 10 000 meter og åtte på 5000 meter.
Under Ethiopian Trials løp Getnet Wale på 12:53.28, Nibret Melak på 12:54.22 og Milkesa Mengesha på 12:58.28. De viste da alle at de kan kjempe om medalje. Wale har tidligere bare løpt hinder i mesterskap og har to bronsemedaljer fra U20-VM og fjerdeplass fra VM. Hagos Gebrhiwet har verdens nest beste tid i år med 12:49.02, men har ikke fått plass på distansen. Etiopia er det landet med nest flest OL-gull på 5000 meter i herreklassen med tre, mens Finland topper med seks gull. For Etiopia har Miruts Yifter, Million Wolde og Kenenisa Bekele har vunnet gull. Wolde tok et overraskende gull som 21-åring i Sydney i 2000 og ble slått av undertegnede på 5 kilometer under Knarvikmila i 2008.
Canada har to spennende karer i Mo Ahmed og Justyn Knight. Under DL Firenze løp de på henholdsvis 12:50.12 og 12:51.93 og er da de to beste nord-amerikanerne gjennom alle tider. Ahmeds canadiske rekord er på sterke 12:47.20 og han er regjerende VM-bronsevinner på distansen. Han ble nummer fire i OL i Rio og er nok meget lysten på å komme seg på pallen. Knight har vært en collegestjerne i USA og jakter nå sin første globale medalje. Verken Uganda eller Canada har OL-medaljer på 5000 meter fra tidligere, slik at historie kan bli skrevet i Tokyo.
Kenyas uttatte er Nicholas Kimeli, Daniel Simui Ebenyo og Samuel Chebole Masai. Kimeli ble nummer åtte på distansen under VM i Doha og bør kunne kjempe om medalje, det samme bør de to andre kunne gjøre på en god dag.
Mohamed Katir fra Spania har tatt enorme steg de siste årene. Før 2020 var hans beste pers 7:56.62 på 3000 meter, mens i fjor løp 23-åringen distansen på 7:44.13. Han markerte seg innendørs med 7:35.29 i vinter, mens i Firenze satte han spansk rekord med 12:50.79 på 5000 meter. Han ble nummer fire under EM innendørs i vinter og har vist sterke avslutningsegenskaper de siste løpene. Han løp strålende på 1500 meter i Monaco med 3:28.76, åtte hundredeler bak Jakobs europarekord, og løp på 7:27.64 på 3000 meter i Gateshead og satte nok en spansk rekord. Får han en liten formstigning inn mot mesterskapet er han kanskje den aller heteste gullkandidaten på det som ser ut som en ganske åpen 5000 meter. Mange av de største favorittene i øvelsen, som Cheptegei, Kiplimo, Jakob og Wale har alle trolig løp i beina før denne øvelsen, det har ikke Katir og kan være en fordel for årets gjennombruddsmann.
Birhanu Balew representer Bahrain, har flere løp under 13 minutter og den asiatiske mesteren fra 2019 bør nevnes. Paul Chelimo er nok USAs største håp. Han er født i Kenya og fikk amerikansk statsborgerskap gjennom et militært program. Han er regjerende sølvvinner og tok VM-bronse i 2017. Hans årsbeste er på 13:26.82, men den er nok ikke representativ for hans form. Han har forøvrig hatt en artig tråd på Twitter om sengene i OL-landsbyen. USA stiller også med Grant Fisher og William Kincaid.
Forsøk tirsdag 03.08 kl. 13:00
Finale fredag 06.08 kl. 14:00
10 000 meter:
Selemon Barega er bare 21 år, men har så sterke perser som 12:43.02 på 5000 meter og 26:49.46 på 10 000 meter. Han har gull fra både U20- og U18-VM, mens på seniornivå har han sølv både fra VM uten- og innendørs. Etioperen er en sterk avslutter og er en av de heteste gullkandidatene. Etiopia har et meget sterkt lag der også Yomif Kejelcha og 20 år gamle Berihu Aregawi stiller. Alle disse løp på 26:50-tallet under uttaksløpet. Kejelcha viste strålende form på Bislett med 7:26.25 på 3000 meter og har en solid avslutning hvis det går litt rolig. Mannen som fyller 24 år under mesterskapet har innendørsverdensrekorden på mile, har to VM-gull innendørs på 3000 meter, tok sølv på 10 000 meter under VM i Doha og har gull fra U20- og U18-VM. Etiopia har fem OL-gull på 10 000 meter på herresiden i OL og er bare to gull bak mestvinnende Finland.
Kenyas tre utvalgte var Geoffrey Kamworor, Rodgers Kwemoi og Weldon Kikurui Langat. Førstnevnte ble VM-sølvvinner på milen i 2015 og har hele tre gull fra VM i halvmaraton. Han var involvert i en ulykke der han ble påkjørt av en motorsykkel da han trente i fjor, sliter med ettervirkninger fra det og måtte trekke seg. Sterke Rhonex Kipruto har kommet inn på laget. 21-åringen har en pers på 26:50.16 på distansen på bane, mens han har verdensrekorden på gate med 26:24. Han er regjerende VM-bronsevinner og tok gull i U20-VM i 2018. Det er liten tvil om at han bør kunne kjempe om medalje. Kwemoi er U20-verdensmester på øvelsen og ble nummer fire i VM i Doha, han må absolutt regnes med. Langat perset til 27:24.73 under det kenyanske uttaket og har bare sjette beste årsbeste av kenyanerne, men må nevnes.
Uganda har også på milen to av de aller største gullfavorittene. Jacob Kiplimo har årsbeste i verden 26:33.93, som gjør at han er nummer syv i verden gjennom alle tider. Kiplimo er et supertalent og mannen fra Uganda fyller ikke 21 år før i november. Han ble verdensmester på halvmaraton i fjor høst og er U20-verdensmester i terrengløp, har sølv fra seniorklassen i terrenget og har strålende perser på alt fra 3000 meter til halvmaraton. Han bør kunne takle de fleste løpsopplegg og er kanskje den største favoritten.
Verdensrekordholderen på distansen er Joshua Cheptegei, som løp på elleville 26:11.00 i Valencia i fjor høst. Han viste da at han har utholdenheten til å stå distansen og han er også solid på de kortere distansene. Under OL for fem år siden ble han nummer seks på denne øvelsen, mens han som nevnt er regjerende verdensmester på 10 000 meter. Han har ikke løpt lengre enn 5000 meter denne sesongen, men formen er nok solid og han vil kjempe helt i toppen.
Mo Ahmed fra Canada, som ble nummer seks i VM i Doha, har en solid avslutning og han har vist bra form på den halve distansen i år. Ahmed er en kar som kan blande seg inn høyt oppe. Ellers kan briten Marc Scott nevnes, det samme med Kieran Tuntivate. Sistnevnte forbedret den thailandske rekorden til 27:17.14 tidligere i år og har totalt ni nasjonsrekorder. William Kincaid vant det amerikanske uttaket og det er alltid et styrketegn, selv om medalje nok kan for tøft. Milslukeren Julian Wanders fra Sveits trener mye med Sondre Nordstad Moen og han er nok avhengig at det går i et jevnt høyt tempo for å komme seg høyt opp på resultatlisten. Han har forøvrig europarekord både på 10 kilometer gateløp på 27:13 og på halvmaraton på 59:13.
Finale fredag 30.07 kl. 13:30
Maraton:
Sondre Nordstad Moen har i lang tid hatt medalje på maraton i OL i Tokyo som mål. Løpet går av stabelen i Sapporo og mannen som har norsk rekord på 10 000 meter – maraton er absolutt en outsider til medalje. Moen har en rekke aldersrekorder og har alltid vært et enormt talent. Han løp tidlig store mengder og var dønn seriøs med kosthold og lignende. Alt fokus var på å bli en mest mulig løper for mannen som også markerte seg med ski på beina, han vant Hovedlandsrennet i 2006, blant annet foran Henrik Ingebrigtsen, Didrik Tønseth og Emil Iversen. Seriøsiteten og treningsmengdene ga resultater, han tok blant annet gull på 10 000 meter under U23-EM i 2011 og før det hadde han markert seg i aldersklassene i Norge og står nå med fire aldersrekorder. Han var med i U20-VM både på bane og terreng som 17-åring og fikk sin EM-debut på seniornivå som junior i 2010, da han ble nummer 14 på 10 000 meter og også stilte på 5000 meter.
30-åringen slet en periode med store skadeproblemer og måtte gjennom en operasjon som tok omtrent en arbeidsdag. Det var da absolutt ingen selvfølgelighet at han skulle komme tilbake, hvertfall ikke på et nivå der han kunne bli en av tidenes beste europeiske løpere. Han noterte ingen tider i 2013, men jobbet seg sakte, men sikkert tilbake. I 2014 ble han nummer ni på 10 000 meter under EM i Zürich og året etter gjorde han sin debut på maraton.
Nordstad Moen fikk sin OL-debut i Rio da han ble nummer 19 og året etter leverte han strålende. Han satte det året både norsk rekord på halvmaraton med 59:48 og på maraton med 2:05:48, to rekorder som fortsatt står. Det året deltok han på 5000 meter i VM. ROS-løperen fikk nye problemer i 2018 og måtte bryte EM-maraton i Berlin. Året etter satte han norsk rekord på 10 000 meter med 27:24.78 og ble nummer elleve på distansen i VM i Doha. Forrige sesong leverte Moen strålende under Stadionmila i Kristiansand og løp under europarekorden på timesløp, men rekorden ble ikke godkjent grunnet skoene.
Denne sesongen begynte litt trått for mannen som pre-korona bodde månedsvis hvert år i Kenya, men han har hevet seg nå. Sist maraton han løp var i London i fjor på 2:09:01. Hans bestetid er satt i løpegale Japan, i Fukuoka og det blir uhyre spennende å følge Moen her. Han har fått trent bra dette året og rapportene sier at han har løpt bra på trening, får han det ut i Sapporo kan han absolutt være i medaljekampen.
Nordstad Moen har fått et team rundt seg det siste drøye året og de har laget en videoblogg der du kan følge hans oppladning til mesterskap. Den beste norske maratonplasseringen i OL er Grete Waitz sitt sølv i Los Angeles i 1984, der Ingrid Kristiansen ble nummer fire. Beste herreplassering er John Systads åttendeplass i London for 73 år siden.
Et av lekenes større navn stiller på denne øvelsen i Eliud Kipchoge. Kenyaneren fyller 37 år senere i år og har hatt en innholdsrik karriere. Han tok sin første VM-medalje i 2003, da han vant U20-klassen i VM i terrengløp. Senere samme år ble han verdensmester på 5000 meter og i fem VM på rad ble han topp 7 på 5000 meter. I OL ble det bronse på distansen i Athen og sølv i Beijing. Hans første maraton ble løpt i 2013 og det året løp han på sterke 2:04:05 i Berlin. Han perset de neste tre sesongene og til 2:03:05 i 2016, det året ble han også olympisk mester på øvelsen i Rio. Han satte den någjeldende verdensrekorden på 2:01:39 i Berlin i 2018.
I 2019 stod han med hjelp av Ineos for en av de mer hypede friidrettsarrangementene de siste tiårene da han ved hjelp av en haug med harer, følgebiler og en nøye utvalgt runde skulle prøve å bli første mann under to timer på maraton. Dette klarte han med 1:59:40, men tiden er ikke godkjent som rekord. Det var uansett et fantastisk og imponerende løp. Formen hans har vært litt usikker den siste tiden. Han løp «bare» på 2:06:49 i London i fjor og har en årsbeste på 2:04:30, som er femte beste tid i verden i år. Toppnivået er skyhøyt og det er grunn til å tro at formen er sterk nok til å forsvare gullet.
Kenya stiller også med Amos Kipruto og Lawrence Cherono. Sistnevnte har ikke notert tider i år, men han vant Boston i 2019 og har en pers på 2:03:04. Kiprutos pers er på 2:03:30 fra Valencia i desember i fjor og han tok bronse under VM i Doha. Begge disse er gode nok til å kjempe i teten.
