Karsten Warholm løp inn til VM-gullet på 400 meter hekk med tiden 47.42. Dimna-karen forsvarte VM-gullet som den første nordmannen noensinne og han er andre nordmann med to VM-titler i friidrett. Tidenes nest raskeste utøver på 400 meter hekk ble fjerde utøver til å forsvare gullet på langhekken og han går gjennom 2019 som ubeseiret.
– Det er helt fantastisk å ta gullet nå etter å ha fått mye bank i fjor, sa en strålende fornøyd 23-åring til NRK etter å ha blitt intervjuet av TV-kanaler fra hele verden.
Karsten Warholm Foto: Eirik Førde
– Akkurat nå er jeg overlykkelig og det var helt magisk å komme i mål først. Jeg vil takke alle som følger med, men dette gullet er først og fremst for teamet. Vi har jobbet så sinnsykt hardt for dette.
Som ventet åpnet Warholm knalltøft, men Rai Benjamin hang meget bra med. Warholm trippet litt før den niende hekken, men viste seg likevel som den klart sterkeste og Benjamin måtte ta til takke med sølv 24 hundredeler bak maskinen fra Ulsteinvik. Abderrahman Samba har slitt enormt med skader denne sesongen, men fant formen til mesterskapet på hjemmebane og tok bronsen etter å ha løpt på 48.03.
To andre nordmenn i finaler
Ola Stunes Isene leverte fint i sin debut i en VM-finale og ble nummer ti i diskos med 63.67. Mannen som har kastet 67.78 i år fikk ikke helt fullklaff og da ble det litt for kort til å kjempe om medalje, som han var en outsider til å ta. Sist en nordmann var i VM-finale i diskos var Einar Kristian Tveitå i 2001 og bare Mette Bergmann og Knut Hjeltnes har bedre plasseringer i øvelsen i VM av nordmenn noensinne.
Stunes Isene åpnet med 62.95 i første omgang og lå da som nummer ni etter at alle tolv hadde kastet en gang. Det ble ugyldig for Sturla-kasteren i andre omgang og han måtte da øke i tredje omgang. Det klarte han da han kastet 63.67, dessverre var det 13 små centimeter fra å være topp 8 og få tre nye kast.
Verdenseneren de siste sesongene Daniel Ståhl sørget for et meget fortjent gull til Sverige. Det ble jevnere enn forventet da Ståhl «bare» kastet 67.59 som sitt lengste kast. Han vant tilslutt med en drøy halvmeter til Fedrick Dacres fra Jamaica. Lukas Weisshaidinger fra Østerrike sikret seg bronsemedaljen med 66.82. Marginen mellom gull og bronse var den minste i VM-historien i diskos.
Karoline Bjerkeli Grøvdal var ikke i storslag i Doha og ble nummer 13 på 3000 meter hinder med 9:29.41. Dette var tangering av hennes beste VM-plassering i det som er hennes sjette verdensmesterskap. Tjalve-løperen ble historisk ved å ta seg til finale, ingen norske kvinner har klart det på hinder i VM tidligere.
– Det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si, kroppen var tung allerede fra start i dag. Jeg kjente allerede på oppvarmingen at beina var tunge og jeg vet egentlig ikke hvorfor det er sånn, sa den norske rekordholderen.
Beatrice Chepkoech fra Kenya tok som ventet gullet og verdensrekordholderen ble verdensmester for første gang. Hun løp på mesterskapsrekord 8:57.84 etter en knalltøff åpning av løpet. Den regjerende mesteren Emma Coburn fra USA tok sølvet på 9:02.35 og perset da med 23 hundredeler. Tyske Gesa Felicitas Krause gjorde som i 2015, løp inn til bronsemedalje. Hun hadde en sterk avslutning og forbedret den tyske rekorden til 9:03.30, hun har da perset med over åtte sekunder i år. En annen som har smadret sin pers i år er Anna Emilie Møller fra Danmark. Hun løp inn til en strålende syvendeplass med tiden 9:13.46 og har da perset med 18 sekunder denne sesongen.
Bjerkeli Grøvdal la seg til bakerst i feltet fra start av, der Beatrice Chepkoech virkelig smalt til og passerte første 1000 meter på 2:52.95, i god fart til å slå sin egen verdensrekord. Chepkoech økte sin ledelse og passerte 2000 meter på 5:55.28, men farten var nå for rolig til verdensrekord. Hun slet litt mot slutten, men hadde full kontroll på gullet. Bjerkeli Grøvdal ble liggende bak i feltet hele veien og hadde ikke sin sedvanlig sterke avslutning.
Flere andre finaler
Mariya Lasitskene har vært suveren i høyde de siste årene og hun har vunnet de to siste verdensmesterskapene. Hun var ikke i storform inn i mesterskapet og det var knyttet litt usikkerhet til hennes form. I Doha var hun bunnsolid og tok alle høyder opp til 2.04 i første forsøk, dermed var gullet sikret. Hun prøvde seg deretter på 2.08, men det ble for høyt for kvinnen med pers på 2.06. Hun ble historisk som første utøver med tre VM-gull i høyde.
Yaroslava Mahuchikh har nylig fylt 18 år, men fløy høyt mandag kveld. Hun tangerte sin pers på 2.00 før hun flyttet U20-verdensrekorden to ganger, først til 2.02 og så 2.04, sistnevnte tok hun i tredje forsøk. Hun valgte deretter å takke for seg i konkurransen og ble da sølvvinner, som den yngste medaljevinneren i en teknisk øvelse i VM noensinne. Vashti Cunningham fra USA presterte også bra og tangerte sin pers på 2.00 da hun vant bronsemedaljen.
På 800 meter for kvinner vant Halimah Nakaayi fra Uganda på nasjonsrekord 1:58.04. Favoritten Ajee Wilson fra USA ledet frem til oppløpet, men der var Nakaayi den klart sterkeste og Wilson måtte ta til takke med bronse med 1:58.84. Raevyn Rogers fra USA hadde en fantastisk avslutning, men nådde akkurat ikke frem til gullet og ble sølvvinner med årsbeste 1:58.18.
Jakob Ingebrigtsen ledet lenge på sisterunden av 5000 meter, men dessverre ble det for tungt på oppløpet og han ble nummer fem med 13:02.93, ni tideler bak hans norske rekord. Det føles nesten som en liten skuffelse da han var i strålende posisjon, men at en 19 år gammel nordmann blir nummer fem på 5000 meter i et verdensmesterskap er intet annet enn fantastisk. Ingen nordmann har noensinne fått en bedre plassering på distansen i VM, tidligere norsk bestenotering var Marius Bakken sin niendeplass i 2001.
Jakob satset virkelig alt for å bli verdensmester og viste at han ikke ville ligge bak og bare gå for en medalje. Med litt mer erfaring på 5000 meter og flere treningskilometer i kroppen blir han uhyre farlig på distansen både i OL og VM. Løpet var forøvrig bare Jakob sitt niende 5000 meter-løp noensinne.
Jakob Ingebrigtsen Foto: Eirik Førde
– Jeg gikk alt jeg kunne. Det var tungt å motivere seg i starten og jeg hadde håpet på roligere løp fra start av. Jeg ga alt jeg hadde, nå må jeg hjem og trene for å bli bedre, sa Sandnes-karen til NRK like etter løpet.
Filip brøt løpet på den nest siste runden, mens Henrik ble nummer 13 med 13:36.25. Sistnevnte har slitt enormt med skader de siste årene og det å bli nummer 13 i VM er en ekstremt imponerende prestasjon.
– Det startet for fort og jeg hadde ikke sjans til å følge. Det var ett valg og jeg måtte løpe mitt løp. Jeg ville gjerne vært i bedre form, men i dag hadde jeg ikke mer å gi og jeg kom i mål på en OK tid, sa Henrik til NRK.
Etiopia hadde de største favorittene og de innfridde. Regjerende mester Muktar Edris, som har hatt en skuffende sesong, leverte et strålende løp og vant på 12:58.85. Han forbedret da sin årsbeste med over 26 sekunder. Selemon Barega sørget for etiopisk dobbel med 12:59.70 og det var da første gang i historien en nasjon tok dobbelt på distansen i VM. Det ble bronse til Canada og Mo Ahmed med tiden 13:01.11.
Løpsutvikling som passet Ingebrigtsens
Det som fremstod som uvirkelig for få år siden, at tre nordmenn var i VM-finale på 5000 meter ble et faktum kl. 20:20 norsk tid. De tre var utrolig nok alle fra samme familie fra Lura, Sandnes og det var historisk med tre brødre i en VM-finale. Brødrene la seg i bakre del av feltet fra start av, der feltet var på en lang rekke allerede på førsterunden, som ble passert på 1:01.50. Det roet seg på andrerunden og Jakob hadde kommet seg litt lengre frem i feltet.
Første 1000 meter ble passert på 2:39.06 med etiopierne som holdt farten oppe. Telahun Bekele, som har årsbeste i verden, var den som dro feltet og det ble en liten luke ned til Ingebrigtsen-brødrene. Stewart McSweyn fra Australia valgte å gå opp i tet i gruppen med Ingebrigtsen, som slapp mer til teten etter en 1:01-runde. McSweyn løp seg opp til gruppen, men Jakob og Filip fulgte han ikke helt. Andre kilometer gikk på 2:35 av teten, Henrik hadde da sluppet og lå bakerst i løpet.
Jakob og Filip var på vei opp til tetgruppen, men da dro Barega til og det var nok en runde på 1:01-tallet. Like etter halvveis hadde Jakob og Filip kontakt med tetgruppen da de fremste løp runden til 2800 meter på 1:04. 3000 meter ble passert på 7.53 og det var i fart til norsk rekord. Filip og Jakob avanserte og Filip var i tet ved passering 3200 meter, da hadde farten dalt litt med en runde på 1:05. Paul Chelimo dro med Filip og Jakob like bak. Barega tok over drajobben igjen og runden ble løpt på 1:04.93.
Da det gjenstod tre runder lå Jakob og Filip strålende til da Mo Ahmed gikk opp i tet. Tetgruppen på ti mann bestod av åtte utøvere som er født i Afrika og to som er født i Sandnes. Farten økte litt, 4000 meter ble passert på 10:33.93. Jakob lå våkent fremme i feltet og da 600 meter gjenstod var Jakob og Filip i tetfeltet på seks mann. Det ble litt knuffing inn i siste sving og Filip valgte da å bryte. Jakob lå som nummer to da det ringte for en runde igjen på 12:03.02 etter litt knuffing mellom Jakob og Ahmed. Jakob tok teten da 300 meter gjenstod og hadde teten inn i siste sving. Dessverre stoppet det virkelig på oppløpet og Jakob falt over mål inn til historisk plassering.
Verdensmesterskapet i friidrett i Doha durer videre. Medaljemulighetene er der ikke for nordmenn på tirsdag, men flere spennende utøvere skal i aksjon i forsøk og kvalifisering, slik at det absolutt er grunn til å dra tidlig hjem fra jobb for å se på mesterskapet.
Amalie Iuel Foto: Eirik Førde
16:54 Amalie Iuel 400 meter hekk forsøk (4 beste i hvert heat og 4 beste tider til semifinale)
17:00 Eivind Henriksen slegge kvalifisering (76.50 eller 12 beste til finale)
17:15 Tom Erling Kårbø 3000 meter hinder forsøk (3 beste i hvert heat og 6 beste tider til finale)
Det er klart for en helt ellevill norsk dag i verdensmesterskapet i friidrett i Doha på mandag. En medalje bør det absolutt bli, to er meget realistisk og tre er mulig når Karsten Warholm, Jakob Ingebrigtsen, Filip Ingebrigtsen og Ola Stunes Isene er blant utøverne som er i aksjon.
Jakob Ingebrigtsen Foto: Eirik Førde
20:15 Ola Stunes Isene diskos finale
20:20 Jakob, Filip og Henrik Ingebrigtsen 5000 meter finale
20:50 Karoline Bjerkeli Grøvdal 3000 meter hinder finale
21:40 Karsten Warholm 400 meter hekk finale
Håvard Haukenes ble dessverre diskvalifisert på 50 kilometer kappgang i Doha. Han var råsterk fysisk, men dessverre sviktet han teknisk og ble dermed disket. Nå er fokuset på de olmypiske lekene i Tokyo og i OL vet vi at Haukenes har prestert bra tidligere med syvendeplass i Rio.