Etiopia stiller med Sisay Lemma, Leslisa Desisa og Shura Kitata. Førstnevnte har en pers på 2:03:36, mens Desisa er regjerende verdensmester og tok også sølv under VM i Moskva. Etiopia er mestvinnende maratonnasjon i OL med totalt seks gull, fire på herresiden. Uganda er en solid løpsnasjon og stiller med Filex Chemongesi, Fred Musobo og Stephen Kiprotich. Sistnevnte har både OL- og VM-gull i premieskapet, fra henholdsvis London og Moskva.
Japan er et maratongalt land, men sliter litt med å få frem de aller sterkeste toppene. Deres største medaljehåp på hjemmebane blir nok Suguru Osako, han perset til 2:05:29 i fjor. De stiller også med Yuma Hattori og Shogo Nakamura. Det blir et enormt press på disse løperne og de må nok være på sitt absolutt ypperste om det skal bli medalje.
Galen Rupp er regjerende bronsevinner og tok sølv på 10 000 meter under lekene i London. Mannen som trente i mange år under kontroversielle Alberto Salazar må absolutt regnes med. USA stiller også med 42 år gamle Abdi Abdirahman og Jake Riley. En nederlender som kan nevnes er Abdi Nageeye, det samme med spanske Ayad Lamdassem og belgiske Bashir Abdi. Tanzania har en kar som forbedret nasjonsrekorden til 2:04:55 i Milano i mai. Han heter Gabriel Gerald Geay og bør nevnes.
Bahrain har noen spennende karer, ledet an av El Hassan El Abbassi, som har den asiatiske rekorden på 2:04:43 fra 2018. Britiske Callum Hawkins har fjerdeplass fra de to siste verdensmesterskapene og ble nummer ni i Rio. Han har da vist seg som en solid mesterskapsløper som bør kunne hevde seg høyt oppe. Marokko har to solide karer i Hamza Sahli og Othmane El Goumri, førstnevnte ble nummer åtte i VM i Doha. Sveits har en rutinert og solid løper i Tadesse Abraham.
Finale søndag 08.08 kl. 00:00
110 meter hekk:
En klar verdensrekordmulighet er på korthekken når Grant Holloway stiller opp. Amerikaneren har vært en av de store collegestjernene de siste årene og har løpt strålende i år. Under semifinalen i US Trials løp han inn til 12.81, bare ett hundredel bak verdensrekorden. Han løp ikke fullt så fort i finalen, men han blir klar favoritt med tanke på at han topper åsbestelisten i verden med to tideler. Holloway er regjerende verdensmester og 23-åringen som har hoppet 8.32 i lengde i litt for mye medvind blir meget spennende å følge.
Daniel Roberts har jobbet seg gjennom en kneskade som oppstod da han spilte amerikansk fotball og løp persen ned til 13.00 i 2019. Han står med 13.11 som årsbeste og er nok lysten på å få klaff i et internasjonalt mesterskap etter at han ble disket under heatene i VM i Doha. Løper han mot pers kan det bli medalje. Den siste på det amerikanske laget er Devon Allen, som jakter en global medalje etter å ha vært i finale i både OL og VM uten å få med edelt metall hjem. USA har tatt 19 av 28 OL-gull på 110 meter hekk og totalt 56 av 83 medaljer. Allen har løpt på 13.10 og er absolutt en medaljekandidat.
Jamaica stiller med Ronald Levy, Hansle Parchment og Damion Thomas. Det betyr at Omar McLeod og Rasheed Broadbell, nummer to og fem på årsbestelisten i verden ikke stiller. Levy har løp bra med 13.08 i år, tre hundredeler bak pers og han jakter sin første globale medalje. Parchments årsbeste er 13.16, mens persen til 31-åringen er på 12.94 fra 2014. Han tok en litt overraskende OL-bronse i 2012 og VM-sølv i 2015. Thomas ble U20-verdensmester i 2018 og har perset til 13.11 i år.
Et av hjemmehåpene Taio Kanai satte japansk rekord med 13.16 tidligere i år, en tid som ble senket til 13.06 av Shunsuke Izumiya under det japanske mesterskapet. Izumiya er bare 21 år gammel og tok bronse under U20-VM i 2018. Han har verdens tredje beste tid i år, og nest best av de som deltar her, noe som absolutt bør gjøre at han kan kjempe om medalje. Forhåpentligvis takler han presset som vil bli lagt på hans skuldre.
Franskmannen Wilhem Belocian virker som det sterkeste europeiske håpet. Mannen som satte U20-verdensrekord da han vant U20-VM i 2014 har perset til 13.15 denne sesongen. En annen franskmann som kan markere seg er bronsevinner fra VM innendørs i 2018 Aurel Manga, mens sistemann på laget Pascal Martinot-Lagarde må finne formen fra 2013-2019, da hans dårligste årsbeste var 13.17, hvis en ser bort fra 2017 da han ikke løp. Han har sterke 12.95 som pers fra 2014 og er regjerende VM-bronsevinner, men har bare løpt på 13.45 i år.
Briten Andrew Pozzi, som er sammen med Katarina Johnson-Thompson, har pers på 13.14 og årsbeste på 13.25. Mannen som ble innendørsverdensmester i 2018 kan få en fin plassering. Orlando Ortega har sterke 12.94 som pers og viste formstigning nylig med 13.15. Mannen som er født på Cuba, men har representert Spania fra 2013, er en merittert kar med sølv fra OL i Rio og bronse fra VM i Doha. Han vet da hvordan han skal komme i form og virker å ha prikket formen til å kunne kjempe om medalje.
Sergey Shubenkov er en av russerne som får delta i lekene. Han fyller 31 år i oktober og har blitt en rutinert kar som er god i mesterskap. Han har utrolig nok medalje fra de fire siste verdensmesterskapene med gull fra 2015, sølv fra 2017 og 2019 og bronse fra 2013. Han har også to gull og et sølv fra EM, gull fra EM innendørs og U23-EM og sølv fra U20-EM. Han jakter nå sin første OL-medalje og han viste at formen er på vei med 13.19 i Ungarn for noen uker siden. Hans pers på 12.92 fra 2018 gjør at han er nummer ni i verden gjennom alle tider.
Forsøk tirsdag 03.08 kl. 12:10
Semifinale onsdag 04.08 kl. 04:00
Finale torsdag 05.08 kl. 04:55
400 meter hekk:
Karsten Warholm er en av landets aller mest folkekjære utøvere og rangert som verdens beste mannlige friidrettsutøver. Dimna-karen viste seg tidlig som et allsidig og stort talent. Han tok sin første NM-tittel allerede i 2013, som 17-åring, da på 110 meter hekk. På den tiden var han mangekjemper og det året ble han U18-verdensmester i åttekamp. Året etter ble han nummer ti i tikamp under U20-VM og under UM debuterte han på 400 meter hekk, han hadde tidligere løpt 300 meter hekk. Det året fikk han også sin debut i et internasjonalt mesterskap da han røk ut i forsøket på 400 meter under EM i Zürich. 2015 ble hektisk for Dimna-karen der han tok sølv både på 400 meter og tikamp under U20-EM, i tillegg ble han norsk mester på 400 meter hekk for første gang.
Warholm flyttet etterhvert til Oslo og begynte å trene under legenden Leif Olav Alnes. Planen var fortsatt mangekamp, men dreiet mer mot langhekk og han la etterhvert mangekampen på hyllen. I 2016 slo han virkelig gjennom internasjonalt med norsk rekord på langhekken og sjetteplass under EM i Amsterdam. Han fikk også OL-debuten i Rio der han imponerte med norsk rekord 48.49 i forsøket og han kom seg til semifinale. I 2017 kom hans første Diamond League-seier på Bislett og sesongen ble kronet med at han tok et fenomenalt VM-gull i London og flyttet den norske rekorden til 48.22 på tampen av sesongen. Neste sesong ble litt tyngre med tanke på resultater da andre utøvere hadde løftet seg, men han barberte den norske rekorden til 47.64 og ble europamester i Berlin, der han også var i finalen på 400 meter.
2019 ble en ellevill sesong der Warholm krysset målstreken først i alle 17 løpene han løp uten- og innendørs. Han forsvarte VM-gullet, ble europamester innendørs da han tangerte europarekorden på 400 meter og perset til 46.92 på langhekken. I fjor lot han seg ikke stoppe av pandemien og fikk nok en ubeseiret sesong. Han løp tidenes nest raskeste løp på 400 meter hekk med 46.87 og seilte opp som en av de største friidrettstjernene i verden. Warholm har fylt 25 år og har allerede en rikholdig CV med to VM-gull, to EM-gull og 14 Diamond League-seire.
Warholm åpnet sesongen i starten av juni med en 300 meter hekk på Bislett, han løp der på 33.26 og forbedret sin verdensbestenotering kraftig. Det har vært få starter på han i år, første 400 meter hekk ble unnagjort under Bislett Games. Presset var på Warholm før stevnets siste øvelse og det var naturligvis mye snakk om Kevin Youngs verdensrekord på 46.78 fra 1992. Warholm leverte så til de grader varene og dundret inn til 46.70 og verdensrekord. Han ble da åttende nordmann til å sette verdensrekord i friidrett, første siden Trine Hattestad i 2000 og første mannlige løper siden Audun Boysen.
Han løp i Monaco åtte dager senere og viste at formen absolutt var tilstede med stevnerekord 47.08. Warholm har åtte av de 16 raskeste tidene på langhekken gjennom alle tider. Han har altså tre løp i beina utendørs denne sesongen. Teamet har vist at de er gode på å prikke form og har nok god kontroll før mesterskapet.
Warholm er ubeseiret på sine 30 siste konkurranser og sist han ikke krysset målstreken først var under Continental Cup i Ostrava 08. september 2018 og Warholm har altså tatt steg hver eneste sesong frem til i år. Han kommer til å få knalltøff kamp og kommer til OL som en av friidrettens største stjerner, noe som fører til ekstra press. Han har tidligere vist at han takler slikt press og han er favoritt til å bli olympisk mester. Han har før denne sesongen fokusert mest på avslutningen av løpene med å løpe lengre intervaller og ha mer volum på øktene. Han passerte 300 meter på 33.7 på Bislett og vil nok ha en ledelse ut på oppløpet. Det blir da spennende å se hvor mye ledelse konkurrentene tørr å gi Warholm og hvor bra Warholm står oppløpet.
USA er den store nasjonen på langhekken i OL med 19 av 26 gull på herresiden og sist en europeer vant OL-gull var Volker Beck i 1980.
Rai Benjamin blir en knalltøff konkurrent for Warholm. Amerikaneren som er året yngre enn Warholm har en så sterk pers på distansen som 46.83, og har løpt 100 meter på 10.03. Han representerte tidligere Antigua og Barbuda, men fikk representere USA fra oktober 2018. Han markerte seg for alvor da han vant NCAA i 2018 og året etter ble det to seire i Diamond League og sølv i VM i Doha. Etter mesterskapet i Qatar løp han ikke hekk før i mai 2021, mye grunnet pandemien og vanskelige treningsforhold i USA. Han gjorde «comeback» med kruttsterke 47.13 og sendte av et virkelig skremmeskudd under US Trials med 46.83, bare fem hundredeler bak verdensrekorden og nest best i verden gjennom alle tider. Benjamin åpner normalt roligere enn Warholm og det blir spennende å se om han her går for en tøffere åpning og at det da kan bli jevnt ut på oppløpet.
Warholm og Benjamin er de klare favorittene til å ta de to edleste medaljene, mens 21 år gamle Alison dos Santos fra Brasil seiler opp som den store bronsefavoritten. Bronsevinneren fra U20-VM i 2018 ble nummer syv under VM i Doha og har tatt store steg i sommer. Han perset i hele fem løp på rad, ned til 47.34 i Stockholm og det er sør-amerikansk rekord. Han kan nok ha enda mer inne og mener at han er mest lik Warholm av «de tre store».
Kyron McMaster var tidligere en kar Warholm slet litt med å slå, men det bør ikke være noe problem i Tokyo. McMasters forbedret nasjonsrekorden til 47.50 i starten av mai og han er nok lysten på en pallplass etter fjerdeplassen under VM i Doha. Mannen med bronse fra U20-VM i 2016 jakter første OL-medalje for De britiske Jomfruøyer.
Den siste av de «tre store» på langhekken de siste årene er Abderrahman Samba fra Qatar. Også han har representert et annet land tidligere, Mauritania og er født og oppvokst i Saudi Arabia. Han begynte å løpe for Qatar i 2016 etter å ha flyttet til Doha året før. Han løp på 46.98 i 2018 og ble dermed den andre noensinne til å løpe under 47 sekunder på distansen. Det året var Samba den beste på øvelsen og vant alle løpene han stilte opp i, blant annet seks løp i Diamond League. Året etter ble det tyngre og han tok «bare» bronse på hjemmebane under VM, mye grunnet skader. Han konkurrerte ikke i hele 2020 og står med 48.26 som årsbeste. Han virker å være den eneste som har potensiale til å tukte «de to store», men det blir overraskende om han smeller til med et 46-løp etter det han har vist de to siste årene.
Det er bare fire av deltakerne som skal til Tokyo som har løpt under 48 i år, nestemann på listen er amerikanske Kenneth Selmon, som har bronse fra U18-VM, med 48.08 og så jamaicanske Jaheel Hyde, som er dobbelt U20-verdensmester, med 48.18. Det er nok flere som vil perse og komme seg ned på 47-tallet i lekene, men det skal skje noe spesielt om det er flere som skal kunne kjempe om medalje. Det skal likevel ikke avskrives helt, når ti hekker skal passeres i tre ulike runder kan det naturligvis skje spesielle ting. Yasmani Copello som representerer Tyrkia har tidligere vist at han kan heve seg til mesterskap med bronse fra Rio, sølv fra VM i London og gull fra EM i Amsterdam.
Forsøk fredag 30.07 kl. 03:55
Semifinale søndag 01.08 kl. 14:05
Finale tirsdag 03.08 kl. 05:20
3000 meter hinder:
Marrokanske Soufiane El Bakkali bør kunne kjempe om gull og bli andre marokkaner med OL-medalje på 3000 meter hinder. Han har en solid avslutning og blir kanskje ørliten favoritt på en øvelse der nivået ikke har vært topp i år. El Bakkali slo for alvor gjennom i 2016 da han ble nummer fire i OL, i 2017 ble han VM-sølvvinner og i 2018 satte han pers med 7:58.15. Han tok bronse i Doha for to år siden og det bør kunne bli nok en medalje her. En annen marokkaner som kan nevnes er Mohamed Tindouft, men han kan i beste fall kjempe om medalje.
Kenya har normalt vært meget sterk på øvelsen og tatt de ni siste OL-gullene på øvelsen på herresiden. Conseslus Kipruto er regjerende mester, men han ble ikke tatt ut. Troikaen som skal forsvare Kenyas ære er Abraham Kibiwott, Leonard Bett og Benjamin Kigen. Førstnevnte ble nummer to i Monaco nylig da han løp på 8:07.81, nest beste tid i verden i år. Hans pers er et par sekunder raskere og han er nok ute etter medalje etter syvendeplassen i VM i Doha. Hverken Kigen eller Bett, sistnevnte har gull fra U18-VM og sølv fra U20-VM, har vært i storform i år, men kan kjempe om medalje på en god dag.
18 år gamle Bikila Tadese Takele fra Etiopia vant det etiopiske mesterskapet i år og må da regnes med i medaljekampen. Etiopia har faktisk bare vunnet en bronsemedalje på herresiden på hinder i OLs historie, det samme som Norge har klart. Den stolte løpenasjonen stiller også med Lameche Girma og Abrham Sime. Girma har årsbeste i verden med 8:07.75, det løp han på da han vant i Monaco og det er hans eneste løp på distansen i år. Han tok sølv i Doha og er en av de største favorittene.
Regjerende sølvvinner Evan Jager står over mesterskapet grunnet skade og da er nok Hillary Bor USAs største håp. Mannen som er født i Kenya har pers på 8:08.41, årsbeste på 8:14.69 og ble nummer syv i sist OL og åtte i sist VM.
Fernando Carro satte spansk rekord med 8:05.69 fra 2019, men har ikke vært i nærheten av den formen i år og må heve seg kraftig om han skal kjempe i toppen. Frankrike har en outsider til medalje i femtemann fra sist VM Djilali Bedrani. Italienske Ahmed Abdelwahed kan også nevnes i en øvelse som er forholdsvis åpen og en del karer kan ta medalje om de virkelig prikker toppformen.
Forsøk fredag 30.07 kl. 02:00
Finale mandag 02.08 kl. 14:15
Høyde:
For noen år siden virket det nærmest bare som et tidsspørsmål før verdensrekorden til Javier Sotomayor på 2.45 fra 1993 skulle ryke. I 2014 var hele fire mann over 2.40, men siden da har bare Mutaz Essa Barshim og Danil Lysenko klart den bragden. Barshim hoppet 2.41 i 2015 og 2.40 i de tre årene etter, mens Lysenko hoppet 2.40 i 2018. Russeren ble forøvrig utestengt i seks år nylig. I fjor var verdensårsbeste bare 2.33, mens i år er årsbeste i verden 2.37 og hele 25 mann har hoppet over 2.30.
Amerikanske JuVaughn Harrison har hoppet 2.36 i år og 22-åringen er et ellevilt talent. Han studerer på Louisiana og har også hoppet 8.44 i lengde i år. Han stiller i høyde og lengde i Tokyo og i mars presterte han den beste endags-prestasjonen kombinert i lengde og høyde med 8.45 og 2.30 under NCAA Indoor Championships. Han tok bronse i U20-VM i høyde i 2018 og har løftet nivået ytterligere i år. Han har ikke konkurrert siden US Trials i slutten av juni, da han hoppet 2.33 og ser man bort fra kvalifiseringer har han hoppet over 2.30 i sine tre siste konkurranser, noe som viser at han både har toppnivået og stabiliteten til å kjempe om gull. USA stiller også med to karer som har perset til 2.33 i år i Darryl Sullivan og Shelby McEwen. Førstnevnte har aldri konkurrert utenfor USA, mens McEwen røk ut i kvalifiseringen under VM i Doha.
Mutaz Essa Barshim må absolutt regnes med. Han har en pers på strålende 2.43, som gjør at han er nest best i verden gjennom alle tider. 30-åringen ble U20-verdensmester i 2010 og det året forbedret han persen fra 2.14 til 2.31. I 2012 flyttet han persen til 2.39 og fikk med seg sølv fra OL i London. Også i VM i Moskva ble det sølv og han ble innendørsverdensmester i 2014. Han tok sølv under OL i Rio, før han ble verdensmester i London. Deretter slet han med skade i 2018, men kom seg akkurat tilbake i form til VM i fødebyen Doha i 2019. Han forsvarte tittelen som verdensmester på en imponerende måte og er på jakt etter sin første OL-tittel. Han hadde hele seks år på rad med hopp over 2.40, mens i 2019 var årsbeste 2.37, i 2020 noterte han ingen hopp og i år står han med 2.30 som årsbeste. Han har hoppet den høyden i sine tre siste konkurranser, senest 10. juni. Han har da ikke kommet tilbake på toppnivå etter skadetrøbbelet, men har rutinen og konkurransehodet til å prestere her.
Det er åpent om medaljene og mange kan ta medalje om de får klaff. En av disse er i aller høyeste grad Maksim Nedasekau fra Hviterussland. Han viste gryende form i Ungarn i starten av måneden med å perse til 2.37. Han er 23 år gammel, men har et velfylt premieskap med EM-gull innendørs, EM-sølv og gull fra U23- og U20-EM, mens han ble nummer fire i VM i Doha.
En annen kar har kommet seg over 2.37 i år er russeren Ilya ivanyuk. Han hoppet dette i sesongåpningen på Norges nasjonaldag og har hatt en litt dalende formkurve. Den regjerende VM-bronsevinneren må uansett regnes med. En annen russer som bør nevnes er Mikhail Akimenko, som har årsbeste på 2.33 og tok sølvet under VM i Doha da han perset til 2.35. Han vant forøvrig DL-stevnet i Monaco for noen uker siden.
Australia har et håp i samveldemester Brandon Starc, som har en pers fra 2018 på 2.36, som er oseanisk rekord, og har hoppet 2.33 i år. Andriy Protsenko fra Ukraina har en årsbeste på 2.34 og pers på 2.40. Han ble nummer fire i Rio og har absolutt potensiale til å ta medalje i Tokyo.
Gianmarco Tamberi var på vei til å bli en av de største profilene i friidrettsirkuset i 2016, da han forbedret den italienske rekorden innendørsrekorden til 2.38 og senere på året utendørsrekorden til 2.39. Han ble innendørsverdensmester det året og var en gullkandidat til OL i Rio, men pådro seg dessverre en skade og måtte stå over mesterskapet. Han har vært litt varierende de siste årene, men er nå på sitt beste siden 2016 og tok sølv under EM innendørs i vinter. Tamberi jakter sin første globale medalje utendørs etter to åttendeplasser i VM og han røk ut i kvalifiseringen i London i 2012. Han har årsbeste på 2.35 og er absolutt del av et beite som kan kjempe om OL-gull om han får formstigning inn mot OL.
Candiske Django Lovett har perset til 2.33 denne sesongen og mannen som tok bronse i U18-VM i 2009 kan kjempe om medalje. Loic Gasch fra Sveits har også hoppet over 2.33 i år, men det var i starten av mai og han har ikke vist samme form siden. Japan har et par karer som på en topp dag kan være med i medaljekampen i asiamester Takashi Eto og bronsevinner fra U20-VM i 2010 Naoto Tobe.
Kvalifisering fredag 30.07 kl. 02:15
Finale søndag 01.08 kl. 12:10
Stav:
Sondre Guttormsen har løftet seg opp til et nivå som gjør at OL-finale absolutt bør være et klart mål og medaljekamp kan være mulig. Han har hatt fin progresjon i mange år og 1999-modellen har en årsbeste på 5.81, som er ellevte beste resultat i 2021 av deltakerne i Tokyo. Guttormsen har nærmest blitt en «spesialist» på sjetteplasser i mesterskap. Han debuterte internasjonalt i mesterskapssammenheng med sjetteplass under EYOF i 2015. Året etter kom han seg over fem meter for første gang og det året ble han nummer fem under U18-EM. I 2017 fortsatte han fremgangen med 5.41 som pers og han ble da nummer seks under U20-EM.
I 2018 kom Vidar-utøverens internasjonale gjennombrudd på seniornivå. Han hoppet solid allerede tidlig på våren i USA og under U20-VM ble han nummer seks. Han fikk den internasjonale seniordebuten under EM i Berlin og leverte virkelig varene. Han perset til 5.61 i kvalifiseringen og sikret seg da finaleplass. I finalen viste han at det å takle press ikke er noe problem og han forbedret den norske rekorden til 5.75, som holdt til en strålende sjetteplass i en finale som holdt skyhøyt nivå. Under vinteren 2019 fortsatte han sin strålende form med å sette norsk innendørsrekord og bli nummer seks under EM innendørs. På sommeren leverte han også bunnsolid med 5.80 og forbedring av norsk rekord. Han ble nummer fire i U23-EM det året, men dessverre førte skadeproblemer til at han røk ut i kvalifiseringen under VM-debuten i Doha.