Som ventet gikk det rolig fra start av i de ekstremt krevende forholdene i Doha. Haukenes hadde planlagt å legge ut i 5 minutter per kilometer og passerte første 5 kilometer på 25:09, rett bak planen og han lå på en fin sjetteplass. Han fortsatte etter skjemaet videre, passerte 10 kilometer på 49:59 og var fortsatt på en sjetteplass. Han hadde da fått en advarsel og måtte justere teknikken. Han fikk deretter en ny advarsel før han passerte 15 kilometer på 1:14.58 og var på en syvendeplass, han lå i puljen som kjempet om fjerdeplassen.
Håvard Haukenes Foto: Eirik Førde
Haukenes levde farlig teknisk, men utøverne foran slet og ved passering 20 kilometer var han på andreplass. Han passerte på 1:39.37 og hadde da økt farten litt. Haukenes så råsterk ut fysisk, men så var det teknikken det handlet om. Ved passering halvveis hadde Haukenes gått på 2:04.33 og lå på en tredjeplass. Haukenes hadde falt til fjerdeplass ved passering 30 kilometer, da hadde han gått på 2:29.21. Like etter dette fikk Norna-Salhus-utøveren sin tredje advarsel og dermed måtte han inn i «Penalty Lane», som betød at han måtte stå i ro i fem minutter før han fikk gå igjen.
Haukenes hadde naturlig tapt maaange plasseringer ved passering 35 kilometer og var da 15.mann med tiden 2:59.33.
Karsten Warholm viste fantastisk form i semifinalen på 400 meter hekk og tok seg greit til mandagens finale. Det samme gjorde Ola Stunes Isene i diskos, mens to nordmenn ble slått ut på dag to av VM i friidrett i Doha.
Karsten Warholm viste strålende styrke i andre semifinale på 400 meter hekk. Som vanlig åpnet han knallsterkt og hadde god klaring til resten av feltet. Han slakket av etter den åttende hekken og jogget inn til meget fine 48.28. Det er ingen tvil om at Dimna-karen er i fantastisk form og han har meget gode muligheter til å forsvare sin tittel som verdensmester fra London. Det kan også nevnes at verdensrekorden lyder på 46.78.
Karsten Warholm Foto: Eirik Førde
Rai Benjamin vant det tredje heatet med 48.52 og var da to tideler foran Abderrahman Samba. De to karene som har pers på 46.98 blir nok Warholm sine største konkurrenter.
Hynne slått ut på 800 meter
Hedda Hynne stilte til start i sin andre VM-semifinale på 800 meter. Hun la seg midt i feltet fra start av, der teten løp førsterunden på 59.40. Tjalve-løperen ble liggende inne til listen og var ikke helt våken nok da noen utøvere passerte henne på utsiden. Hun kom ut på oppløpet på femteplass etter å ha blitt litt sperret inne. Hynne hadde en meget sterk avslutning og løp seg opp til en tredjeplass i heatet. Tiden ble 2:01.03 og den var dessverre ikke bra nok til å komme seg til finale. Hun slo flere løpere med sterkere perser og ble totalt nummer 12.
– Det hadde vært veldig gøy å komme til finale, men jeg synes at jeg gjorde et bra løp, sa Hynne til NRK like etter løpet.
Stunes Isene viste styrke i diskos
Ola Stunes Isene åpnet med ordinære 58.43 i sin VM-debut i diskos. Sturla-kasteren måtte øke for å komme seg til finale og det klarte han så absolutt med å kaste 64.54 i andre omgang. Med det spratt han godt innenfor topp 12. Han kastet 63.33 i tredje omgang og ble totalt nummer seks i kvalifiseringen. Stunes Isene har perset til 67.78 i år og er en outsider til medalje i finalen på mandag.
Svenske Daniel Ståhl, som er den store favoritten, var den eneste som klarte kvalifiseringskravet på 65.50 etter et kast på 67.88.
Guttormsen røk ut
Sondre Guttormsen har slitt med en skade over en lengre periode nå. Han bestemte seg for få dager siden å stille i stavkvalifiseringen i Doha. Han kom seg over 5.30 i andre forsøk, før det ble stopp på 5.45. Dette er en høyde han normalt ville klart lett, men som naturligvis er vanskelig med hans skadesituasjon. Totalt ble Vidar-utøveren nummer 28 i sin VM-debut og han ble den første norske mann i en hoppøvelse i et globalt mesterskap siden OL i 2000. Nå handler det om å bli frisk for UCLA-utøveren og da kan nok hans norske rekord på 5.80 absolutt tuktes neste år.
Første dag av verdensmesterskapet i friidrett i Doha er unnagjort for de åtte nordmennene som var i aksjon. Flere av utøverne sikret seg avansement, men den store snakkisen etter dagen var dramaet rundt av Jakob Ingebrigtsen.
Jakob Ingebrigtsen så knallsterk ut på 5000 meter og løp inn til et greit avansement. Etterhvert ble Jakob deplassert på resultatlisten med DQ bak navnet, som betyr at han ble diskvalifisert. Han hadde flere steg på innsiden av listen og han ble disket etter regel 163.3b, som er løping innenfor sargen i sving. Det så ikke ut som at Jakob ble dyttet av andre løpere og dermed ble det en diskvalifikasjon etter protest fra Storbritannia for 19-åringen som hadde vært en av de største medaljefavorittene i finalen.
Jakob Ingebrigtsen Foto: Eirik Førde
Norge leverte inn protest og den ble heldigvis tatt til følge. Appelljuryen mente at alle stegene innenfor listen ble tatt grunnet knuffing med en konkurrent og at Jakob ikke hadde noen fordel av dette. Dermed er den dobbelte europamesteren i finalen på mandag og der blir det uhyre spennende å se hva han får til.
Tre karer greit videre
Filip og Henrik Ingebrigtsen tok plass i det andre forsøksheatet på 5000 meter. Filip løp et bunnsolid løp og hadde full kontroll på avansement etter å ha vært våken fremme i feltet siste del av løpet. Sandnes-karen ble tredjemann i heatet på 13:20.52, hans nest beste tid på 5000 meter noensinne. Henrik måtte slite litt mer og klarte ikke å bli blant de fem beste som gikk direkte til finale. Han løp inn til syvendeplass i heatet og tiden 13:21.22 var med god margin sterk nok til å ta seg til finale. Henrik har, som vanlig, slitt med skader denne sesongen og viser nok en gang hvilket fantastisk konkurransehode han har med å komme seg til finale på sin «nye» distanse.
Karsten Warholm tok plass i bane fire i første forsøksheat på 400 meter hekk. Den regjerende verdens- og europamesteren løp meget solid og vant heatet på, for han, den ordinære tiden 49.27. Han hadde tredje beste tid i forsøksheatene og det blir meget spennende å se hva han får til senere i mesterskapet. Rapportene sier at han har trent strålende i Doha tidligere i mesterskapet og man kan minne om at hans pers er på 46.92.
Hjemmehelten Abderrahman Samba løp sitt første hekkeløp siden mai og viste at han hvertfall er i noenlunde slag med 49.08. Finner han rytmen kan den lettrente mannen med pers på 46.98 bli en solid utfordrer til Warholm og Rai Benjamin om tittelen som verdensmester og kanskje verdensrekorden på 46.78.
Karoline og Hedda videre
Tjalves Karoline Bjerkeli Grøvdal lå som ventet i tetgruppen i førsteheatet på 3000 meter hinder, der de tre beste i hvert heat pluss seks tider gikk til finale. Mot slutten av løpet slet den regjerende EM-bronsevinneren med å henge med teten og hun ble nummer seks i heatet sitt med 9:28.84 etter et forholdsvis jevnt løp. Hun måtte da vente på de to siste heatene for å vite om det ble finaleplass i hennes sjette VM. Heldigvis var det bare to utøvere som kom foran Bjerkeli Grøvdal på tid og dermed var finaleplassen et faktum. Hun blir da første norske kvinne i en VM-finale på hinder og andre nordmann noensinne, bare Jim Svenøy har klart det tidligere.
Hedda Hynne tok plass i det første forsøksheatet på 800 meter. Hun gjorde det spennende for seg selv, og alle andre, underveis, men leverte en meget fin oppløpsside og løp på 2:02.49. Med dette ble hun nummer tre i heatet med god margin og Tjalve-utøveren var da klar for semifinale, slik som hun klarte i London for to år siden. Hynne er i sitt livs form og med litt fart i semifinalen kan den norske rekorden til Ingvill Måkestad Bovim på 1:59.82 ryke.
To utøvere slått ut
Beatrice Nedberge Llano fra Laksevåg var i aksjon i slegge som andre norske kvinne i VM noensinne og første norske utøver i Doha. Den tidligere U20-verdensmesteren åpnet sesongen strålende med norsk rekord 71.43, men har etter det slitt en del med skader. 21-åringen åpnet sitt første internasjonale seniormesterskap med 65.55, deretter ble det 64.51 og så 65.51. Bergenseren ble nummer 14 i første kvalifiseringsgruppe og nummer 28 totalt. For å ha kommet seg til finale måtte Llano ha kastet 71.35. Alt i alt har Llano hatt en meget fin sesong og kan ta mesterskapet i Doha som en fin erfaring.
Lene Retzius fra BUL stilte opp i sitt første verdensmesterskap og tok med seg en absolutt respektabel 25.plass i stav. Hun trengte to forsøk på åpningshøyden 4.20, før hun spratt over 4.35 i første forsøk. Neste høyde var 4.50, identisk med hennes norske utendørsrekord fra i fjor. Dessverre ble dette for høyt denne gangen og kvinnen som hoppet 4.51 under lag-EM innendørs i Sandnes i august rev i alle forsøkene. Også for Retzius er mesterskapet i Doha en strålende erfaring og vi har nok mye bra i vente fra den kanten. Hele 17 kvinner klarte kvalifiseringshøyden på 4.60.
Det er klart for årets friidrettshøydepunkt: verdensmesterskapet i Doha. Norge har flere medaljekandidater i Karsten Warholm og Jakob og Filip Ingebrigtsen, i tillegg til outsidere som Ola Stunes Isene, Eivind Henriksen og Håvard Haukenes. Sett av en times tid og kos deg med forhåndsomtale av ALLE øvelsene og det du trenger å vite om mesterskapet som starter på fredag.
Doha er hovedstaden i Qatar og landet arrangerer sitt første verdensmesterskap i friidrett utendørs. Byen har et innbyggertall på snaue to millioner og har vært ivrig i å arrangere internasjonale idrettsmesterskap de senere årene med blant annet VM innendørs i friidrett, VM i svømming og VM i håndball, mens i 2022 skal Qatar arrangere VM i fotball.
Tildelingen av mesterskapet er kontroversiell og mesterskapet arrangeres rekordseint grunnet værforholdene i Qatar. Mesterskapet arrangeres på Khalifa International Stadium, der det er installert klimaanlegg slik at det ikke skal bli for varmt for utøverne. I 2016 kunne den franske avisen Le Monde avsløre at det var betalt bestikkelser til sønnen til tidligere friidrettspresident Lamine Diack, Papa Diack, for tildelingen av mesterskapet. I 2019 ble det tatt ut siktelse mot flere av de involverte.
Verdensmesterskapet i friidrett arrangeres for 17.gang. Totalt er over 1900 utøvere fra 210 nasjoner påmeldt. Som nevnt er det første gang mesterskapet arrangeres i Qatar, mens det totalt er femte gang VM går av stabelen i Asia.
Norge har totalt tatt 16 medaljer, åtte gull-, fire sølv- og fire bronsemedaljer. Det forrige mesterskapet i London ble suksessrikt for Norge. Karsten Warholm tok et strålende gull på 400 meter hekk, Norge sitt første herregull i en løpsøvelse i VM, mens Filip Ingebrigtsen løp inn til bronse på 1500 meter. Norge sin tropp teller i år 17 utøvere, som er den største troppen siden mesterskapet i Athen i 1997.
Mesterskapet sendes på NRK og nederst i saken finner du komplett sendeskjema.
Kvinner:
100 meter:
Elaine Thompson og Shelly-Ann Fraser-Pryce imponerte begge stort under det jamaicanske mesterskapet på Kingston i slutten av juni da de løp 100 meter på 10.73. Førstnevnte var dronningen av OL i Rio med gull på de to korteste distansene, mens i VM-sammenheng har hun ikke medalje på 100 meter individuelt. Thompson har ikke levert helt de tidene hun gjorde på hjemmebane ellers i sesongen, men vant Diamond League Paris og kommer nok til å løpe fort i Doha.