Fjoråret ble dessverre litt preget av skader, men denne sesongen virker kroppen å spille bedre på lag og han forbedret den norske innendørsrekorden til 5.74 i februar. Han forbedret sin norske rekord til 5.81 i slutten av mai og vist at han holder et høyt nivå. Han har allerede sikret seg en mesterskapsmedalje i år med bronse fra U23-EM for noen uker siden. Han har ikke vært helt oppe mot rekordformen de siste konkurransene, men han har tidligere vist seg at han hever seg til store anledninger og det blir spennende å følge Norges første stavhopper i olympiske leker siden Erling Kaas i Helsinki i 1952. Den beste norske plasseringen i stav i OL er Carl Andersens bronsemedalje i Paris for 121 år siden.
Guttormsen deler mye av treningen sin på Instagram og han har også en populær Tik Tok-profil der hans best sette video er sett over 30 millioner ganger. Familien Guttormsen har blitt en maktfaktor i norsk friidrett der far Atle trener Sondre og Simen, som også er på et høyt internasjonalt nivå. Team Guttormsen kan følges på deres side stavhopp.no.
Det er faktisk en god del øvelser det kan bli satt verdensrekord i under mesterskapet og det gjelder i aller høyeste grad stav.
Armand «Mondo» Duplantis er en av lekenes fremste stjerner. Han er bare 21 år gammel, men har allerede en rikholdig CV. Han er født i Louisiana, men representerer Sverige. Han tok gull i U18-VM i 2015, U20-EM i 2017 og U20-VM i 2018. Alle disse titlene ble tatt med mesterskapsrekord. Under EM i Berlin slo han virkelig gjennom på seniornivå med å vinne en ellevill finale da han kom seg over 6.05 og forbedret U20-verdensrekorden. Han leverte sterkt året etter, men tok «bare» sølv under VM i Doha. Han fortsatte fremgangen i 2020 med å forbedre verdensrekorden to ganger innendørs, til 6.17 og 6.18 og han gikk ubeseiret gjennom året. Han ble europamester innendørs i vinter og leverte fire konkurranser over 6 meter. Utendørs har han hoppet fire konkurranser over 6 meter med 6.10 som årsbeste. Han blir favoritt, men kan absolutt ikke slappe av inn til gull.
Duplantis ble «bare» nummer to under årets første Diamond League-stevne i Gateshead i mai og hans seiersrekke stoppet på 23. Han kan bli første svenske med OL-gull i stav. Duplantis er forøvrig oppe i 21 hopp over seks meter, Sergey Bubka leder an med 44, mens Renaud Lavillenie har 19.
Renaud Lavillenie er tilbake i storform og i vinter hoppet han strålende 6.06 i Clermont-Ferrand. Dette er hans tredje beste resultat noensinne og det høyeste han har hoppet siden han satte sin nå slåtte verdensrekord i 2014. Hoppet var også det høyeste noensinne av en som har passert 34 år, utrolig imponerende av veteranen. Lavillenie har som nevnt mistet verdensrekorden til Duplantis og er nok meget lysten på å snyte svensken for tittelen som olympisk mester. Lavillenie har vunnet enormt mye og vært en av de mest fremtredende friidrettsutøverne det siste tiåret: gull og sølv fra OL, sølv og fire bronsemedaljer fra VM, tre gull fra VM innendørs, tre gull og bronse i EM og fire gull i EM innendørs. Han har levert bra utendørs i år med to konkurranser over 5.92. De siste 13 sesongene er hans svakeste årsbeste utendørs 5.82, fra i fjor. Lavillenie er en ekstremt rutinert kar og vil nok ikke la seg vippe av pinnen av presset og ingen bør bli overrasket om det kommer hopp over 6 meter fra mannen med pers på 6.16 fra Donetsk innendørs i 2014.
Sam Kendricks har vunnet de to siste verdensmesterskapene og tok bronse under OL i Rio. Mannen som er en god venn av Karsten Warholm har pers på 6.06 fra 2019, som er amerikansk rekord og hans årsbeste er på 5.92, som er delt nest best i verden utendørs i 2021. Kendricks hoppet over seks meter for første gang i 2017, mens året før tok han VM-sølv innendørs, noe han også tok i 2018. Han hoppet også over seks meter i 2019 og 2020. Denne sesongen har han vist stigende form og han kan absolutt kjempe om de øverste plassene på podiet.
US Trials holdt, også i denne øvelsen, skyhøyt nivå med elleve mann over 5.70, den eneste andre gangen det har skjedd var under VM-finalen i Osaka i 2007. Chris Nilsen vant uttaket og med 5.92 i år bør 23-åringen absolutt regnes med i medaljekampen, det samme med KC Lightfoot, som perset til 5.85 utendørs under uttaket, mens han hoppet 6.00 innendørs i vinter.
Thiago Braz er regjerende olympisk mester etter at han fikk en voldsom hjelp av hjemmepublikummet i Rio. Han har ikke klart å komme opp på nivået fra sist OL, der han hoppet 6.03, men de siste par årene har han levert bra med 5.92 og 5.82, mens han i år står med 5.82 og må nevnes blant medaljekandidatene. Braz er eneste som har hoppet over seks meter i OLs historie. Det er 85 år siden Filippinene sist tok en OL-medalje i friidrett, men nå har Ernest John Obiena en mulighet til å bryte denne rekken. Han har løftet seg opp til verdenseliten de siste sesongene og har hoppet 5.87 denne sesongen, som naturligvis er nasjonsrekord. Mannen som vant asiamesterskapet i 2019 har hoppet over 5.80 i seks konkurranser i år.
Polske Piotr Lisek er en solid mesterskapshopper med tre VM-medaljer og med en årsbeste på 5.82 har mannen med den polske rekorden på 6.02 fra 2019 vist at han må regnes med. Det er en del utøvere som på en toppdag kan være i medaljekampen og hele ti utøvere står med 5.80 som årsbeste. Nederlandske Menno Vloon, australske Kurtis Marschall og franske Valentin Lavillenie kan nevnes av disse.
Kvalifisering lørdag 31.07 kl. 02:40
Finale tirsdag 03.08 kl. 12:20
Lengde:
JuVaughn Harrison vant lengde og høyde på samme dag under US Trials. Han hoppet sterke 8.47 i lengde og perset, som gjør at han er nest best i verden i år. Han blir første amerikanske mann som deltar i lengde og høyde under OL siden 1912. Harrison er som nevnt et fenomen og jakter sin første globale medalje i lengde. Som collegeutøver, han studerer på LSU med Jon Nerdal, har han hatt en lang sesong, men viste under Trials at formen er god og han har fått lagt inn en treningsperiode etter det. Alle hans lengdekonkurranser i år har vært over åtte meter og han blir en av de største gullkandidatene.
På det amerikanske laget er også Marquis Dendy og Steffin McCarter, som har hoppet 8.38 og 8.26 i år. Dendy får sin OL-debut, men har vært med i tre verdensmesterskap utendørs tidligere, men enda ikke kommet til finale. Det bør innendørsverdensmesteren fra 2016 klare og han kan kjempe om medalje. McCarter var med i VM for to år siden, men ble stående uten resultat i finalen og dette blir bare hans tredje konkurranse utenfor USA noensinne. USA har tatt 22 av 28 OL-gull i lengde på herresiden.
Miltiadis Tentoglou imponerte stort i slutten av mai med å hoppe 8.60 hjemme i Hellas, som gjør at han er nummer tre i Europa gjennom alle tider og den beste på nesten 14 år. Tengolou sin tidligere pers var 8.32 fra 2019 og 23-åringen har vist at han takler presset og presterer ved store anledninger, han ble europamester i 2018, vant EM innendørs i 2019 og 2021, i tillegg har han sølv fra U20-VM og gull fra både U23- og U20-EM. Han har hoppet flere gode konkurranser siden superhoppet og bør kjempe om medalje.
Juan Miguel Echevarria har et enormt potensiale og får han fullklaff er det nok ingen som kan tukte cubaneren. Han er rangert som verdens beste lengdehopper, men hans årsbeste på 8.38 er «bare» femte best i år. Hans pers er på strålende 8.68 fra 2018, mens i for mye medvind hoppet han 8.92 i 2019 og i 2018 hoppet han 8.83 i vind 2.1 i Stockholm. Echevarria var forøvrig i Ulsteinvik og konkurrerte i Karsten Warholm Invitational i fjor og er regjerende VM-bronsevinner. Han har vist en solid stabilitet i år med alle fire konkurranser mellom 8.29-8.55, sistnevnte i for mye vind. Cuba har også en medaljekandidat i Maykel Masso. 1999-modellen har perset til 8.39 i år, men det var hjemme på Cuba i mai og formen har ikke vært i nærheten av det samme i Europa i sommer. Det blir spennende å se formen til mannen som ble nummer fem under VM i London og har gull både fra U20-og U18-VM.
Tajay Gayle fra Jamaica viste form under DL i Stockholm for noen uker siden. Han hoppet 8.55 i litt mye medvind og forbedret årsbeste til 8.27. Persen, som også er jamaicansk rekord, er på 8.69 og den satte han da han ble verdensmester i 2019. Han jakter nå sin første OL-medalje. Carey McLeod er også en jamaicansk medaljekandidat etter å ha perset til 8.34 i år.
Japan har et håp i Yuki Hashioka. Han er født i 1999, men har allerede fem sesonger med hopp over åtte meter. Persen er satt i slutten av juni i år med 8.36 og han er nummer syv i verden denne sesongen. U20-verdensmesteren fra 2018 er nok meget giret på å prestere på hjemmebane. Svenske Thobias Montler viser at hard og tålmodig arbeid lønner seg og han har hoppet over åtte meter de siste fem sesongene. Han har perset til 8.27 i år og fortsetter han stabiliteten han har vist i det siste kan han kjempe om medalje.
Indiske Murali Sreeshankar kan nevnes etter å ha hoppet nasjonsrekord 8.26 i år. Han har bare konkurrert i India i år og pershoppet kom i midten av mars, så det er usikkert hvordan formen er for karen som ble nummer seks under U20-VM i 2018. Sør-Afrika har vært sterk i lengde de siste årene, Luvo Manyonga er utestengt i fire år, VM-bronsevinner fra 2017 Rushwal Samaai har ikke vært i storform i år og må heve formen om det skal bli medalje og da blir Cheswill Johnson deres største håp etter å ha perset til 8.26 denne sesongen.
Kvalifisering lørdag 31.07 kl. 12:10
Finale mandag 02.08 kl. 03:20
Tresteg:
Pedro Pablo Pichardo er kanskje den største gullfavoritten i tresteg. Pichardo har en pers utendørs på hele 18.08, som han hoppet da han representerte Cuba og han tok to VM-sølv under det flagget. I april 2017 forsvant han fra Cuba sin landslagssamling i Tyskland og ble senere sett i Portugal. Han fikk sitt portugisiske pass senere det året og fikk først konkurrere for sitt nye land i august 2019. Pichardo bør ha gode muligheter til å ta sin første OL-medalje her, spesielt med tanke på formen han viste i starten av året da han hoppet 17.92 og han har da årsbeste i verden.
Hugues Fabrice Zango sørger for at Burkina Faso har en medaljekandidat i Tokyo. Han har satt mange rekorder for sitt hjemland ved å være den første derfra til å vinne VM-medalje da han tok bronse i Doha og da han satte innendørsverdensrekord med 18.07 i år ble han den første fra det landet til å sette verdensrekord. Han står med 17.82 som årsbeste utendørs og er en av de aller heteste gullfavorittene. Hvis han tar medalje blir han den første fra Burkina Faso til å ta OL-medalje.
Cuba har også en utøver som kan kjempe om medalje i Andy Diaz, som har hoppet 17.63 i år. Han er da ganske klar nummer tre i verden i år og det er bare Andy Diaz, Zango og Pichardo som har hoppet over 17.40 utendørs i år, slik at disse skiller seg litt ut.
Will Claye er USAs største håp når Christian Taylor er skadet. Clayes pers er på 18.14 fra 2019, mens han har hoppet 17.21 i år og det er åttende best i verden. Han har kommet bra tilbake fra skaden han pådro seg i 2019. Claye har godt med medaljer, men mangler det globale gullet utendørs. Han har tatt bronse i tresteg de to siste olympiske lekene, mens i London ble det også bronse i lengde. I VM har han bronse fra 2011 og 2013, mens det ble sølvplass i 2017 og 2019. Innendørs har han lyktes bedre med å bli verdensmester i 2012 og 2018. Nå vil han vinne gull for bestemoren som gikk bort i 2019. USA stiller også med Donald Scott, som ble nummer seks i VM i Doha, og Chris Benard, som ble nummer seks i VM i London. Amerikanerne har ikke vært på det nivået man normalt ser fra utøvere fra det lande i tresteg i år og må trolig heve seg om det skal bli medalje.
Vinner av Asiamesterskapet i 2017 Yaming Zhu fra Kina, medaljevinner fra U23-, U20- og U18-EM Andrea Dallavalle, som vant U23-EM nylig, fra Italia og Bislett-vinner Yasser Mohamed Triki fra Algerie ligger alle høyt oppe på årsbestelisten, men er et stykke bak de tre beste og bør nok få fullklaff om det skal bli medalje.
Kvalifisering tirsdag 03.08 kl. 02:00
Finale torsdag 05.08 kl. 04:00
Kule:
Det har vært bra nivå i kule de siste årene, ledet an av Ryan Crouser, Joe Kovacs og Tom Walsh. De ligger som henholdsvis nummer en, fire og seks i verden gjennom alle tider med personlige rekorder på 23.37, 22.91 og 22.90 fra 2021, 2019 og 2019.
I slutten av mai støtte Crouser 23.01 og var bare elleve centimeter bak verdensrekorden. Dette støtet var bare det fjerde noensinne over 23 meter og det første siden 1990. Han fortsatte sin strålende støting med 22.92, som var mesterskapsrekord i US Trials og det femte lengste støtet i verden noensinne. Dette ble oppnådd i kvalifiseringen og i finalen leverte Crouser fenomenalt. Han fikk kulen til å fly 23.37 i fjerde omgang og forbedret dermed den 31 år gamle verdensrekorden med 25 centimeter. Verdensrekordstøtet var det 133. Crouser hadde over 22 meter, 94 flere enn noen andre noensinne har klart. Han fulgte opp med sitt 134. støt over 22 meter i siste omgang. Crouser har ikke konkurrert siden han satte verdensrekord, men han blir favoritt til forsvare OL-gullet fra Rio.
USA har også Joe Kovacs og Payton Otterdahl som kan kjempe om medaljer. Kovacs har vært verdens nest beste kulestøter i år og persen på 22.91 er fra han ble verdensmester i 2019, han ble også verdensmester i 2015 og er regjerende OL-sølvvinner. Denne sesongen står han med 22.72 som årsbeste og kan fort sørge for at det blir dobbelt amerikansk. Otterdahl perset til 21.92 under det amerikanske uttaket og kan kjempe om medalje.
Tom Walsh fra New Zealand har hatt hele fem sesonger med støt over 22 meter og har godt med medaljer i skapet, bronse fra OL, gull og bronse fra VM og to gull og en bronse fra VM innendørs. Han er beste ikke-amerikaner i år med 22.22. Han har konkurrert mye i år og bør kunne kjempe om medalje, men bør nok heve seg om han skal kunne konkurrere om gull. Polen, Kroatia og Serbia har utøvere som kan kjempe om medaljer i den polske rekordholderen Michael Haratyk, Filip Mihaljevic, som har bronse fra VM og EM innendørs, og Armin Sinancevic, som jakter sin første internasjonale medalje.
Bob Bertemes fra Luxembourg kan nevnes, han har nasjonsrekorden på 22.22 fra 2019 og står med 21.71 i år. Luxembourg har forøvrig også en annen friidrettsutøver som konkurrerer litt internasjonalt som heter Bob Bertemes, han er året yngre enn kulestøteren og har 3:48.24 som pers på 1500 meter. Noen andre som kan nevnes er Leonardo Fabbri fra Italia, femtemann fra Rio Darlan Romani fra Brasil, U20-verdensrekordholder med 6 kg-kulen Jacko Gill fra New Zealand, Chukwuebuka Enekwechi fra Nigeria og Tajinderpal Singh Toor fra India. Sistnevnte satte asiatisk rekord med 21.49 for en måned siden. Han har variert veldig i år og en medalje skal nok bli for tøft.
Kvalifisering tirsdag 03.08 kl. 12:15 og 13:40
Finale torsdag 05.08 kl. 04:05
Diskos:
Ola Stunes Isene har jobbet seg opp til å bli en klar finalekandidat i Tokyo. Sturla-utøveren var lenge nummer to i 1995-kullet i Norge, bak kjempen Sven Martin Skagestad. Stunes Isene fikk sin internasjonale mesterskapsdebut under U20-EM i Rieti i 2013 og der røk han ut i kvalifiseringen. Året etter leverte han virkelig varene under U20-VM i Eugene, der han ble nummer fem, to plasser bak Skagestad. Året etter var første år med seniordiskosen og han viste at han mestret dette bra med å kaste lengst under kvalifiseringen under U23-EM, mens i finalen ble han dessverre stående uten resultat etter tre ugyldige kast.
I 2016 kom han seg over 60 meter for første gang og ble stående med 61.36 som pers. Han klarte ikke å forbedre denne året etter, men leverte en ellevteplass under U23-EM. Han forbedret seg med nærmere to meter i 2018 og fikk EM-debuten i Berlin. Han viste at han ikke var i mesterskapet bare for å få erfaring med å komme seg til finalen og ta en ellevteplass. I 2019 kom det et virkelig skremmeskudd allerede i midten av april da han smalt til med 67.78, som gjør at han er nummer tre i Norge gjennom alle tider. Den sesongen leverte han ytterligere fire konkurranser over 65 meter, hadde to fjerdeplasser i Diamond League og viste at han var kommet opp på ypperste nivå internasjonalt. VM-debuten kom i Doha og han kastet solid da han endte på en tiendeplass.
Fjoråret ble litt tyngre for Stunes Isene og denne sesongen har han slitt litt teknisk og hatt litt varierende resultater. Han kastet 65.27 i starten av mai og dette er hans årsbeste, som er 23. best av deltakerne her. Han har ikke kastet over 62 meter siden 08. mai og det blir spennende å se formen her. Han gikk «back to basics» for en måned siden ved å trene noen uker innendørs, forhåpentligvis bærer dette frukter og med et fulltreff kan han faktisk lukte på medaljekampen i OL-debuten. Sist en norsk utøver var i OL-finale i diskos var Mette Bergmann med niendeplass i 1996, mens beste norske plassering er fjerdeplass, som hele fire nordmenn har klart, Knut Hjeltnes i Los Angeles i 1984, Ivar Ramstad i London i 1948, Reidar Sørlie i Berlin i 1936 og Harald Stenerud i Amsterdam i 1928.
For deg som er interessert i å følge hans trening anbefaler jeg å følge han på Instagram. Stunes Isene viste en forbilledlig åpenhet i en NRK-artikkel like før mesterskapet, der han stod frem med at han sliter med angst. Det er ekstremt tøft og viktig at rollemodeller som han står frem og det er ingen tvil om at hedersmannen Stunes Isene fortjener å lykkes på friidrettsbanen.
Den klart største favoritten i øvelsen er svensk og heter Daniel Ståhl. Han har vært den fremste diskoskasteren i flere år og har kastet over 70 i fire sesonger, 2017, 2019, 2020 og 2021, mens i 2018 ble det 69.72. Ståhl er regjerende verdensmester og har også sølv og femteplass fra VM. Han er regjerende sølvvinner fra EM og står med 71.40 som årsbeste. Dette er best i verden i år og han bør her absolutt ta sin første OL-medalje, det ville vært uhyre fortjent om han sikret seg gullet med tanke på at han har hatt årsbeste i verden hvert år siden 2016. Hans svenske rekord fra 2019 lyder på 71.89 og det gjør at han er på en delt fjerdeplass i verden gjennom alle tider. Ståhl har på trening og i konkurranser der han har tråkket over kastet rundt 73 meter, slik at verdensrekorden til Jürgen Schult på 74.08 fra 1986 ikke virker helt uslåelig, men det spørs om vindforholdene på Olympiastadion i Japan er gode nok til sette verdensrekord.
Sverige har også en annen stor medaljekandidat i Simon Pettersson. Han har hatt fin fremgang år etter år og forbedret persen til 69.48 denne sesongen, som gjør at han er tredje best i verden. Pettersson, som ble nummer fire i EM i 2018, har ikke vært helt i storform den siste tiden. Han trener sammen med Ståhl, og Sven Martin Skagestad og Marcus Thomsen, under den islandske treneren Vesteinn Hafsteinsson. Felles for den treningsgruppen er at de konkurrerer mye og Pettersson har deltatt i 15 konkurranser i år. På de siste fem konkurransene er hans lengste kast 65.91, forhåpentligvis finner han formen fra slutten av mai, da er han i medaljekampen.
Kristjan Ceh fra Slovenia fikk opp et kast på 69.52 i slutten av mai og satte da europeiske U23-rekord, han forbedret denne til 70.35 i slutten av juni. Mannen som er hele 2.06 høy hevet seg betraktelig i fjor fra 63.82 til 68.75 og har nå tatt enda et steg. Han ble U23-europamester i 2019 og kan her kjempe om en olympisk medalje. Ceh bør absolutt kunne gi Ståhl tøff kamp om gullet.
Lukas Weisshaidinger har forbedret den østerrikske rekorden til 69.04 i år og må da regnes med i medaljekampen. Han er regjerende VM-bronsevinner og ble nummer seks for fem år siden. Litauen har også en kar som kan ta medalje i Andrius Gudzius, som vant VM i 2017 og har en årsbeste på 68.62. Det største amerikanske håpet er Reggie Jagers III og han har 68.61 som pers, mens årsbeste er 67.82. Hans lagkompis Mason Finley, bronsevinner fra VM i 2017, kan også nevnes. Tyskland har en sterk trio i Daniel Jasinski, Clemens Prüfer og David Wrobel. De har vært uhyre jevne i år med 67.47, 67.41 og 67.30 som årsbeste. Jasinski viste i Rio for fem år siden at han kan prestere i mesterskap da han tok bronse og Prüfer har to medaljer fra U23-EM.
Den lille øystaten Samoa har faktisk en kar som kan kjempe om medalje i Alex Rose. Han har perset til 67.48 i år og er med det nummer syv i verden denne sesongen. Han har naturligvis nasjonsrekorden i diskos, og har det også i slegge med 58.66 fra 2015. Hans beste kast ble oppnådd i slutten av mai og de siste konkurransene har ikke vært helt på topp, men viser han toppform kan han være med i medaljekampen. Samoa har tatt en OL-medalje tidligere, i vektløfting i 2008 da Ele Opeloge ble sølvvinner i kvinnenes 75 kg-klasse. Britiske Lawrence Okoye har en spennende historie og begynte først å satse diskos for alvor i 2010 etter å ha drevet med rugby. Han vant U23-EM i 2011 og etter å ha vært i finalen under OL i London, det året satte han britisk rekord med 68.24, satset han på NFL der han var innom flere lag før han spilte i CFL og AAF. Han var tilbake i kastringen i 2019 for første gang i konkurranse siden 2012 og har i år kastet 67.13, som gjør at han er en medaljeoutsider.