32 år gamle Fraser-Pryce har hele syv VM-gull og to OL-gull. Hun har hatt en utestengelse for doping og ble verdensmester på 100 meter både i Berlin i 2009, Moskva i 2013 og Beijing i 2015. Hun var ute i 2017 grunnet graviditet og har jobbet seg tilbake mot topptider etter dette. Hun har levert godt med tider under 11 sekunder i år og blir en av de aller største favorittene. Jamaica har også tatt ut Briana Williams. Hun er et av tidenes sprinttalenter etter å ha løpt på 10.92 i en alder av 17 år, som er U18-verdensrekord. Hun vant både 100 meter og 200 meter under U20-VM i fjor, men uttaket er kontroversielt da hun i følge rapportene skal ha testet positivt på en dopingprøve.
Dina Asher-Smith vant Diamond League på øvelsen og ble da første britiske kvinne til å vinne DL i en sprintøvelse. Hun forbedret sin årsbeste i Brussel til 10.88 og er med det nummer fire i verden i år og nummer tre av deltakerne i Doha. Hun vant øvelsen under EM i Berlin i fjor og har tidligere sølv og bronse fra VM på 4×100 meter. Nå bør mulighetene være der for at hun kan komme seg på pallen for første gang individuelt i VM på seniornivå, hun vant U20-VM i 2014. Asher-Smith kan forøvrig bli første britiske kvinne med VM-medalje på 100 meter.
Dina Asher-Smith Foto: Eirik Førde
Marie-Josee Ta Lou fra Elfenbenkysten har etterhvert blitt en veteran og hun har løpt på solide 10.93 i år. Hun tok sølv på øvelsen under VM i London og hun har også sølv på 60 meter fra VM innendørs. Sist en kvinne som ikke hadde pass fra USA eller Jamaica vant VM-gull på 100 meter var Zhanna Pintusevich-Block i Edmonton i 2001. En annen veteran som bør nevnes er Blessing Okagbare fra Nigeria. Kvinnen med sterke 10.79 som pers har løpt på 11.04 i år og hun er nok lysten på sin første VM-medalje på 100 meter etter å ha tatt medalje både i lengde og på 200 meter tidligere.
Av de utvalgte fra USA er Teahna Daniels den som har løpt best i år med 10.99, mens regjerende mester Tori Bowie også kan ta medalje for USA på tross av en litt svak årsbeste på 11.09. Ellers kan bronsevinner på 60 meter fra VM innendørs i fjor Mujinga Kambundji fra Sveits nevnes. Dafne Schippers har bronse og sølv på øvelsen fra de to siste verdensmesterskapene, men med tanke på årets form skal det nok litt til for at hun skal klatre opp på podiet også i år, men det er langtfra utenkelig og det kan bli jevnt da hele 30 kvinner har løpt under 11.10 i år. Carina Horn fra Sør-Afrika kunne vært en finalekandidat, men hun ble suspendert forrige uke grunnet positiv dopingprøve.
200 meter:
Dina Asher-Smith sørger for at Storbritannia har en gullkandidat på 200 meter i Qatar. Hun har løpt på 22.08 i år og ble europamester på denne distansen i 2016. Hun har også gull fra øvelsen under U20-EM, men jakter her sin første globale medalje individuelt på seniornivå og det er absolutt mulig om hun nærmer seg persen på 21.89.
Elaine Thompson blir blant de aller største favorittene også på 200 meter etter at hun vant det jamaicanske mesterskapet på øvelsen med 22.00. Hun tok OL-gull på 200 meter i Rio og sølv på distansen under VM i 2015, der hun perset til 21.66. Thompson har tre andreplasser på øvelsen i Diamond League i år og ble nummer tre under DL-finalen i Zürich. Shelly-Ann Fraser-Pryce må også regnes med på denne distansen etter at hun løp på 22.22 på Kingston og ble nummer to i det jamaicanske mesterskapet. Hun ble verdensmester på distansen i Moskva og har også OL-sølv fra London på 200 meter.
Dafne Schippers slo først gjennom som mangekjemper. Hun ble både verdensmester og europamester som junior i syvkamp. Kvinnen som er født i 1992 debuterte i VM i 2011 der hun røk ut i semifinalen på 200 meter og ble nummer ni på 4×100 meter. Under EM året etter ble det sølv på stafetten, mens hun debuterte i OL i 2012 med en ellevteplass i syvkamp.
Dafne Schippers Foto: Eirik Førde
Da kalenderen viste 2013 ble det VM-debut i mangekamp og med nederlandsk rekord 6477 poeng sikret hun seg en bronsemedalje. I 2014 ble fokuset skrudd over mot sprint og hun ble dobbelt europamester i Zürich på 100 meter og 200 meter. I VM året etter leverte Schippers et strålende mesterskap med 10.81 og sølv på 100 meter før hun suste inn til VM-gull på den doble distansen med tiden 21.63, som fortsatt står som europeisk rekord og mesterskapsrekord. I 2016 ble det EM-gull på 100 meter og 4×100 meter, og sølv i OL på 200 meter. I 2017 forsvarte Schippers sin VM-tittel på 200 meter og fikk med seg bronse på 100 meter.
Under fjoråret var ikke Schippers helt i toppslag, men fikk likevel med seg hele tre medaljer fra EM i Berlin, sølv på 200 meter og 4×100 meter og bronse på 100 meter. Hun åpnet sesongen i 2019 med sølv på 60 meter under EM innendørs og står med 22.45 som årsbeste på 200 meter. Hun blir ikke den største favoritten, men med tanke på tidligere prestasjoner kan hun ikke avskrives i kampen om medaljene.
Anglerne Annelus er den amerikanske kvinnen med best årsbeste med 22.16 og 22-åringen får sin VM-debut. Blessing Okagbare har løpt på 22.05 denne sesongen, kvinnen fra Nigeria har da vært hundredelet bak sin afrikanske rekord og hun bør kjempe om medalje. Okagbare har en imponerende merittliste med sølv i lengde fra OL i Beijing, sølv i lengde og bronse på 200 meter fra VM i Moskva, i tillegg til en haug med gull fra det afrikanske mesterskapet. Hun har også flere seire både på 100 meter, 200 meter og i lengde i ulike Diamond League-stevner.
Mujinga Kambundji ble nummer fire på 200 meter under EM i Berlin og er finalekandidat her, det samme er regjerende sølvvinner Marie-Josee Ta Lou. Grunnet at løpsprogrammet kolliderer med 400 meter stiller ikke kvinnen med best tid i verden i år Shaunae Miller-Uibo på 200 meter.
400 meter:
Shaunae Miller-Uibo er den største favoritten på 400 meter. Den meget elegante løperen fra Bahamas har løpt på sterke 49.05 denne sesongen, som er like bak hennes pers på 48.97 fra i fjor. Kvinnen som er gift med den estiske mangekjemperen Marcel Uibo er regjerende olympisk mester på 400 meter, mens hun «bare» ble nummer fire på øvelsen under VM i London. Miller-Uibo viste fantastisk form på 200 meter i Zürich med 21.74 og viste da at farten virkelig er inntakt. En tid godt under 49 sekunder kan være mulig her og det bør holde til å bli verdensmester.
To kvinner følger like bak Miller-Uibo på årsbestelisten. Salwa Eid Naser har løpt på 49.17, mens Aminatou Seyni har løpt på 49.19. Førstnevnte representerer Bahrain og har tatt steg for steg hver sesong. Hun er nok lysten på å forsvare sølvet fra London og gi Miller-Uibo god kamp. Seyni stod med 52.17 som pers før 2018 og forbedret den til 50.69 i fjor, før hun virkelig har kommet opp på et nytt nivå i år. Kvinnen fra Niger stiller ikke på 400 meter i Doha, bare på 200 meter i mesterskapet og det blir da vanskelig å sikre seg sin første globale medalje.
Jamaica har en medaljekandidat i Shericka Jackson. Hun har løpt på 49.78 i år og har bronse både fra OL og VM på 400 meter. Også Christine Botlogetswe fra Botswana kan nevnes, det samme med Jackson sin landsvenninne Stephenie Ann McPherson. Sistnevnte er en veteran som har VM-gull på 4×400 meter fra Beijing og bronse individuelt fra 2013.
USA stiller med fire kvinner på øvelsen og alle har årsbeste mellom 50.20 og 50.76. Best har Shakima Wimbley vært med 50.20 og kvinnen som tok VM-sølv innendørs i fjor er en het medaljekandidat. Det samme er Kendall Ellis, Wadeline Jonathas og Phyllis Francis. Sistnevnte er regjerende verdensmester på øvelsen.
Nummer en og tre fra fjorårets EM Justyna Swiety-Ersetic fra Polen og Lisanne de Witte fra Nederland kan også nevnes.
800 meter: Tjalves Hedda Hynne har vært den sterkeste norske løperen på 800 meter de siste sesongene. Hun hadde stabil og fin fremgang frem til 2017 og da løp hun distansen på 1:59.87, som bare er fem hundredeler bak Ingvill Måkestad Bovim sin norske rekord. Det året kom Hynne seg til semifinalen på distansen under VM i London. 2018 ble ett tyngre år, men 2019 har blitt en opptur. Hynne har vunnet flere løp mot mange sterke løpere, men var like bak VM-kravet på 2:00.60 i flere løp gjennom sommeren.
Hedda Hynne Foto: Eirik Førde
Hynne fikk det endelig til å løsne da hun løp på 2:00.53 i Rovereto i slutten av august og klarte da VM-kravet. Hun har vist sterke avslutningsegenskaper denne sesongen og kan absolutt ta seg til semifinale. Nivået er mye jevnere og svakere enn tidligere grunnet de nye grensene for testosteron og om alt klaffer er det ikke utenkelig at Hynne kan komme seg til finale. Hynne er eneste norske kvinne som har deltatt på 800 meter i VM, Vebjørn Rodal er eneste norske utøver som har kommet seg til finale.
Ajee Wilson har løpt på 1:57.72 denne sesongen og blir favoritt til gullet. Den amerikanske kvinnen har vært blant verdens beste i en del år nå, men har kommet i skyggen av Caster Semenya. Nå har ikke Semenya tillatelse til å stille og dermed bør bronsemedaljen fra London kunne bli til gull for Wilson. Hun har forøvrig også to sølvmedaljer fra VM innendørs og er verdensmester i U20- og U18-klassen, i tillegg har hun en så sterk pers som 1:55.61.
USA har også to andre medaljeutfordrere i Hanna Green og Raevyn Rogers, som begge har løpt på 1:58-tallet i år. Sistnevnte har bronse på 800 meter fra U18-VM, mens Green jakter sin første internasjonale medalje.
Natoya Goule har løpt på 1:57.90 denne sesongen og sørger for at Jamaica også har en het medaljekandidat på mellomdistanse. Hun har en såpass sterk pers som 1:56.15 og er på jakt etter sin første internasjonale medalje på seniornivå, hun har bronse fra U20-VM på 4×400 meter. Lynsey Sharp har løpt på 1:58.61 i år og kvinnen med pers på 1:57.69 fra OL i Rio kan kjempe om medalje. Den britiske løperen var i finalen for to år siden og ble europamester i 2012.
Eunice Sum har blitt slått av Hedda Hynne i år, men verdensmesteren fra 2013 viste stigning i formen under det kenyanske mesterskapet og bør kunne hevde seg her. Hennes landsvenninne Jackline Wambui, som vant U18-VM i 2017, må stå over mesterskapet grunnet testosterongrensene.
Det kan fort bli ganske jevnt på denne øvelsen og det er mange løpere som kan komme seg til finale, blant disse er Catriona Bisset fra Australia, Winnie Nanyondo fra Uganda og Rose Mary Almanza fra Cuba. Ellers er det ingen overraskelse om noen som ikke er nevnt er i medaljekampen.
1500 meter:
Sifan Hassan er tatt ut både på 1500 meter, 5000 meter og 10 000 meter. Det er ingen tvil om at hun er en het medaljekandidat på alle distansene, men det er meget tvilsomt om hun legger opp til å løpe alle distansene. Kvinnen som representerer Nederland og er født i Etiopia har hatt en helt ellevill sesong. Hun har senket den nederlandske rekorden på 1500 meter til 3:55.30, forbedret verdensrekorden på mile til 4:12.33, i tillegg har hun satt europarekord på 3000 meter og 5000 meter med henholdsvis 8:18.49 og 14:22.12, mens på 10 000 meter har hun perset til 31:18.12.