Ehsan Hadadi har solid pers på 69.32 fra 2008, men den iranske utøveren har ikke notert resultat de siste par sesongene grunnet skadeproblemer og formen er da ytterst usikker. Han tok sølv i OL i London og ble da den første iranske utøveren til å ta OL-medalje. En annen med sterk pers er Fedrick Dacres fra Jamaica. Han kastet 70.78 i 2019 og er regjerende VM-sølvvinner, men har slitt mer i år og må nok forbedre årsbestenoteringen på 66.01 om han skal ta medalje. Veteranen Piotr Malachowski må nevnes med tanke på merittlisten som inneholdt to OL-sølv, gull og to sølv fra VM og to gull fra EM. Hans polske rekord på 71.84 fra 2013 gjør at han er nummer seks i verden gjennom alle tider, hans beste kast i år måler bare 64.67 og mye skal skje om det skal bli medalje.
Yasmin Sunde Hoel skrev artikkelen om Isene like før mesterskapet og hun har også skrevet en strålende artikkel om hvor komplisert diskos er. Artikkelen som omhandler Sven Martin Skagestad og som NRK publiserte i fjor kan aldri nevnes for mange ganger og kan leses her.
Kvalifisering fredag 30.07 kl. 02:45 og 04:20
Finale lørdag 31.07 kl. 13:15
Slegge:
Eivind Henriksen har vært landets fremste sleggekaster i en årrekke. Tjalve-utøveren var et stort talent i juniorklassene og har totalt ni aldersrekorder, faktisk en i diskos fra han var 13 år, resten i slegge. Han var med i U20-EM allerede som 17-åring, men røk ut i kvalifiseringen. I 2009 var han med i både diskos og slegge i U20-EM. Han leverte meget sterkt i slegge og ble nummer fire. Han har også deltakelse i U23-EM og U20- og U18-VM. i sistnevnte mesterskap ble han nummer ni i 2007 og han har tatt de siste elleve NM-gullene i slegge.
30-åringen satte sin første norgesrekord allerede i 2011 da han kastet 74.59 og fortsatte fremgangen året etter med 75.57. Under OL i London ble han nummer 14 og var bare syv centimeter bak finaleplass. I årene som fulgte slet han med skader, slik at det var vanskelig å få fremgang. Han kastet likevel over 70 meter i alle årene som fulgte. Han fikk EM-deltakelse i 2014, men røk ut i kvalifiseringen. Det samme gjorde han i Amsterdam i 2016, men han kom seg ikke til VM de årene.
Det var først i 2018 han virkelig kom seg opp på et nytt nivå. Da slapp skadene taket litt og han fikk god kontinuitet i treningen. Den sesongen forbedret han den norske rekorden flere ganger og ble nummer fem under EM i Berlin, da han forbedret den norske rekorden til 76.86. Han fortsatte fremgangen i 2019 og kastet 78.25 i Tyskland i starten av juni. Han hadde et solid nivå gjennom hele den sesongen og tok en sterk sjetteplass under VM i Doha.
Henriksen leverte solid også under fjorårets sesong, med 76.40 som sitt lengste kast. Tjalve-utøveren åpnet årets sesong på en fremragende måte med 77.38. Han forbedret årsbeste til 77.70 i Byrkjelo 22. mai og med dette er han nummer 21 i verden i år. Han har ikke vært helt i toppform de siste konkurransene og i «generalprøven» før OL i Ungarn 05. juli kastet han 74.69. Han har tidligere vist at han kan heve seg til store anledninger og forhåpentligvis gjør han det også her. Hvis han kaster opp mot sitt beste og kanskje forbedrer den norske rekorden vil han være med i medaljekampen og det er lite som hadde vært mer fortjent enn om Henriksen kunne fått med seg edelt metall fra lekene i Tokyo. Den beste norske plasseringen i slegge i OL er Sverre Strandlis syvendeplass under mesterskapet i Helsinki i 1952, han ble også nummer åtte i Melbourne fire år senere.
Pawel Fajdek har vunnet VM de fire siste utgavene, men har ikke lyktes i OL og står faktisk uten finale fra forsøkene i London og Rio. Polakken har tre EM-medaljer og med en pers på strålende 83.93, som gjør at han er nummer ti i verden gjennom alle tider, er det ingen tvil om at potensiale er der til å bli olympisk mester. Persen ble satt i 2015 og han hadde ikke vært helt på det nivået de siste par årene, men er kommet opp på toppnivå nå og leverte solid i slutten av mai med 81.62. Han står med 82.98 som årsbeste, som er best i verden og han har fem konkurranser over 81 meter i år. De to siste konkurransene, i starten av juni, kastet han ikke over 80 meter, men han vet hvordan han skal prikke form, så blir det spennende å se om han har fått kontroll på OL-nervene som har vært tilstede tidligere.
Polen har en annen gullkandidat i Wojciech Nowicki. Han er regjerende bronsevinner, har en pers på 81.85 fra 2018 og årsbeste på 81.36. Nowicki har faktisk tatt bronsemedaljen i de tre siste verdensmesterskapene, er regjerende europamester og er nok meget lysten på å stå høyere enn det nederste trinnet på pallen i et globalt mesterskap, noe som absolutt ikke er utenkelig at han kan klare å gjøre.
Rudy Winkler har vært i strålende form denne sesongen og står med tre konkurranser over 80 meter. I US Trials smalt han til med 82.71, som er amerikansk rekord, og hadde i den konkurransen hele fem kast over 80 meter og det sjette målte 79.61. 26-åringen har forbedret persen med over fem meter de siste par sesongene og jakter nå sin første globale medalje. Han har ikke konkurrert siden Trials, men har nok kontroll på formen. En annen amerikaner som kan kjempe om medalje er Daniel Haugh. Han har perset til 79.39 i år og jakter sin første internasjonale mesterskapsfinale.
Frankrike har en medaljekandidat i Quentin Bigot, som perset til 79.70 i Turku i starten av juni. Han har tidligere vist at han takler mesterskap og nervene forbundet med det godt med sølv fra Doha og fjerdeplass fra London-VM i 2017. Mykhaylo Kokhan er i superform og har kastet over 78 meter i hele fire konkurranser den siste drøye måneden. Han kom seg over 80 meter med 80.78 for noen uker siden og det gjør at 20-åringen fra Ukraina kan kjempe om gull, hans årsbeste er fjerde best i verden i år. Kokhan er en juniorstjerne som har U18-verdensbestenoteringen med 5kg-sleggen med 87.82 fra vant U18-EM i 2018, i 2019 vant han U20-EM med 84.73, som er U20-europarekord. Han har også gull fra U18-VM og sølv fra U20-VM, mens han nå jakter sin første globale seniormedalje etter femteplassen i VM i Doha.
Et par andre karer som har kastet over 79 meter i år er Marcel Lomnicky fra Slovakia og sølvvinner fra VM i 2017 Valeriy Pronkin fra Russland. Førstnevnte har fylt 34 år, har forbedret persen til 79.19 i år og han er på jakt etter å forbedre femteplassen fra Rio. Det er flere utøvere som fjerdemann fra Rio Diego Del Real fra Mexico, Tyler Campbell fra Storbritannia, Serghei Marghiev fra Moldova, regjerende VM-bronsevinner Bence Halasz fra Ungarn og Nick Miller fra Storbritannia som kan få fine plasseringer på en god dag.
Ivan Tikhon fylte nylig 45 år, men er fortsatt med i slegge. Hans pers er på 84.51 fra 2008 og han er da nummer seks gjennom alle tider. Han er regjerende sølvvinner, tok bronse i 2008 og ble nummer fire i 2000. Han ble verdensmester i 2003 og 2007 og U23-europamester i 1997. Han har hatt sine dopingsaker, ble først disket fra OL i Beijing, men vant i CAS da det ble gjort en feil ved testingen av prøven i laboratoriet i Kina. I mai 2012 ble dopingprøven fra OL i 2004 retestet og det ble funnet forbudte stoffer i den, som gjorde at han mistet OL i London og OL-sølvet fra Aten. Han mistet da også gullmedaljene fra VM i 2005 og EM i 2006 som følge av den positive prøven. Hans årsbeste er 77.72, så blir det spennende å se om han finner formen til Tokyo. Han ble forøvrig valgt til president i det hviterussiske friidrettsforbundet i fjor.
Kvalifisering mandag 02.08 kl. 02:00 og 03:30
Finale onsdag 04.08 kl. 13:15
Spyd:
Johannes Vetter leverer strålende kast gang på gang. Tyskeren står med pers på 97.76 fra i fjor og har nå 17 konkurranser over 90 meter i karrieren. Han har syv konkurranser med kast over 90 meter i 2021 og er ubeseiret på 19 konkurranser. Han ble verdensmester i 2017 og tok bronse for to år siden. I OL står han med fjerdeplass fra Rio, men nå er han en av lekenes største favoritter i friidrett og mesterskapsrekorden til Andreas Thorkildsen på 90.57 fra Beijing ryker nok. Vetter har vist en enorm stabilitet de siste årene og står med fem strake sesonger med kast over 90 meter. Totalt har han åtte av de 15 beste kastene i verden gjennom alle tider.
Vetter slet litt med en skade tidligere i sommer, men har kommet greit gjennom det og var i storform frem til siste Diamond League-stevne før OL i Gateshead, der han “bare” kastet 85.25. Det skal nok ikke legges for mye i den konkurransen, forklaringen kunne man lese på hans Instagram. Vetter har uansett vist mer enn nok til å bli skyhøy favoritt og med et drømmetreff er han nok ikke langt unna Jan Zeleznys verdensrekord på 98.48 fra 1996. Det skal også legges til at under en konkurranse i tyske Thum fredag 16. juli kastet Vetter 86.48 og formen er da kanskje ikke like bra som tidligere i sommer.
Hans landsmann og regjerende mester Thomas Röhler må stå over mesterskapet grunnet en skade i ryggen. Tyskland stiller likevel med ytterligere to utøvere med sterke personlige rekorder i Bernhard Seifert og sjettemann fra Doha Julian Weber, som har pers på 89.06 og 88.29. De har ikke vært i perseform i år og må nok heve årsbestenoteringene på 81.28 og 84.95 om det skal bli medalje.
Marcin Krukowski har forbedret den polske rekorden til 89.55 denne sesongen og er med det nummer to i verden denne sesongen. Det bør være gode muligheter for at mannen som tok sølv under U20-EM i 2011 skal kunne ta sin første internasjonale medalje på seniornivå etter syvendeplass fra VM og fjerde- og sjetteplass fra EM. Keshorn Walcott fra Trinidad og Tobago tok et overraskende OL-gull i London da han perset med nesten to meter og vant med ordinære 84.58, det året ble han også U20-verdensmester. Han leverte bra i årene etterpå og perset til 90.16 i 2015 og han tok bronse i OL i Rio. Han har levert bra med 89.12 i år og bør kjempe om nok en OL-medalje, han kan bli sjette herre med tre OL-medaljer i spyd.
Neeraj Chopra fra India har forbedret nasjonsrekorden til 88.07 denne sesongen og mannen som har gull fra U20-VM, Asialekene og asiamesterskapet bør kjempe om medalje. Verdens nest mest folkerike land har utrolig nok ingen OL-gull i friidrett og de eneste medaljene i friidrett ble tatt i 1900. Chopra har forøvrig U20-verdensrekorden med 86.48 fra 2016. Latvia, Moldova og Pakistan har alle outsidere til medalje i U20-verdensmester fra 2014 Gatis Cakss, bronsevinner fra U20-VM i 2014 Andrian Mardare og Arshad Nadeem. Alle disse har perset i år, til henholdsvis 87.57, 86.66 og 86.38, de to sistnevnte har satt nasjonsrekorder.
Det er en del karer som har potensiale til å kaste over 85 meter og da på en god dag, og med litt flaks, kan være med i medaljekampen, dette gjelder blant annet Michael Shuey fra USA, Rocco van Rooyen fra Sør-Afrika og to hviterussere i Aliaksei Katkavets og Pavel Mialeshka. Finland er ikke like sterk i spyd som de var tidligere og deres bestemann Toni Kuusela har en årsbeste på 85.03. Anderson Peters fra Grenada har solid pers, men har ikke vært i storform i år, det samme gjelder i aller høyeste grad den kenyanske verdensmesteren fra 2015 Julius Yego, som er regjerende sølvvinner.