Hassan har en så sterk pers på 800 meter som 1:56.81 og har en kombinasjon av fart og utholdenhet som er helt enorm. Hassan har årsbeste i verden på 1500 meter og blir favoritt om hun stiller på distansen. Hun ble for øvrig bronsevinner på distansen i Beijing, i tillegg tok hun EM-gull i 2014, EM-gull innendørs i 2015 og VM-gull innendørs i 2016 på 1500 meter. Nå bør nok en gullmedalje henges i medaljeskapet.
Genzebe Dibaba har vært et av de største navnene på friidrettshimmelen i en del år nå. Hun har hele syv verdensrekorder, der seks av de er innendørs. Kvinnen fra Etiopia pådro seg plantar fascitiis og delvis avrivning av senen under foten i Zürich og bestemte forrige uke å trekke seg fra mesterskapet. Etiopia har uansett et sterkt kort i Gudaf Tsegay, som for øvrig også stiller på 800 meter. Hun har løpt på 3:57.40 i år og det gjør at hun er fjerde best i verden i år. En annen sub 4:00-løper fra Etiopia må nevnes i Axumawit Embaye, som tok VM-sølv innendørs i 2014.
Laura Muir er en av de artigste løperne å følge med på og briten har valgt å bare stille på 1500 meter i Doha. Hun har en årsbeste på 3:56.73, som er drøye sekundet bak pers og gjør at hun er tredje best i verden i år. Muir ble dobbelt europamester på sin treningsarena i Glasgow i vinter og har også EM-gull på 1500 meter utendørs og sølv og bronse fra VM innendørs.
Laura Muir Foto: Eirik Førde
Muir er en ekstremt uredd løper og det kan fort være at hun setter fart. Dessverre har hun slitt med skade de siste månedene og det blir spennende å se om hun har funnet en form som kan sørge for at hun tar sin første VM-medalje utendørs etter fjerde-, femte- og sjetteplass fra henholdsvis 1500 meter i London, 1500 meter i Beijing og 5000 meter i London.
Tyske Konstanze Klosterhalfen må nevnes. Den meget uredde løperen har en pers på distansen på 3:58.92 og har vist fin form under sitt første år i Nike Oregon Project. Hun ble U23-europamester på 1500 meter i 2017 og tok EM-sølv innendørs på øvelsen i 2017. Hun har ikke den råeste spurten og er nok avhengig av at det går fort underveis om det skal bli medalje.
Shelby Houlihan og 2011-verdensmester Jenny Simpson kan nevnes, men det skal nok litt til om amerikanerne tar medalje i år. Faith Kipyegon er tilbake etter fødsel og stiller for Kenya. Hun har ikke vært helt i toppform i sitt comeback, men formen er stigende og da skal man se opp for kvinnen som er både regjerende verdens- og olympisk mester på distansen. Hennes lagvenninne fra Kenya Winnie Chebet, som har sølv på 800 meter både fra U20- og U18-VM, kan også nevnes.
Marokko har en medaljeoutsider i Rababe Arafi, som satte nasjonsrekord med 3:58.84 på hjemmebane i Rabat i år, og hun er nok lysten på å forbedre åttendeplassen fra London.
5000 meter:
Karoline Bjerkeli Grøvdal er landets sterkeste kvinnelige løper på alle distanser fra 1500 meter og oppover. Bjerkeli Grøvdal var tidlig et kjempetalent både i langrenn og friidrett, med flere aldersrekorder i yngre klasser. Hun markerte seg også tidlig internasjonalt med bronse fra U18-VM i 2007, samme år ble hun junioreuropamester på 3000 meter hinder og fikk sin debut i VM for seniorer i Osaka. To år etter ble det tre nye titler i U20-EM før hun hadde noen tyngre år, men fikk blant annet sin OL-debut i London.
Karoline Bjerkeli Grøvdal Foto: Eirik Førde
I 2016 skulle det endelig lykkes for Grøvdal i et seniormesterskap da hun tok bronse under EM i Amsterdam på 10 000 meter. Under OL i Rio ble hun nummer syv på 5000 meter, delt den beste friidrettsplasseringen med Håvard Haukenes på 50 kilometer kappgang, og nummer ni på 10 000 meter. Under EM i Berlin ble det ny bronse, nå på 3000 meter hinder. I vinter viste Grøvdal fin form da hun løp på 8:44.68 på 3000 meter og slettet Ingrid Kristiansen sin norske innendørsrekord. Grøvdal har også vist seg frem i terrengløp med fire strake bronsemedaljer i EM.
Denne sesongen har Bjerkeli Grøvdal perset til 14:51.66 på 5000 meter, som er tiende beste årsbeste av deltakerne i Doha. Hun kan nok ikke kjempe helt i toppen, men bør kunne komme seg topp 10 og sette pers. Hun kom seg til finale på øvelsen i Moskva i 2013 og ble da nummer 13, en plassering som bør kunne forbedres her. Hun vil nok kjempe med flere briter som Eilish McColgan og Laura Weightman i gruppe nummer to.
Sifan Hassan må nevnes som favoritt også på 5000 meter. Hun har løpt råsterkt på øvelsen i år og har tredje beste tid i verden i år. Hassan er regjerende bronsevinner på distansen fra London og vant EM i Berlin på 5000 meter. Hun har en meget bra avslutning og også god utholdenhet, skal man slå Hassan må man ha en topp dag. Sist en utøver fra et annet land enn Etiopia og Kenya vant VM-gull på 5000 meter i kvinneklassen var Olga Yegorova i 2001.
Hellen Obiri har årsbeste i verden på 5000 meter med 14:20.36 fra London. Kenyaneren er regjerende verdensmester på 5000 meter og har også OL-sølv fra Rio, Hun vant VM i terrengløp i mars og har vært i bra form denne sesongen. Hun har normalt en god avslutning og bør absolutt være i medaljekampen. Et lite spørsmålstegn er formen hennes, hun ble «bare» nummer fire i Brussel under finalen i Diamond League. Kenya har et par andre kvinner som bør nevnes i Margaret Chelimo Kipkemboi, som ble nummer fem i London, og Lilian Kasait Rengeruk, som tok bronse i VM i terrengløp i 2017 og ble U18-verdensmester i 2013.
Konstanze Klosterhalfen er en imponerende løper og løp inn til fantastiske 14:26.76 i sololøp under det tyske mesterskapet i Berlin i sommer. Med dette seiler hun opp som en het medaljekandidat på distansen i Doha og det blir spennende å se om hun setter fart tidlig for å unngå å ha med for mange utøvere ut på sisterunden. Klosterhalfen ble nummer fire på distansen under EM i fjor, mens hun har to sølvmedaljer fra EM Innendørs, i tillegg til gull i U23-EM på 1500 meter. Klosterhalfen har generelt blitt en sterkere løper det siste året og har da også vist at hun har en fin avslutning, noe hun blant annet viste med tredjeplass under DL-finalen. Klosterhalfen kan bli den første tyske kvinnen med VM-medalje på 5000 meter.
Letesenbet Gidey er nok Etiopia sitt sterkeste kort. Hun viste at formen er stigende da hun ble nummer to i Brussel for noen uker siden. 21-åringen er dobbelt verdensmester i terrengløp i U20-klassen og kan kjempe om medalje. Hennes landsvenninne Hawi Feysa kan også nevnes.
Forsøk onsdag kl. 17:25 Finale lørdag 05.okt kl. 20:25
10 000 meter:
Sifan Hassan er også påmeldt milen og det blir meget spennende å se om hun stiller på distansen. Hun har perset også på 10 000 meter denne sesongen og viste i fjor at hun takler lange løp med europarekord 1:05.15 på halvmaraton. Skal man slå Hassan er det nok lurt å sette fart fra start, for om det går rolig underveis blir nederlenderen favoritt. Sist en europeer vant 10 000 meter i VM var Fernanda Ribeiro fra Portugal i 1995, mens Ingrid Kristiansen ble tidenes første vinner i vakre Roma i 1987.
Hellen Obiri er også påmeldt 10 000 meter og blir en het medaljekandidat. Hun har vist i år at hun absolutt takler lengre distanser, men så spørs det litt hvordan formen hennes er. Hun bør kunne takle flere ulike løpsopplegg, men vil nok kvitte seg med en utøver som Hassan før sisterunden. Obiri får med seg Agnes Tirop og Rosemary Wanjiru på det kenyanske laget. Tiprop er regjerende bronsevinner og har løpt på sterke 14:20.68 på 5000 meter i år.
Etiopia er råsterke på 10 000 meter og har hele ni av de ti beste tidene i verden i år. Almaz Ayana står på entry list og kvinnen som nærmest sjokkerte idrettsverden under OL i Rio da hun satte verdensrekord med 29:17.45 er et usikkert kort. Siden 2016 har hun løpt veldig få løp og denne sesongen har hun bare stilt på 3000 meter i Palo Alto, der hun løp inn til ordinære 8:57.16. Skal hun kjempe om medalje her må formen ha blitt betraktelig styrket for kvinnen som er regjerende verdensmester på øvelsen.
Uavhengig av formen til Ayana har Etiopia et råsterkt lag. Letesenbet Gidey har årsbeste i verden med 30:37.89 og kan absolutt kjempe om medalje, det samme kan Netsanet Gudeta og VM-sølvvinner på 5000 meter fra 2015 Senbere Teferi. Gidey er bare 21 år og har to VM-titler i U20-klassen i terrengløp. Gudeta har en råsterk motor, noe hun har vist med å bli dobbelt verdensmester på halvmaraton. Hun har faktisk ikke notert tider på kortere distanser enn 5000 meter og hun er nok interessert i høy fart underveis.
USA har et par kvinner som fortjener å bli nevnt i Emily Sisson og Molly Huddle, som har løpt på henholdsvis 30:49.57 og 30:58.46 i år. Huddle er en erfaren kvinne og har fjerdeplass på distansen fra VM i Beijing og ble nummer seks i OL i Rio. Britiske Stephanie Twell, som har vunnet 1500 meter under U20-VM, og EM-sølvvinner på 5000 meter Eilish McColgan kan nevnes, men medalje blir nok fort tøft for disse to.
Finale lørdag 28.sep kl. 20:10
Maraton:
Roza Dereje, sølvvinner fra U20-VM i 2012 Ruti Aga og Shure Demisse utgjør Etiopia sitt lag på distansen. De to førstnevnte har personlige rekorder på henholdsvis 2:19.17 og 2:18.34, som er tider som nok absolutt skal kunne holde til medalje.
Ruth Chepngetich, Edna Kiplagat og Visiline Jepkesho er de tre utvalgte for Kenya. Førstnevnte er ranket som nummer en i verden på distansen og løp på råsterke 2:17.08 i Dubai i slutten av januar. Denne tiden gjør at hun er nummer tre i verden gjennom alle tider og med en lignende form her bør hun kunne bli verdensmester.
39 år gamle Helalia Johannes, som vant Commonwealth Games i fjor, fra Namibia har perset til 2:22.25 i år og bør nevnes, det samme med Shitaye Eshete fra Bahrain, som har sjetteplass fra OL og to sjetteplass fra VM på 10 000 meter. Volha Mazuronak fra Hviterussland er regjerende europamester på maraton og kan kjempe høyt oppe her.
Lonah Chemtai Salpeter representerer Israel og hun har løpt på 2:19.46 i år, som gjør at hun har nest beste årsbeste i feltet. Hun ble europamester på 10 000 meter i fjor og har absolutt mulighet til å ta sin første medalje i et verdensmesterskap.
Finale fredag 27.sep kl. 22:59
100 meter hekk:
Danielle Williams tok et litt overraskende VM-gull på korthekken i 2015. Hvis det blir et nytt gull til jamaicaneren i år vil det absolutt ikke være overraskende. Hun har årsbeste i verden på 12.32 og vant Diamond League-finalen. Hun har vært i strålende form de siste månedene og det er ikke utenkelig at hun kan nærme seg verdensrekorden om forholdene er gode. Jamaica har også kvinnen som har løpt nest raskest i verden i år, Janeek Brown. Hun løp på 12.40 i starten av juni da hun vant NCAA Championships og nå kan hun ta sin første globale medalje. Også Jamaica sin tredje kvinne Megan Tapper kan nevnes etter å ha perset til 12.63 i år.
USA har en enorm bredde på øvelsen, men har ikke tatt VM-gull siden 2013. Kendra Harrison er den som seiler opp som den heteste amerikanske gullkandidaten. Hun senket verdensrekorden til 12.20 i 2016, men har ikke vært den helt store mesterskapsløperen, noe grunnet at hun har bommet i uttaksløpene. Denne sesongen har hun løpt på 12.43 og bør kunne sikre seg sin første VM-medalje utendørs.
USA har også to andre medaljekandidater i Nia Ali og Brianna McNeal. Førstnevnte er regjerende OL-sølvvinner og har vunnet VM innendørs på 60 meter hekk to ganger, mens McNeal er regjerende olympisk mester og vant VM i 2013. Totalt har USA hele ti kvinner inne topp 14 i verden i år.
Brianna Rollins-McNeal Foto: Eirik Førde
Tobi Amusan fra Nigeria har løpt på fine 12.49 i år og er da en som skal kjempe om en plass på pallen. Hun er meget stabil på gode tider og kan ta sin første medalje i et globalt mesterskap.
Tyskland har tatt medalje de to siste mesterskapene med sølv til Cindy Roleder i 2015 og bronse til Pamela Dutkiewicz i 2017. Det blir nok tøft om en tysker skal ta medalje nå og det er en hviterusser som er den sterkeste europeeren. Elvira Herman er regjerende europamester og har løpt på 12.70 i år. Hun må nok senke denne tiden om det skal bli medalje i Qatar.
Finland fortjener å nevnes når 100 meter hekk skal gjennomgås. De har hele tre kvinner som har løpt på 12-tallet i år og har da tre stykker med i Doha. Det kan ikke forventes medaljekamp, men det viser at det jobbes meget godt i nabolandet. Annimari Korte er den som har løpt raskest med å senke den finske rekorden til 12.72 i år. Hun er 31 år gammel og begynte 2018 med en pers på 13.46, før hun senket den til 13.14 i fjor og så 12.72 i juli. Det viser at det er mulig å ta store steg mot verdenstoppen også når man har rundet 30 år. De to andre er Reetta Hurske og Nooralotta Neziri.
400 meter hekk: Amalie Iuel er en del av treningsgruppen til Leif Olav Alnes og Karsten Warholm. Hun er en allsidig kvinne som tidligere har gjort det sterkt i mangekamp og har blant annet en pers i høyde på 1.84 og hun har faktisk den norske rekorden i femkamp innendørs. Nå har hun spesialisert seg på 400 meter hekk og der satte hun norsk rekord 55.15 allerede tidlig i juni, som gjør at hun er 18. raskest i verden i år. Iuel har virkelig begynt å tilpasse seg treningsopplegget til Alnes etter flere år med tøff trening i USA og har prestert på et jevnt høyt nivå denne sesongen.
Amalie Iuel Foto: Eirik Førde
Under NM på Hamar i august satte hun mesterskapsrekord på 400 meter både med og uten hekker. Med ytterligere spissing av formen her er det lov å håpe på en tid ned mot norsk rekord og da skal semifinaleplass kunne være mulig for Tyrving-løperen som stiller i sitt tredje verdensmesterskap. Hilde Fredriksen er eneste norske kvinne som har kommet seg videre fra forsøksheatet på langhekken i VM.
Dalilah Muhammad satte verdensrekord på langhekken under det amerikanske mesterskapet i juli med 52.20. Kvinnen som er regjerende olympisk mester blir naturligvis favoritt og kan ta sitt første VM-gull på seniornivå, hun har vunnet U18-VM tidligere, og har sølv fra Moskva og London. Muhammad får nok tøffest kamp av en lagvenninne i fenomenet Sydney McLaughlin og sistnevnte er såpass sterk at selvom Muhammad har satt verdensrekord i år er hun absolutt ikke en klar favoritt.
Dalilah Muhammad Foto: Eirik Førde
McLaughlin har vært et supertalent i mange år og tok gull i U18-VM i 2015. Hun fylte 20 år for en drøy måned siden og gjorde unna sin OL-debut i Rio. McLaughlin har løpt på 52.85 i år, tidelet bak pers, og hun har U20-verdensrekord på 400 meter hekk utendørs og 300 meter og 400 meter innendørs. Nå bør det absolutt bli VM-medalje.
USA har faktisk fire kvinner som topper årsbestelisten på langhekken og nummer tre Ashley Spencer er også med her. Hun har løpt på 53.11 i år og kvinnen som tok bronse i OL i Rio jakter sin første individuelle VM-medalje utendørs. Kori Carter har ikke hatt noen topp sesong, men er regjerende verdensmester og har da friplass i øvelsen. Ingen land har noensinne tatt trippelt på langhekken i et verdensmesterskap, det kan skje nå.
Zuzana Hejnova er en meget rutinert og velmerittert kvinne. Den 32 år gamle tsjekkiske kvinnen har løpt på 54.11 i år og ble verdensmester i 2013 og 2015, i tillegg har hun OL-bronse på 400 meter hekk. Jamaica sin sterkeste løper denne sesongen har vært Rushell Clayton og de har også en sterk løper i Janieve Russell. Ellers kan sølvvinner fra U18-VM i 2013 Tia-Adana Belle fra Barbados, regjerende EM-sølvvinner Anna Ryzhykova fra Ukraina og tidligere U23-europamester Ayomide Folorunso fra Italia nevnes.
Sara Slott Petersen fra Danmark fortjener å nevnes. Hun har vært et drøyt sekund bak persen på 53.55 i år, men 32-åringen er god på å prikke formen med OL-sølv i Rio, fjerdeplass i VM i Beijing og EM-gull i Amsterdam.
3000 meter hinder:
Karoline Bjerkeli Grøvdal har satset hinder de siste par sesongene etter å ha løpt på sterke 9:13.35 på distansen under NM i Sandnes for et par år siden. De siste sesongene har hun ikke helt vært ned mot denne tiden, i fjor ble årsbeste 9:18.36 fra bronseløpet i EM i Berlin og i år har hun løp på 9:20.69. Grøvdal sliter litt med hinderteknikken i felt og det blir spennende å se om den er ytterligere perfeksjonert her, da bør en plassering topp 10 absolutt være oppnåelig.
Karoline Bjerkeli Grøvdal Foto: Eirik Førde
Bjerkeli Grøvdal er 29 år, men deltar nå i sitt sjette verdensmesterskap. Hun debuterte med å ryke ut i forsøket på 3000 meter hinder i Osaka i 2007. Hun røk også ut i Berlin i 2009, mens i de tre siste mesterskapene har hun ikke løpt hinder. Jim Svenøy er eneste norske utøver som har vært i en VM-finale på 3000 meter hinder, Bjerkeli Grøvdal bør kunne bli første norske kvinne til å klare den bragden.
Beatrice Chepkoech løp et helt vidunderlig løp på hinder i fjor med 8:44.32. Kvinnen som ble nummer fire både i sist OL og VM har også løpt meget bra i år. I Zürich åpnet hun knalltøft med 2:51 på første 1000 meter, men det gikk roligere etterhvert og hun løp på 9:01.71. Hun har årsbeste i verden på 8:55.58 og har vært den eneste kvinnen som har løpt under ni minutter denne sesongen. Chepkoech bør da kunne sikre seg VM-gull. Kenya har flere kruttsterkt lag som også inneholder Hyvin Kiyeng, Celliphine Chepsol og Fancy Cherono. Ingen land har tatt trippel på hinder på kvinnesiden, det kan skje med fullklaff for Kenya i Qatar.
Beatrice Chepkoech Foto: Eirik Førde
Kiyeng har den meget irriterende personlige rekorden 9:00.01 og hun har hatt flere løp like i overkant av ni minutter. Hun har rasket med seg flere medaljer i øvelsen med gull fra Beijing, bronse fra London og så ble hun sølvvinner under OL i Rio. Chepsol satte juniorvedensrekord med 8:58.78 i 2017 og dette står fortsatt som hennes pers. Kvinnen som er dobbelt U20-verdensmester på hinder har ikke vært helt i toppform de siste løpene, men bør være med i medaljekampen.
Denne øvelsen ble en eneste stor jubelfest for USA for to år siden. Emma Coburn løpt inn til gull på mesterskapsrekord 9:02.58 og Courtney Frerichs fulgte opp med sølv. Det skal mye til for at det samme skjer nå, men Coburn er blant verdens ypperste løpere og bør kunne få med seg medalje. Frerichs har løpt solid i år med 9:09.75 og også Collen Quigley kan nevnes etter 9:11.41 i år.
Gesa Felicitas Krause har vunnet EM på distansen de to siste årene og ble bronsevinner i Beijing i 2015. En medalje her blir nok litt for tøft, men da ville Jonas Lurås Hammer jublet i sofaen på Bjølsen. Winfred Mutile Yave er bare 19 år, men kvinnen som løper for Bahrain har syvende beste tid i verden i år med 9:07.23, noe som gjør at hun bør hevde seg høyt oppe her. En siste utøver som bør nevnes er sølvvinner fra U20-VM i fjor Peruth Chemutai fra Uganda, som løp på 9:16.72 under Bislett Games.
Forsøk fredag 27.sep kl. 18:00 Finale mandag kl. 20:50
Høyde: Hele syv kvinner har hoppet over 2.00 i år, men det er et navn som skiller seg ut når man skal nevne favoritt: Mariya Lasitskene. Den russiske kvinnen har vært suveren de siste årene og har imponert denne sesongen med å hoppe hele 2.06, det er da ikke utenkelig at det kan bli verdensrekordforsøk i Doha. Lasitskene har hoppet over 2 meter de siste seks årene og har vunnet de to siste verdensmesterskapene, i tillegg har hun gull fra VM innendørs og EM utendørs og innendørs. Som nevnt er nivået høyt i høyde, men for kvinnen som vant 45 konkurranser på rad mellom juli 2016 og juni 2018 bør det bli et nytt gull. Et lite spørsmålstegn er formen til Lasitskene, hun har ikke vært på topp i sine siste konkurranser. Hun kan forøvrig bli den første høydehopperen noensinne med tre strake VM-titler.
Mariya Lasitskene Foto: Eirik Førde
Ukraina har en haug med spennende utøvere i høyde og to stykker har hoppet over 2.00 i år i Yaroslava Mahuchikh og Yuliya Levchenko. Førstnevnte ble tidenes yngste vinner av et Diamond League-stevne da hun klarte det som 17-åring i Doha i vår og hun tok naturligvis seieren under sommerens U20-EM, i tillegg har hun gull fra U18-VM og -EM. Levchenko er også ung da hun enda ikke har fylt 22 år og hun har allerede et velfylt premieskap. Hun er regjerende sølvvinner fra VM og har også bronse fra U20-VM, sølv og bronse fra EM innendørs og to gull fra U23-EM. Levchenko viste strålende form i Minsk for noen uker siden da hun hoppet 2.02, perset med to centimeter og slo Lasitskene.
Den siste ukraineren er Iryna Herashchenko, som har hoppet 1.99 i år. Hun ble nummer to i Minsk for noen uker siden og sølvvinneren fra U18-VM i 2011 har absolutt mulighet til å være med i medaljekampen.
Vashti Cunningham er et amerikansk vidunderbarn som fortsatt bare er 21 år, men har forbedret sin pers til 2.00 i år. Hun er datter av tidligere NFL-spiller Randall Cunningham og ble innendørsverdensmester i 2016. En annen som har forbedret sin personlige rekord til 2.00 i år er Karyna Demidik. Hviterusseren har da perset med hele åtte centimeter og hun kan gå fra gull i U20-VM i 2018 til medalje i verdensmesterskapet på seniornivå i 2019.
Flere har hoppet 1.96 utendørs i år som U20-europamester fra 2007 Erika Kinsey fra Sverige, bronsevinner fra fjorårets Commonwealth Games Nicola McDermott fra Australia og Daniela Stanciu fra Romana. En annen som kan nevnes er regjerende OL-sølvvinner Mirela Demireva, som har en pers på 2.00 fra Stockholm i fjor og bulgareren har hoppet 1.97 i år.
IAAF kom forøvrig med tilleggsinvitasjoner til utøvere bare en uke før mesterskapet. Dette er selvfølgelig langtfra ideelt, spesielt når sesongen er rekordlang. Tonje Angelsen fikk invitasjon, men hadde avsluttet sesongen allerede etter lag-EM og takket da nei til å stille i Doha. Veteranen Anna Chicherova har hoppet 2.00 i år, men får ikke delta da hun ikke er godkjent som Authorized Neutral Athlete, som alle russere må være for å kunne stille.