Kvalifisering onsdag 04.08 kl. 02:05 og 03:35
Finale lørdag 07.08 kl. 13:00
Tikamp:
Martin Roe er en tro sliter som jobber knallhardt for å få det til å stemme i ti øvelser. Tobarnsfaren har vært like bak den ypperste verdenseliten i flere år, men leverer stadig resultater på høyt nivå. Fri-utøveren viste seg tidlig som en allsidig kar og dro med seg haugevis med medaljer fra ungdomsmesterskap. Han deltok i ungdomsmesterskap internasjonalt som junior og ble nummer elleve i åttekamp under U18-VM i 2009. Året etter deltok han i U20-VM og ble nummer 13. Han avsluttet juniorkarrieren med en fin syvendeplass i U20-EM i 2011.
Han har arbeidet tålmodig med sine foreldre som trenere til å bli en mangekjemper på solid internasjonalt nivå. Han ble nummer 12 i U23-EM i 2013 og i 2015 løftet han persen kraftig, til 7875 poeng. Året etter kom den internasjonale mesterskapsdebuten på seniornivå med EM i Amsterdam, der han ble nummer elleve. Han brøt den magiske grensen på 8000 poeng i Spania for drøye fire år siden med 8144 poeng og var da bare 14 poeng bak Benjamin Jensens norske rekord fra 1999. Roe fikk VM-debuten i London det året og endte på en solid 12.plass. Roe fikk virkelig klaff i Firenze i slutten av april 2018 og endte med 8228 poeng, som er gjeldende norgesrekord i tikamp. Det året satte han forøvrig også norsk rekord i syvkamp innendørs og også norsk innendørsrekord i lengde, som fortsatt står som rekord.
Under EM i Berlin i 2018 viste Roe nok en gang at han kan levere i mesterskap da han ble nummer seks. Han tok en fin syvendeplass under EM innendørs i Glasgow, der slo han forøvrig hodet i høydestativet og endte den øvelsen blødende på høydematten. I VM i Doha klaffet det ikke grunnet skade og at han ble disket på 400 meter, dermed endte han på en 18.plass. Roe leverer stort sett stabilt og har totalt ni mangekamper over 8000 poeng. Denne sesongen er årsbeste på 8055 poeng fra Multistars i slutten av april.
Roe er en forholdsvis jevn mangekjemper, men har naturligvis noen øvelser som er sterkere enn andre og har spesielt en sterk åpning, som gjør at vi kan se han høyt oppe på resultatlisten etter de første øvelsene. Han har slitt med skader i flere år som har gått ut over øvelser som spyd og hekk, men dette skal det være bedre ordning på nå. Hvis Roe får fullklaff bør hans norske rekord utfordres, på tross av de tøffe forholdene, og da kan vi se en fin plassering for første nordmann som deltar i tikamp i OL siden 2004. Norge har stolte tradisjoner i øvelsen, Helge Løvland vant gull i Antwerpen i 1920.
Du kan lese mer om Roe i en fin artikkel skrevet av den eminente speakeren Stein Fossen.
Kevin Mayer har verdensrekorden på 9126 poeng og han er en av tre karer som har prestert over 9000 poeng i tikamp gjennom alle tider, de øvrige er Ashton Eaton med 9045 poeng og Roman Sebrle med 9026 poeng. En podcast med de tre og statistikkguruen Jon Mulkeen kan du høre her.
Mayer er født i franske Argenteuil og viste seg frem internasjonalt allerede som 17-åring med gull under U18-VM i 2009. Året etter ble han U20-verdensmester, før han fulgte opp med å bli U20-europamester. Han fikk OL-debuten i London der han ble nummer 15, før han i 2013 virkelig markerte seg på seniornivå med sølv under EM innendørs og fjerdeplass i VM. Han tok sølv under EM i Zürich og fikk også med seg sølv fra OL i Rio der han presterte solide 8834 poeng, før det ble gull under VM i 2017, da Eaton hadde gitt seg.
Mayer satte verdensrekorden i 2018, men han mislyktes under EM det året da han ble stående uten resultat i lengde. Under VM i Doha året etter klarte han ikke åpningshøyden sin i stav og dermed ble det heller ikke noe resultat i det mesterskapet. Han gikk en tikamp i desember i fjor på 8552 poeng for å klare OL-kravet og ble europamester innendørs i vinter. Utendørs har bare konkurrert i to stevner i år en gang i lengde og en gang i diskos, med 7.35 og 48.18 som resultat, godt bak persene på 7.80 og 52.38. Mayer er forholdsvis jevn i øvelsene, men det kan nevnes 13.54 som pers på 110 meter hekk og samtidig 5.45 i stav og 4:18.04 på 1500 meter, han kan kalles verdens mest allsidige idrettsutøver.
Niklas Kaul hadde en strålende sesong i 2019. 23-åringen var sett på som et av de aller største mangekampstalentene i verden etter å ha vunnet både U20- og U18-VM tidligere, i tillegg til fjerdeplass i EM i 2018. Han ble europamester i U23-klassen i Gävle med solide 8572 poeng, mens han overrasket alle med å bli verdensmester i Doha med 8691 poeng, blant annet etter å ha kastet 79.05 i spyd. Han må absolutt regnes med i medaljekampen, selv om formen ikke har vært helt på topp i år.
Damian Warner fra Canada gikk en fantastisk tikamp i Götzis i slutten av mai med 8995 poeng og han er da fjerde best i verden gjennom alle tider. Han jakter sin første globale gullmedalje etter bronse fra OL i Rio, sølv og to bronsemedaljer fra VM og sølv fra VM innendørs. Mannen med 10.12 som pers på 100 meter, 13.27 på 110 meter hekk og canadisk rekord 8.28 i lengde er blant de aller største gullfavorittene og en poengsum over magiske 9000 poeng er mulig. Han og Mayer seiler opp som de to største favorittene. Canada har en annen spennende kar i Pierce LePage, som ble nummer fem i Doha i 2019. Han har perset til 8534 poeng denne sesongen og kan kjempe om medalje om han går to prikkfrie dager.
Garret Scantling vant US Trials med 8647 poeng og satte da pers i fem øvelser. Han har en interessant historie og konkurrerte ikke i tikamp mellom 2016 og 2020. Han signerte for NFL-laget Atlanta Falcons i 2017, men begynte etterhvert en jobb innenfor finans. I 2019 kjente han savnet etter idretten og begynte å trene igjen. Han var tilbake i konkurranse i januar 2020 og nå kan han kjempe om OL-medalje. USA har forøvrig vunnet de tre siste OL-gullene i tikamp. De har et sterkt lag også i år med Steven Bastien og Zach Ziemek som de to øvrige utøverne, de har perset til 8485 og 8471 poeng i år. Sistnevnte ble nummer syv i Rio.
Ashley Moloney er født i 2000, men kan få en fin plassering i Tokyo. Han satte oseanisk rekord med 8492 poeng i desember i fjor og mannen som ble U20-verdensmester i 2018 blir spennende å følge. Han er sterk i sprintøvelsene og har 10.36 som pers på 100 meter og 45.82 som pers på 400 meter.
Estland har enorme tikamptradisjoner og stiller med blant annet 2.01-høye Karel Tilga, som perset til 8484 poeng i april. Maicel Uibo er en annen estlender som må nevnes. Han står bare med 8157 poeng som årsbeste, men med en pers på 8604 poeng og VM-sølv fra Doha har han viste medaljepotensiale. Det samme har tyske Kai Kazmirek, som ble nummer fire i Rio, og Lindon Victor fra Grenada gjort tidligere, ingen av de har gått tikamp i år. Russeren Ilya Shkurenyov har to fjerdeplasser fra VM og en fra VM innendørs, han er nok lysten på endelig å ta en global medalje på seniornivå.
Foregår onsdag 04.08 og torsdag 05.08
20 kilometer kappgang:
Kina og Japan har råsterke utøvere i denne øvelsen og det kan fort bli et helasiatisk oppgjør om medaljene. Kaihua Wang, Zelin Cai og Jun Zhang utgjør det kinesiske laget og alle tre har perset i år. Wang har gått på 1:16:54 og da bare vært 18 sekundet bak verdensrekorden til japanske Yusuke Suzuki fra 2015. Tiden gjør at Wang er nummer to i verden gjennom alle tider. Han har blitt nummer syv og åtte i de to siste verdensmesterskapene og nå bør det kunne være duket for en tur opp på pallen. Supertiden gikk han 20. mars, mens det øvrige løpet han deltok på i år brøt han i starten av mai. Det blir da spennende å se formen hans nå.
Cai og Zhang har perset til 1:17:39 i år og er nummer 17 gjennom alle tider. Cai har etterhvert blitt en ganske rutinert kappgjenger og tok sølv i Rio og ble nummer fire i London fire år før det, i tillegg har han en femteplass fra VM og nok en plassering høyt oppe skal være mulig. Zhang har ikke like mye internasjonal rutine som sine to lagkamerater, men tok sølv i U18-VM i 2015.
Japan er en solid kappgangnasjon og stiller med Koki Ikeda, Eiki Takahashi og Toshikazu Yamanishi. Sistnevnte har gått på 1:17:20, som bare er fem sekunder bak persen som gjør at han er verdens femte beste gjennom alle tider. Han viste under VM i Doha at han takler tøffe forhold da han ble verdensmester og 25-åringen har også vunnet U18-VM og har sølv fra Asialekene. Han blir en av de aller største favorittene. Takahashi har en pers på solide 1:17:26 og har også gått bra i år. Mannen som har verdensbestenoteringen på 10 000 meter kappgang med 37:25.21 jakter sin første internasjonale medalje. Ikeda har også en meget bra pers med 1:17:25 og må regnes med i medaljekampen.
Sverige har en klar medaljekandidat i denne øvelsen i Perseus Karlström. Håvard Haukenes sin tidligere treningskompis har de siste årene etablert seg i den ypperste verdenseliten og ble bronsevinner under VM i Doha. Hans pers er på 1:18:07 og han har gått på solide 1:18:45 i år, som gjør at han er nummer elleve i verden i år. Han har en ekstremt bra teknikk og bør kjempe om medalje, noe som vil være Sveriges først OL-medalje på 20 kilometer noensinne.
Spania har et sterkt lag med Alvaro Martin, Diego Garcia og Miguel Angel Lopez. De har gått på henholdsvis 1:19:14, 1:19:19 og 1:19:25 denne sesongen og kan kjempe om medaljene. Martin er regjerende europamester på distansen, da ble Garcia nummer to og han har også medalje fra U20- og U18-VM, mens Lopez vant VM i 2015. Tyrkia er ikke et land man normalt forbinder med kappgang, men har en solid utøver i Salih Korkmaz. Han ble nummer fem i Doha og har medalje både fra U20-VM og U23-EM. Hans årsbeste på 1:18:42 er sjette best i feltet.
Vasily Mizinov fra Russland har fått godkjennelse til å stille i Tokyo. Han er regjerende VM-sølvvinner og EM-bronsevinner, noe som viser at han kan prestere når det gjelder. Hans årsbeste er på 1:18:45, som bare er 13 sekunder bak pers.
Australske Dane Bird-Smith er regjerende bronsevinner og må da nevnes, men mannen med pers på 400 meter løping på 48.99 har ikke vist storform de siste par sesongene. Det samme gjelder fjerdemann fra Rio, brasilianske Caio Bonfim. Storbritannia har en spennende kar i Callum Wilkinson, som ble U20-verdensmester i 2016, mens tyske Christopher Linke har en solid pers og ble nummer fem i Rio. Massimo Stano fra Italia kan også nevnes.
Finale torsdag 05.08 kl. 09:30
50 kilometer kappgang:
Håvard Haukenes er Norges håp i kappgang og bergenseren har absolutt mulighet til medalje om han får teknikken til å sitte. Haukenes begynte med kappgang midt i tenårene og viste seg tidlig som en treningsvillig kar og trente store mengder. Han kvalifiserte seg til sitt første VM i 2011, men måtte trekke seg grunnet en betennelse i hjerteposen som førte til sykehusinnleggelse. Han klarte da ikke å kvalifisere seg til OL i London, men i 2013 fikk han VM-debuten i Moskva og der ble han disket. I 2014 fokuserte han mest på 20 kilometer og ble disket på den øvelsen under EM.
Året etter kom han seg under fire timer på 50 kilometer og ble nummer 24 under VM. Han fikk sitt virkelige internasjonale gjennombrudd i 2016 med å gå på 3:47:42 i mars og så bli nummer syv under OL i Rio, den beste norske friidrettsplasseringen i mesterskapet, sammen med Karoline Bjerkeli Grøvdal. Han satte det året også persen på 20 kilometer med 1:23:15. I 2017 vant han den tradisjonsrike konkurransen i Dudince på 3:43:40 og gikk inn i VM i London som en klar medaljekandidat, dessverre satt ikke teknikken og han ble disket. Han leverte varene under EM i Berlin året etter og ble nummer fire. Han åpnet 2019-sesongen bunnsolid med 3:42:50 og gikk inn til nok en seier i Dudince. Teknikken ble deretter mer trøblete utover sesongen og han ble disket under VM i Doha etter å ha vært med i tetgruppen fra start.
Før denne sesongen innledet Haukenes samarbeid med iren Robert Heffernan, verdensmester på 50 kilometer, og det bar frukter allerede i desember med norsk rekord på 30 kilometer med 2:07:42, han er nummer ni i verden gjennom alle tider. Han har ikke gått 50 kilometer siden Doha og denne sesongen står han med 1:25:05 som årsbeste på 20 kilometer. Det er liten tvil om at BUL-utøveren er fysisk sterk nok til å ta medalje, på tross av ulike skadeproblemer de siste årene, så får vi håpe at teknikken sitter.
Norge har gode tradisjoner på 50 kilometer kappgang. Edgar Brunn ble nummer fire i 1948 og nummer fem tolv år tidligere, mens Erik Tysse ble nummer fem i 2008. Det blir knalltøffe forhold i Sapporo og kombinert med en så lang øvelse som er teknisk vanskelig kan mange utøvere ende med DNF eller DQ og dermed kan utøvere som i utgangspunktet har svake perser kjempe høyt oppe. Det blir vanskeligere for mange å gå teknisk bra når de må gå roligere enn de er vant med og det blir et spennende moment å følge med på.
Yohan Diniz er en av de største kappgjengerne gjennom tidene og at han har fylt 43 år hindrer han ikke i å stille her. Han har en pers på råsterke 3:32:33 fra han vant EM i Zürich og det er gjeldende verdensrekord på 50 kilometer. Totalt har han fem sesonger der han har gått under 3:40. Hans siste 50 kilometer var da han brøt i VM i Doha, samme år gikk han på 3:37:43 og han har ikke konkurrert siden det nevnte verdensmesterskapet. Han har en rekke strålende personlige rekorder på kappgangøvelsene. Han har 18:18.01 på 5000 meter, som er europeisk bestenotering og tredje best gjennom alle tider, han er nummer elleve gjennom alle tider på 10 000 meter med 38:08.13, er nummer åtte på 20 000 meter med 1:19:42, der er forøvrig seks av de syv beste tidene noensinne satt på Fana. Diniz har europarekorden på 20 kilometer med 1:17:02, som gjør at han er fjerde best i verden gjennom alle tider. Russeren Sergey Morozov ligger forøvrig på en andreplass her, men tiden hans gjelder ikke som europarekord da det ikke var tre dommere med internasjonal status som var tilstede.
Det er på 50 kilometer Diniz virkelig har vært sterkest med verdensrekord og han har også den nest beste tiden med 3:33:12, nummer to gjennom alle tider er Deniz Nizhegorodov med 3:34:14. Diniz har utrolig nok også gått 50 000 meter kappgang på bane og står med verdensrekorden med 3:35:27. Under OL i Rio hadde han store problemer med magen og sjanglet seg i mål til en åttendeplass i varmen. Han har utrolig nok ingen OL-medalje, men ble verdensmester i 2017 og har hele tre EM-gull på distansen. Det er liten tvil om at Diniz hadde fortjent en OL-medalje og trolig hadde han nok ikke stilt om ikke formen var noenlunde brukbar, men det spørs om han blir olympisk mester. Hvis han klarer det blir han tidenes eldste olympiske mester i friidrett, Pat McDonald fra USA har rekorden med 42 år da han vant vektkast i 1920.
Japan er et sterkt kappgangland og har faktisk fem av de syv beste tidene i verden i år. Satoshi Maruo leder an med 3:38:42 og 29-åringen, som ble nummer fire under VM i London, bør kunne kjempe om gull. De andre japanerne som stiller er Hayato Katsuki og Masatora Kawano. Sistnevnte har en pers på 3:36:45 fra 2019 og er da ellevte beste utøver på distansen noensinne. Han viste ikke storform på 20 kilometeren han gikk i år, men kan kjempe om medalje. Katsuki perset til 3:42:34 i april og vant Asialekene i 2018.
Evan Dunfee har den canadiske rekorden med 3:41:38 fra OL i Rio og han viste både der og under VM i Doha, da han tok bronse, at han takler varmen godt. Den slovakiske veteranen Matej Toth bør nevnes. 38-åringen har en så sterk pers som 3:34:38 og er regjerende olympisk mester, i tillegg har han VM-gull fra 2015. Det blir spennende å se formen til mannen som er nummer tre gjennom alle tider på distansen. Joao Vieira fra Portugal viste at han takler tøffe forhold da han ble sølvvinner under VM i Doha. Han var da 43 år gammel og ble den eldste medaljøren i VM noensinne. Dzmitry Dziubin fra Hviterussland havnet på plassen foran Haukenes i Berlin i 2018 og sikret seg da edelt metall.
Kina har tre karer med solide personlige rekorder i Tongda Bian, femtemann fra Doha Yadong Luo og Qin Wang. Sistnevnte gikk på 3:38.02 i 2019 og jakter sin første globale medalje, han tok sølv i Asialekene i 2018. Erick Barrondo fra Guatemala tok OL-sølv på 20 kilometer i London og kan nevnes. Polske Rafal Augustyn kan gå fort på en god dag, det samme med den ukrainske europamesteren fra 2018 Maryan Zakalnytskyy.
Spanjolen Jesus Angel Garcia er tatt ut og blir historisk som den første friidrettsutøveren som deltar i åtte OL. 51-åringen debuterte i Barcelona i 1992 og har fjerde- og femteplass i OL og fire VM-medaljer med gull fra 1993, og sølv fra 1997, 2001 og 2009. Denne sesongen har han gått på 4:01:14 og vil ikke hevde seg i teten, men viste under VM i Doha at han takler utfordrende forhold da han ble nummer åtte. Garcia blir den eldste kappgjengeren i OL noensinne, men ikke den eldste friidrettsutøveren. Percy Wyer fra Canada var 52 år og 199 dager da han stilte i maraton i 1936.
Finale torsdag 05.08 kl. 22:30
4×100 meter stafett:
USA har totalt 16 OL-gull på den korteste stafetten for herrer og må regnes som de klart største favorittene. De har faktisk ikke vunnet siden 2000 og er nok lysten på å bryte den rekken. Jamaica har vunnet de to siste utgavene og kan naturligvis ikke avskrives i medaljekampen, selvom de ikke er like sterke som de har vært det siste drøye tiåret når de nå stiller uten Usain Bolt.
Japan og Canada tok sølv- og bronsemedalje for fem år siden og bør kunne kjemp om medaljene også i år. Også Storbritannia må regnes med, det samme med Sør-Afrika, Brasil og Kina.
Forsøk torsdag 05.08 kl. 04:30
Finale fredag 06.08 kl. 15:50
4×400 meter stafett:
USA har 17 OL-gull på øvelsen i herreklassen og er store favoritter i år. På den lengste stafetten skal det ikke være vesentlige problemer med vekslingene og da bør amerikanerne kunne løpe inn til gull med tanke på at tre av verdens fire raskeste 400 meter-løpere er i troppen. Trinidad & Tobago har et spennende lag, de vant VM i 2017. Nederland kan nevnes, det samme med Jamaica, Botswana og så er nok Japan lystne på medalje på hjemmebane.
Forsøk fredag 06.08 kl. 13:25
Finale lørdag 07.08 kl. 14:50
4×400 meter miksstafett:
For første gang skal det arrangeres 4×400 miksstafett og dette er den eneste friidrettsøvelsen som er jomfruøvelse i Tokyo. På laget løper to kvinner og to menn, rekkefølgen bestemmer lagene selv, og øvelsen var en del av VM for første gang i Doha. USA er regjerende verdensmestre og må naturligvis regnes som favoritter. De to øvrige medaljevinnerne var Jamaica og Bahrain, sistnevnte land skal nok slite med medalje nå.
Nederland kan stille med et spennende lag på denne øvelsen, Storbritannia må også regnes med, mens dette er en øvelse der man helt klart kan se overraskelser og det blir spennende å se hvem de ulike landene stiller med.
Forsøk fredag 30.07 kl. 13:00
Finale lørdag 31.07 kl. 14:35
«Norsk» tidsskjema:
Disse tidene har jeg funnet frem til selv, slik at jeg i aller høyeste grad tar forbehold om feil.
Fredag:
02:45/04:20: Diskos kvalifisering: Ola Stunes Isene
02:55 800 meter forsøk: Hedda Hynne
03:55 400 meter hekk forsøk: Karsten Warholm
12:00 5000 meter forsøk: Karoline Bjerkeli Grøvdal
Lørdag:
02:00 400 meter hekk forsøk: Amalie Iuel og Line Kloster
02:40 Stav kvalifisering: Sondre Guttormsen
13:15 Diskos finale: Ola Stunes Isene*
13:50 800 meter semifinale: Hedda Hynne
Søndag:
14:05 400 meter hekk semifinale: Karsten Warholm*
Mandag:
02:00/03:30 Slegge kvalifisering: Eivind Henriksen
12:20 Stav kvalifisering: Lene Retzius
13:35 400 meter hekk semifinale: Amalie Iuel og Line Kloster*
14:40 5000 meter finale: Karoline Bjerkeli Grøvdal*
Tirsdag:
02:05 1500 meter forsøk: Jakob og Filip Ingebrigtsen
05:20 400 meter hekk finale: Karsten Warholm*
12:20 Stav finale: Sondre Guttormsen*
13:00 5000 meter forsøk: Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås
14:25 800 meter finale: Hedda Hynne*
Onsdag:
02:00 Tikamp 100 meter: Martin Roe
02:55 Tikamp lengde: Martin Roe
04:30 400 meter hekk finale: Amalie Iuel og Line Kloster*
04:40 Tikamp lengde: Martin Roe
11:30 Tikamp høyde: Martin Roe
13:15 Slegge finale: Eivind Henriksen*
14:30 Tikamp 400 meter: Martin Roe
Torsdag:
02:00 Tikamp 110 meter hekk: Martin Roe
02:50 Tikamp diskos: Martin Roe
05:45 Tikamp stav: Martin Roe
12:15 Tikamp spyd: Martin Roe
12:20 Stav finale: Lene Retzius*
13:00 1500 meter semifinale: Jakob og Filip Ingebrigtsen*
14:40 Tikamp 1500 meter: Martin Roe
22:30 50 kilometer kappgang: Håvard Haukenes
Fredag:
14:00 5000 meter finale: Jakob Ingebrigtsen og Narve Gilje Nordås*
Lørdag:
12:45 10 000 meter finale: Karoline Bjerkeli Grøvdal
13:40 1500 meter finale: Jakob og Filip Ingebrigtsen*
Søndag:
00:00 Maraton: Sondre Nordstad Moen
*Deltakelse avhenger av avansement