Kvalifisering fredag 27.sep kl. 17:40 Finale mandag kl. 19:30
Stav:
Lene Retzius har vært et sikkert kort for Norge i internasjonale juniormesterskap der hun har vært i finale både i U23- og U20-EM. Stavhopperen som konkurrerer for BUL fikk sitt virkelige gjennombrudd en maikveld på Lambertseter i fjor. Under Clean Air Games flyttet hun den norske rekorden hele tre ganger, senest til 4.50. Dette sørget for at Retzius fikk sin debut i EM i Berlin.
Lene Retzius Foto: Eirik Førde
Siden fjorårssesongen flyttet hun til Sveits og hun stod over innendørssesongen. Under European Team Championships i Sandnes løsnet det virkelig for Retzius. Konkurransen ble arrangert innendørs i Sandneshallen og først slettet hun den norske innendørsrekorden, før hun kom seg over 4.51 og satte norsk rekord uavhengig av tak over hode eller ei. Retzius kvalifiserte seg gjennom ranking til mesterskapet i Doha, som blir hennes VM-debut. Hun har konkurrert relativt lite i år, men har vist fin form den siste tiden. Det kan ikke forventes finaleplass av 23-åringen, men hopp opp mot norsk rekord kan være mulig.
USA har tre klare medaljekandidater i Jenn Suhr, Sandi Morris og Katie Nageotte. De har hoppet henholdsvis 4.91, 4.85 og 4.82 i år og er da nummer en, tre og seks i verden i 2019. Suhr er 37 år gammel og har OL-gull og -sølv, sølv fra VM i 2012 og gull og sølv fra VM innendørs. Hun var i meget bra form tidlig i sesongen, men har slitt litt etter det. Hun viste riktignok form i Stabhochsprungmeeting der Frauen i Tyskland for noen uker siden med 4.75 og bør absolutt regnes med. Morris er en gledesspreder som er regjerende sølvvinner fra både OL og VM. Hun er stort sett på pallen i alle konkurransene hun deltar i, men slet litt i Brussel. Hun er ikke bare en habil sanger, men elsker også dyr og har blant annet tre slanger som kjæledyr.
Katerina Stefanidi begynner å finne formen og grekeren er en strålende mesterskapshopper. Hun har vunnet de fire siste internasjonale mesterskapene hun har stilt opp i utendørs med OL i 2016, EM i 2016, VM i 2017 og EM i 2018. Hun vant Diamond League-finalen i Brussel og blir nok en ørliten favoritt i det som kan bli en meget jevn finale. Anzhelika Sidorova fra Russland har hoppet nest høyest i verden i år med 4.86. Hun ble nummer to Brussel på flere riv enn Stefanidi og europamesteren fra 2014 er nok lysten på sin første VM-medalje utendørs.
Katerina Stefanidi Foto: Eirik Førde
Eliza McCartney hoppet meget bra tidlig i sesongen med 4.85 i januar. Hun prøvde seg i Paris, men det stemte ikke og hun står over VM. Alysha Newman fra Canada må nevnes etter 4.82 i år. Det samme må svenske Angelica Bengtsson og den cubanske veteranen Yarisley Silva, som vant VM i 2015. Bengtsson var et fantastisk talent og hun har gull både fra U18-VM, EYOF, U20-EM, U23-EM og to fra U20-VM. På seniornivå har hun tre bronsemedaljer fra EM, to av de innendørs, og jakter nå sin første VM-medalje på seniornivå. Denne sesongen har hun forbedret den svenske rekorden utendørs til 4.76 og innendørs til 4.81. Michaela Meijer er en annen svenske som kan fly høyt med 4.70 i år.
Holly Bradshaw fra Storbritannia har en pers på 4.81 fra 2017 og kvinnen som har blitt nummer fem og seks i de siste olympiske lekene kan kjempe om medalje på en topp dag.
Kvalifisering fredag 27.sep kl. 16:30 Finale søndag 29.sep kl. 19:40
Lengde:
Malaika Mihambo har hoppet glimrende denne sesongen med flere konkurranser over syv meter, senest 7.03 da hun vant Diamond League-finalen, mens hennes pers er på sterke 7.16 fra det tyske mesterskapet i sommer. Hun ble europamester i fjor og topper verdensstatistikken i år. Hun blir nok da den største favoritten både med tanke på hennes lengste hopp, men også med tanke på hennes jevne nivå der hun har vist meget stabil form i år med totalt fem konkurranser over syv meter i godkjent vind. USA har vunnet de fem siste VM-titlene og sist en europeer vant var Tatyana Lebedeva i 2007.
Malaika Mihambo Foto: Eirik Førde
Amerikanske Brittney Reese er regjerende mester og hun har også vist fin form i år med 7.00 og har en så sterk pers som 7.31. Hun var den som var nærmest Mihambo i Brussel og blir nok tyskeren sin tøffeste utfordrer. Reese har hele fire VM-gull i lengde, 2009, 2011, 2013 og 2017, i tillegg ble hun olympisk mester i 2012 og har tre VM-gull innendørs. Det er da ingen tvil om at Reese er flink til å prikke formen og hun har absolutt muligheter til å sikre seg sitt åttende VM-gull totalt.
Ese Brume er tredje kvinne som har hoppet over syv meter i år med 7.05 i Tyrkia i starten av august. Den nigerianske kvinnen ble nummer fem i OL i Rio og har tre strake titler fra Afrikamesterskapet. Hun har bare konkurrert i Tyrkia i år, utenom Afrikalekene i Rabat og det blir spennende å se formen hennes her.
Romania har to sterke kvinner som bør kunne kjempe om medaljer i Florentina Costina Iusco og Alina Rotaru. De har perset til henholdsvis 6.92 og 6.91 denne sesongen. Førstnevnte ble U18-verdensmester både i lengde og tresteg i 2013 og er også U20-europamester i lengde, mens Rotaru ble U18-verdensmester i 2009.
Abigail Irozuru, som har gjort comeback etter å ha lagt opp og vært businesskvinne, og 2015-sølvvinner Shara Proctor fra Storbritannia kan nevnes, det samme med Chantel Malone fra Jomfruøyene og fjorårets EM-sølvvinner Maryna Bekh-Romanchuk fra Ukraina. Flere kvinner som ikke er nevnt har pers over 7 meter og det kan komme kvinner på medaljeplass som ikke har hevdet seg helt i toppen i år.
Dessverre sliter Ivana Spanovic fra Serbia med skade og kvinnen med to bronsemedaljer fra VM må stå over mesterskapet.
Kvalifisering lørdag 05.okt kl. 16:50 Finale søndag 06.okt kl. 18:15
Tresteg:
Yulimar Rojas har hatt en strålende sesong og hun forbedret sin pers til 15.11 under Pan American Games i Peru i starten av august. I Andujar i Spania i starten av september fløy hun hele 15.41 og sørget da for å bli tidenes nest beste i øvelsen, bare ni centimeter bak verdensrekorden til Inessa Kravets fra 1995. Rojas har hatt hele fire konkurranser over 15 meter i år og tresteg er da en av de øvelsene der det er størst muligheter for en verdensrekord i Doha.
Rojas er bare 23 år, men er regjerende verdensmester og har også tatt to VM-titler innendørs, samt OL-sølv. Hun blir klar favoritt og veteranen Caterine Ibarguen fra Colombia virker å være den eneste som har potensiale til å kunne tukte Rojas.
Caterine Ibarguen Foto: Eirik Førde
Ibarguen har blitt 35 år gammel og har en årsbeste på 14.89. Hun har hele fire VM-medaljer utendørs, blant annet gull i Beijing og Moskva. I tillegg til dette er hun er regjerende olympisk mester og har vært den største stjerne i tresteg i en årrekke, men har mistet den posisjonen i år. Ibarguen vant Diamond League både i lengde og tresteg i fjor, men skal hun vinne VM nå må hun nok forbedre sin årsbeste. Ibarguen er forøvrig også påmeldt lengde og to medaljer er ikke helt utenkelig.
Shanieka Ricketts fra Jamaica er nok den siste som kan utfordre Rojas på en toppdag. Hun forbedret sin personlige rekord til 14.93 i Zürich da hun vant Diamond League og da slo hun faktisk Rojas. Ricketts har tidligere åttendeplass fra VM både innen- og utendørs, en forbedring av de plasseringene skal hun klare her.
Keturah Orji fra USA forbedret sin pers til 14.72 i Paris i sommer. Med det resultatet er hun nummer fem i verden i år og da bør kvinnen som ble nummer fire i OL i Rio og VM innendørs i 2016 kanskje kunne kjempe om medalje. Cuba har en spennende kvinne i sølvvinner fra U20-VM i 2014 Liadagmis Povea, mens bronsevinner fra VM innendørs i fjor Ana Peleteiro fra Spania og dobbelt medaljevinner fra VM innendørs Kimberly Williams fra Jamaica også kan nevnes. Det samme kan den ukrainske veteranen Olha Saladukha, som har en såpass bra pers som 14.99 og ble verdensmester i 2011, i tillegg har hun bronse fra OL og VM, sølv fra VM innendørs og hele tre EM-titler.
Kvalifisering torsdag kl. 15:40 Finale lørdag 05.okt kl. 19:35
Kule:
Lijiao Gong har en årsbeste på 20.31 og har da over en halvmeter ned til nummer to i verden i år. Kineseren fikk opp det støtet under DL-finalen i Zürich og har vunnet elleve av sine tolv konkurranser i år. Gong er regjerende verdensmester og har også medalje fra VM i 2009, 2011, 2013 og 2015. Hun har da vist at hun er meget god til å prikke formen og i en alder av 30 år bør den sjette VM-medaljen utendørs kunne sikres for kvinnen som også har sølv og bronse fra OL og to bronsemedaljer i VM innendørs.
Christina Schwanitz kom tilbake på banen i fjor etter fødsel i 2017. Hun har en årsbeste på 19.37 og er nok meget lysten på nok et VM-gull etter at hun vant i Beijing. 33-åringen er en virkelig medaljegrossist med sølv fra VM, sølv fra VM innendørs, to EM-gull, i tillegg til sølv fra i fjor, og EM-gull innendørs.
Christina Schwanitz Foto: Eirik Førde
USA sitt sterkeste kort er nok Chase Ealey. Hun forbedret sin pers til 19.68 da hun ble nummer to i Zürich og hun bør absolutt kunne ta medalje i sin VM-debut. Ealey er eneste som har slått Gong i år. Mer om Ealey og hvordan det er å plutselig være i verdenseliten kan du lese om her. Veteranen Michelle Carter, som ble olympisk mester i Rio og har to VM-bronser, er også en amerikaner som bør nevnes.
Jamaica hevder seg ikke lenger bare i sprint og har også en medaljekandidat i kule. Denne sesongen har Danniel Thomas-Dodd fått kulen til å fly 19.55, som er jamaicansk rekord. Hun har sølv fra VM innendørs, mens hun tok fjerdeplassen i London. Brittany Crew fra Canada er en av ni kvinner som har årsbeste på over 19 meter i verden i 2019.
Aliona Dubitskaya fra Hviterussland tok bronse i EM i Berlin og med 19.21 denne sesongen kan hun gjenta bragden i Doha. Svenske Fanny Roos har satt en haug med svenske rekorder de siste sesongene og har omtrent 50 støt over VM-kravet denne sesongen. 24-åringen som ble U23-europamester i 2017 kom seg endelig over 19 meter i Minsk da det ble 19.06 og med en ytterligere økning i Doha kan det fort bli medalje.
Den ungarske veteranen Anita Marton har ikke vært helt på sitt toppnivå med 18.81 i år, over en meter bak hennes ungarske rekord på 19.87 fra OL i Rio. Hun tok bronse i de nevnte lekene i Brasil og er også regjerende sølvvinner fra London, i tillegg er hun regjerende verdensmester innendørs.
Kvalifisering onsdag kl. 15:45 Finale torsdag kl. 21:35
Diskos: Nærmest for en gangs skyld er Sandra Perkovic IKKE den store favoritten til gullet i diskos. Kroaten har vært verdens beste i en årrekke nå, på tross av at hun bare er 29 år. Hennes pers på 71.41 ble satt i 2017 og hun har vunnet de to siste olympiske lekene, i tillegg til gull i VM i 2013 og 2017 og de fem siste EM-titlene. Denne sesongen har hun en årsbeste på 68.58, som er litt bak de to kubanerne Yaime Perez og Denia Caballero, som har kastet 69.39 og 69.20 i år.
Sandra Perkovic Foto: Eirik Førde
Caballero var kvinnen som litt overraskende tok VM-gullet i Beijing i 2015, da på plassen foran Perkovic. Hun har sterke 70.65 som pers fra nettopp det året og hun bør absolutt ta sin andre VM-medalje her. Perez har blitt nummer fire de to siste verdensmesterskapene og nå har hun mulighet til å gjenta det hun gjorde i Moncton i 2010, nemlig å bli verdensmester, da ble hun det i U20-klassen.
I utgangspunktet er de tre nevnte de som skal kjempe om medaljene, men utøvere som sølvvinner fra U20-VM i 2014 Valarie Allman fra USA kan få medalje rundt halsen på en toppdag. Kina har et par spennende navn i Bin Feng og Yang Chen, som har kastet henholdsvis 65.45 og 64.55 i år.
Tyskland er en diskosnasjon og stiller med tre kvinner i Claudine Vita, Nadine Müller og Kristin Pudenz, som alle kan ta medalje om de viser litt formstigning. Vita har kastet lengst i år med 66.64, mens Müller er en skikkelig veteran. Hun er 33 år og har sølv, bronse, fjerde- og to sjetteplasser fra VM, i tillegg til blant annet to EM-sølv. En siste som kan nevnes er Shadae Lawrence fra Jamaica.
Kvalifisering onsdag kl. 17:00 og 18:25 Finale fredag 04.okt kl. 20:00
Slegge:
Beatrice Nedberge Llano er enda en norsk utøver som har prestert strålende på juniornivå, med gull fra U20-VM, sølv fra U20-EM og bronse fra U23-EM. Llano er vår beste kvinne i slegge og som USA-student har hun allerede hatt en lang sesong, som begynte tidlig i vår.
Beatrice Nedberge Llano Foto: Eirik Førde
Laksevåg-utøveren klinte til allerede i midten av mars og kastet 71.43 i slegge, med det forbedret hun den norske rekorden til Mona Holm med akkurat en meter. Etter dette ble det skadetrøbbel for bergenseren og hun har kastet få konkurranser, men fikk blant annet med seg NM-gull. Det rapporteres at hun har kunnet trene bra den siste tiden «hjemme» i USA og det er da lov å håpe på kast opp mot 70 meter med fullklaff. Mesterskapet i Doha, som er hennes første på seniornivå, blir først og fremst en fin erfaring og det kan ikke forventes at hun kommer seg til finale. Llano blir andre norske kvinne i slegge i VMs historie, Mona Holm deltok i 2007 og 2011.
De tre utøverne som ligger øverst på årsbestelisten i verden er alle fra USA. DeAnna Price har kastet 78.24 i år, Brooke Andersen 76.75 og Gwen Berry 76.46. Det skal nok litt til at USA tar alle medaljene, men den første amerikanske sleggemedaljen i et verdensmesterskap noensinne bør komme her. Både Price og Andersen har vært litt ustabile i år, så det blir spennende å se hvordan de takler presset. Berry er mer rutinert, men 30-åringen jakter sin første VM-medalje.
Kinesiske Zheng Wang kastet 76.46 hjemme i Kina i juli og viste da at hun kan bli den tøffeste utfordreren til amerikanerne. Hun er ranket som nummer en i øvelsen av IAAF og har vist at hun er forholdsvis stabil rundt 75 meter de siste konkurransene. Wang har sølv, femteplass og bronse fra de siste tre verdensmesterskapene og nok en plassering topp 5 bør hun klare her.
Hviterussland er en sterk kastnasjon og i denne øvelsen er U20-europamester fra 2013 Hanna Malyshik deres sterkeste utøver. Alexandra Tavernier har forbedret den franske rekorden til 74.84 i år og legger hun på et par meter kan det bli medalje for kvinnen som tok bronse i Beijing og i tillegg har vunnet U20-VM, tatt sølv i EM og vunnet U23-EM.
Verdensrekordholder, dobbelt olympisk mester og fire ganger verdensmester Anita Wlodarczyk har gjennomgått en kneoperasjon og stiller ikke i Doha. Polen må da sette sin lit til dobbelt EM-bronsevinner Joanna Fiodorow og regjerende bronsevinner Malwina Kopron, men det blir litt overraskende om en av de tar medalje sett ut fra årets resultater.
Kvalifisering fredag 27.sep kl. 15:40 og 17:10 Finale lørdag 28.sep kl. 18:25
Spyd:
Lyu Huihui forbedret sin asiatiske rekord i spyd til 67.98 i sommer og topper med det årsbestelisten i verden. Kineseren tok sølv på hjemmebane for fire år siden og bronse i London. Nå bør absolutt en plass øverst på pallen være mulig for kvinnen som har konkurrert 13 ganger i år og vunnet de 12 siste konkurransene, inkludert Diamond League-finalen. I hennes syv siste konkurranser har hun vært enormt stabil med kast over 66 meter i alle konkurransene. Huihui har da vist et stabilt toppnivå som få kan tukte. Kina har også en medaljekandidat i Shiying Liu, som har sølv fra U20-VM. Huihui kan bli andre kinesiske verdensmester i spyd, Xu Demei vant i 1991.
Det er jevnt blant de beste i verden og ytterligere tre utøvere har kastet over 67 meter i år i Kelsey-Lee Barber, Nikola Ogrodnikova og Tatsiana Khaladovich. Førstnevnte forbedret sin pers til 67.70 i Luzern i starten av juli og australieren er en klar medaljekandidat. Tsjekkiske Ogrodnikova har flyttet persen til 67.40 i år og kvinnen som tok bronse i syvkamp i U20-EM i 2007 viste at hun kan ta internasjonal medalje i spyd med sølv i Berlin i fjor. Khaladovich vant EM i 2016 og satte hviterussisk rekord da hun vant Bislett Games i fjor med 67.47. Hun har levert også i år med 67.22 hjemme i Minsk på undertegnedes bursdag 28. juni.
Christin Hussong fra Tyskland har kastet 66.59 i år og dermed er den regjerende europamesteren absolutt en medaljekandidat. Sara Kolak forbedret sin årsbeste til 66.42 hjemme i Zagreb for drøyt tre uker siden og den olympiske mesteren fra OL i Rio, som også har bronse fra EM, gull fra U23-EM, bronse fra U20-VM og -EM, virker da til å ha prikket formen bra til å ta sin første medalje i VM etter fjerdeplassen fra London. Hun la forøvrig sin precamp til Oslo.
Kara Winger fra USA har den amerikanske rekorden på 66.67 fra 2010. I år har hun kastet 64.92 og kan på en god dag kjempe om medalje, det samme med sølvvinner fra U20-VM i 2010 Lina Muze fra Latvia og femte kvinne fra VM i 2017 Eda Tugsuz fra Tyrkia.
Kvinnen med best pers i feltet er Barbora Spotakova. Den tsjekkiske kvinnen fikk spydet til å fly hele 72.28 i 2008, som er verdensrekord. 38-åringen har denne sesongen kastet rundt 60 meter i alle sine konkurranser og må forbedre sin årsbeste fra 63.79 om hun skal ta sin femte VM-medalje, hun har gull fra 2007, 2011 og 2017, i tillegg har hun to OL-gull. Spotakova var faktisk først mangekjemper med fjerdeplass i syvkamp i U20-VM i 2000.
Sigrid Borge hadde forøvrig klart kravet til mesterskapet i spyd, men Osterøy-utøveren pådro seg en skade under Trond Mohn Games, som førte til at hun valgte å stå over VM. Det viste seg senere at skaden var en avrivning og hun opererte albuen for noen uker siden.
Kvalifisering mandag kl. 15:30 og 17:00 Finale tirsdag kl. 20:20
Syvkamp: En av de mest elegante friidrettsutøverne i hele verden er belgisk og heter Nafissatou Thiam. Hun har årsbeste i verden i syvkamp med 6819 poeng og har en pers på hele 7013 poeng. Hun er regjerende mester i syvkamp både i OL, VM og EM. Thiam er utrolig allsidig og har denne sesongen hoppet 2.02 i høyde og 6.86 i lengde. Hun blir klar favoritt til å ta nok et gull i Doha og det bør absolutt være mulig å tukte Carolina Klüft sin europarekord på 7032 poeng.
Det er en utøver som i utgangspunktet virker å kunne tukte Thiam, og det er Katarina Johnson-Thompson. Den britiske yndlingen har perset til 6813 poeng i år og bør kunne ha potensiale til en enda bedre poengsum. Hun er regjerende verdensmester i femkamp innendørs, mens hun utendørs har hele tre femteplasser fra VM, to i syvkamp og en i høyde. Johnson-Thompson tok sølv under EM i Berlin i fjor og en medalje av samme valør bør absolutt være mulig i Doha.
Xenia Krizsan fra Ungarn , som vant U23-EM i 2015, kan kjempe om medalje. Østerrike har to spennende utøvere i Verena Preiner, som har sølv fra U23-EM, og Ivona Dadic, sistnevnte tok bronse i EM i fjor og er regjerende VM-sølvvinner innendørs. Anouk Vetter fra Nederland går sin første syvkamp denne sesongen i Doha. Hun har en pers på 6636 poeng, som er nederlandsk rekord, og den regjerende bronsevinneren kan kjempe om medalje også i år.
Erica Bougard og Kendell Williams gikk fine syvkamper under det amerikanske mesterskapet med henholdsvis 6663 og 6610 poeng. Har de klart å holde denne formen bør de kunne være med i medaljekampen. Williams har forøvrig vært sett på som et kjempetalent lenge. Hun ble U20-verdensmester på 100 meter hekk i 2014 og har også bronse på den øvelsen fra U18-VM, mens i VM innendørs har hun en femteplass i femkamp.
Regjerende sølvvinner Carolin Schäfer fra Tyskland måtte trekke seg forrige uke grunnet skade.
Foregår onsdag og torsdag
20 kilometer kappgang: Yelena Lashmanova er soleklar verdensener på øvelsen med 1:24.31 i år. Hun er russisk og har da vært avhengig av å bli godkjent som Authorized Neutral Athlete for å delta. IAAF avslo hennes søknad og hun får da ikke stille i Qatar.
Glenda Morejon fra Ecuador er bare 19 år, men har best årsbeste i feltet med 1:25.29. Hun har allerede to VM-medaljer med gull fra U18-VM i 2017 og bronse fra U20-VM i 2018. Takler hun presset bør en medalje være mulig å ta i sin andre 20 kilometer noensinne. Hun vil isåfall ta Ecuador sin først VM-gull på kvinnesiden og kan bli første utøver født på 2000-tallet til å ta VM-gull i friidrett.
Kina har fire kvinner til start og alle er klare medaljekandidater i Jiayu Yang, Shenjie Qieyang, Hong Liu og Liujing Yang. Førstnevnte vant gull i London og gikk på solide 1:25.34 da hun ble nummer to i Coruna i starten av juni. Qieyang er rangert som nummer en på øvelsen av IAAF og har tre løp under 1:30 i år. Hun tok OL-sølv på distansen i London og har bronse fra VM i Daegu. Liu er en virkelig medaljegrossist med OL-gull og –bronse på distansen, mens hun har to VM-gull og to VM-sølv på 20 kilometer. Hun har de offisielle verdensrekordene både på 20 kilometer og 50 kilometer med henholdsvis 1:24.38 og 3:59.15, sistnevnte satt i år.
Spanske Maria Perez, som vant EM i fjor, og italienske Antonella Palmisano kan nevnes. Sistnevnte er fra Italia og har en pers på 1:26.36 på distansen. Hun har ikke gått 20 kilometer i år og formen er da usikker for den regjerende bronsevinneren. Andre som kan kjempe om medalje på en toppdag er fjerde kvinne fra London Erica de Sena fra Brasil og Kumiko Okada fra Japan.
Finale søndag 29.sep kl. 22:30
50 kilometer kappgang: 50 kilometer er en relativt ny øvelse for kvinnelige kappgjengere og VM i London var første globale mesterskap. Nivået har hevet seg og det har også antall utøvere på distansen.
Seks kvinner i feltet har pers under 4:10 og bør kunne regnes med i medaljekampen. Det er Maocuo Li fra Kina, Eleonora Giorgi fra Italia, Julia Takacs fra Spania, Faying Ma fra Kina, Ines Henriques fra Portugal og Rui Liang fra Kina. Li har gått raskest i år med 4:03.51, mens Giorgi har satt europeisk rekord med 4:04.50 denne sesongen. Begge to jakter sine første VM-medaljer. Takacs ble bronsevinner i Berlin i fjor, mens Henriques ble tidenes første verdensmester og europamester på 50 kilometer.
Finale lørdag 28.sep kl. 22:30
4×100 meter:
USA og Jamaica seiler opp som de store favorittene på den korteste stafetten for kvinner. Sist en annen nasjon enn en av disse vant den korteste stafetten på kvinnesiden var Frankrike på hjemmebane i 2003. USA er regjerende mestre, mens sett ut fra årsbesteresultater er nok Jamaica favoritt. Shelly-Ann Fraser Pryce har tre VM-gull på 4×100 meter og kan bli den første med fire gull på kvinnesiden, bare Usain Bolt har klart det blant herrene.
Storbritannia må absolutt nevnes når det er snakk om stafett og de tok sølv på hjemmebane for to år siden. Tyskland sitt lag kan nevnes, det samme med Nederland.
Kvalifisering fredag 04.okt kl. 19:40 Finale lørdag 05.okt kl. 21:05
4×400 meter:
USA er regjerende verdensmestre og de blir favoritt i år. De får nok sterkest kamp fra regjerende sølvvinner Storbritannia, mens laget som ble nummer tre for to år siden Polen har et meget spennende lag som er i fremgang. Ellers må Jamaica regnes med og det kan komme noen overraskelser på distansen.
USA har forøvrig Allyson Felix i troppen, hun er mestvinnende i VMs historie med elleve gull-, tre sølv- og to bronsemedaljer. Hun får nok stille her og da kan det bli nok en medalje for kvinnen som også er i troppen til mixed-stafetten.
Allyson Felix Foto: Eirik Førde
Kvalifisering lørdag 05.okt kl. 18:55 Finale søndag 06.okt kl. 20:15
Menn:
100 meter:
Christian Coleman stod lenge i fare for å ikke delta i VM grunnet tre brudd på meldeplikten. Han hadde en såkalt «Filling Failure», som gjør at datoen for bruddet settes til første dato for perioden man melder inn (kvartalet). Dermed hadde han ikke tre brudd innenfor ett år og da ble han ikke utestengt. Amerikaneren er regjerende sølvvinner på 100 meter fra VM i London og han satte verdensrekord på 60 meter innendørs i fjor med 6.34. Denne sesongen har han løpt på 9.81, som er årsbeste i verden og dermed blir han favoritt til å bli verdensmester.
USA har også en annen lite populær mann til start i regjerende mester Justin Gatlin. Han har flere dopingdommer bak seg og i en alder av 37 år har han løpt på sterke 9.87 i år. Det gjør mannen som vant OL-gull på 100 meter i 2004 til en av de heteste medaljekandidatene. Michael Rodgers er en rutinert herremann med sine 34 år og amerikaneren med to VM-sølv på 4×100 meter er som regel i finaler.
Akani Simbine fra Sør-Afrika har løpt på 9.93 denne sesongen og han kan forbedre femteplassen fra London. Det afrikanske kontinentet har flere spennende utøvere på gang og noen av disse er Arthur Cisse fra Elfenbenskysten og Divine Oduduru fra Nigeria. Førstnevnte har forbedret den ivorianske rekorden til 9.93 i år og har mulighet til å ta sin første globale mesterskapsmedalje. Oduduru har forbedret sin pers med hele 24 hundredeler, til 9.86, i år. Bare Coleman har da løpt raskere denne sesongen og Oduduru, som tok sølv på 200 meter under U20-VM, har vist at løpet ikke var noe blaff med å ha fire løp under ti sekunder i år. Nigeria har også en spennende kar i Raymond Ekevwo. Han perset til 10.35 i 2016, løp på 10.51 i 2017 og noterte ingen tider i 2018 før han senket persen til 9.96 for en måned siden.
Yohan Blake fra Jamaica er på vei tilbake mot gamle høyder. Hans pers er på råsterke 9.69 fra Lausanne i 2012 og denne sesongen har 29-åringen løpt på 9.96. Han har OL-sølv på 100 meter fra London og ble verdensmester i Daegu, nok en medalje er mulig her.
Kina har begynt å komme seg og har flere menn i god fremgang. Zhenye Xie ble nummer to i Diamond League-finalen og har 10.01 i år, mens Bingtian Su tangerte den asiatiske rekorden på 9.91 i fjor. Sett ut fra årsbeste er Zharnel Hughes, som har løpt på 9.95, det sterkeste britiske kortet og fjorårets europamester kan kjempe om medalje på en toppdag.
Zharnel Hughes Foto: Eirik Førde
Abdul Hakim Sani Brown fra Japan er bare 20 år, men har vært et kjent navn for friidrettsmenigheten i mange år. Allerede i 2015 løp han på 10.28, mens han i år har perset til 9.97. Han ble dobbelt U18-verdensmester i 2015 og det bør være mulig med finale her for mannen som studerer på University of Florida og da er lagkamerat med norske utøvere som Amanda Marie Grefstad Frøynes og Thomas Mardal. Canada har to gode menn i Aaron Brown og Andre de Grasse.
200 meter: En mann skiller seg ut når man skal snakke om 200 meter for menn: han er amerikansk og heter Noah Lyles. Han har årsbeste i verden på meget sterke 19.50 og den dobbelte U20-verdensmesteren fra 2016 blir ganske klar favoritt til gullet. Han har hele fem løp under 19.80 i år og med god medvind kan vi nok få se en meget god tid. Lyles elsker forøvrig å lage musikk og har en sang med stavhopper Sandi Morris, som de fremførte under Diamond League-stevnet i Zürich. Lyles ble U20-verdensmester på 100 meter og 4×100 meter i 2016 og jakter nå sin første VM-medalje på seniornivå. Lyles kan bli USA sin første mannlige verdensmester på 200 meter siden Tyson Gay vant i 2007.
Christian Coleman stiller også på 200 meter, der han har løpt inn til 19.91 i år. Muskelbunten bør absolutt kunne være med å kjempe om medalje på øvelsen der hans pers lyder på 19.85 og er fra 2017. USA har en tredje medaljekandidat i Kenny Bednarek. 20-åringen har løpt persen ned til 19.82 i år og leverer han noe lignende i Doha blir det en plassering høyt oppe.
Divine Oduduru har ikke imponert bare på 100 meter i år, men også på den doble distansen. 22-åringen er nummer tre i verden i år med 19.73, persforbedring med fire tideler. Han tok sølv på distansen under U20-VM i 2014, men etter en studentsesong i USA har han ikke vist helt superform i sommer og det blir spennende å se hva han får til i Qatar.
Ramil Guliyev og Andre de Grasse viste begge gryende VM-form med årsbeste 19.86 og 19.87 i Brussel. Førstnevnte er regjerende verdensmester på distansen og vant også EM i fjor. Han representerer Tyrkia, men er fra Azerbadsjan. Guliyev løper sjeldent dårlige løp og han bør absolutt kunne komme seg opp på pallen. Andre de Grasse ble sett på som en potensiell arvtaker til Usain Bolt for noen år siden, men canadieren har ikke klart å følge opp. Han tok bronse på 100 meter og 4×100 meter under VM i Beijing og tok hele tre medaljer under OL i Rio. Han stilte ikke i VM for to år siden, men nå begynner han å finne formen og han kan på en god dag kjempe om medalje.
Andre De Grasse Foto: Eirik Førde
Adam Gemili viste bra form i det britiske mesterskapet og den tidligere Chelsea-spilleren som ble nummer fire i OL i Rio bør nevnes. Han har en pers på 19.97 og han pleier stort sett alltid å finne formen til mesterskap. Alex Quinonez fra Ecuador har løpt på fine 19.87 i år og bør med det kunne få en fin plassering i Doha. Det samme kan kinesiske Zhenye Xie, som ble asiatisk mester på distansen både i år og i 2013.
400 meter: Karsten Warholm er påmeldt 400 meter uten hekker, i tillegg til favorittdistansen 400 meter hekk. Den tidligere mangekjemperen er ikke en ukjent skikkelse på 400 meter flatt i mesterskap. Han kom til finalen på distansen under EM i Berlin i fjor, men der ble fire løp på få dager for mye og han ble nummer åtte. Han har sølv både fra U23- og U20-EM på distansen og tangerte europarekorden innendørs på øvelsen i vinter. Under NM på Hamar tok han gull på 45.54, mens hans norske rekord lyder på 44.87. Programmet er gunstig da langhekken er ferdig før 400 meter og hvis han stiller på 400 meter flatt bør en semifinaleplass absolutt være mulig og hvis han ikke er altfor preget av langhekken kan norsk rekord og en finaleplass være mulig.
Karsten Warholm Foto: Eirik Førde
Amerikanerne Michael Norman, som vant to gull under U20-VM i 2016, og Fred Kerley, syvendemann i VM i London, kjempet en tøff kamp om Diamond League-trofeet i Brussel og kan fort kjempe en tøff kamp om VM-gullet her. Førstnevnte vant i Belgia og har også løpt best i år med råsterke 43.45, mens Kerley har notert 43.64. Disse to er de eneste i verden som har løpt under 44 sekunder i år og de seiler opp som de to klar favorittene. USA har også en to andre medaljekandidater i Nathan Strother og Vernon Norwood, sistnevnte har VM-gull og -sølv på 4×400 meter under VM innendørs. Totalt har amerikanere seks av de syv beste tidene i verden i år og de kan sikre seg trippelseier, noe som har skjedd en gang i VM tidligere, i Osaka i 2007.
Akeem Bloomfield fra Jamaica har løpt på 44.40 i år og sørger med det for å være en outsider til medalje. 21-åringen har vunnet to Diamond League-stevner på øvelsen og kan ta Jamaica sin første medalje på herresiden i VM på 400 meter siden 2003. Steven Gardiner er regjerende sølvvinner og har en pers på 43.87 fra nettopp Doha i fjor vår. Mannen fra Bahamas viste klar formstigning da han løp på 44.14 i Polen for et par uker siden, som gjør at han er tredje raskest i verden i år. Fortsetter han formstigningen til Doha kan han bli en hard nøtt å knekke for Norman og Kerley.
Kirani James var et kjempetalent og vant VM-gull allerede som 18-åring i 2011. Han tok bronse for fire år siden og ble olympisk mester i 2012. Han har en pers på 43.74, men har slitt mye de siste årene. Mannen som har gull både fra U20- og U18-VM har slitt med å nærme seg tidene fra 2014-2016, da han hadde årsbeste på 43.70-tallet alle årene. Årets sesong åpnet han først i Andujar for noen uker siden, men viste at formen er fin med 44.47. Med naturlig formstigning kan han absolutt nærme seg 43-tallet og kjempe om medalje.
Machel Cedenio fra Trinidad og Tobago, som ble nummer fire i OL i 2016, og Emmanuel Korir fra Kenya kan nevnes. Abderrahman Samba er også påmeldt 400 meter uten hekker, det samme med hans landsmann Abdalelah Haroun. Sistnevnte har ikke løpt i år, men har en såpass sterk pers som 44.07 og er regjerende bronsevinner. Han har for øvrig verdensbestenoteringen på 500 meter innendørs med 59.83 fra Stockholm i 2016 og med gammel form bør en finale være mulig på hjemmebane.
800 meter: Nijel Amos fra Botswana har vært den sterkeste på distansen i år og har en årsbeste på 1:41.89. Dette er like bak persen på 1:41.73 som han satte som 18-åring under OL i London, der han tok sølv. Amos har ikke vært helt i nærheten av disse tidene i årene etter, men har virkelig løpt bra de siste par sesongene. Han blir en liten favoritt til gullet og bør absolutt ta sin, og Botswana sin, første VM-medalje på 800 meter.
Det var et ellevilt løp på 800 meter under DL-finalen i Zürich med åpningsrunde på haren på 48.23. Donavan Brazier hadde sluppet gruppen allerede før 200 meter var passert, men amerikaneren var den lureste og etter en strålende avslutning vant han på pers 1:42.70 og løp seg da inn som medaljekandidat til VM. Brazier sin landsmann Clayton Murphy kan nevnes, han tok bronse i OL i Rio.
Kenya har naturligvis flere mann som må regnes med. Deres tre utvalgte er Ngeno Kipngetich, Emmanuel Korir og Ferguson Rotich, de to sistnevnte er blant de aller største favorittene. Korir var verdens beste 800 meter-løper i fjor med 1:42.05 og flere seire i Diamond League. Han har ikke vært helt på dette nivået i år, men kan kjempe om medalje. Rotich har løpt på 1:42.54 denne sesongen og har da vært nest best i verden. Han har vært litt varierende i formen, men har absolutt mulighet til å sikre seg sin første globale medalje etter femteplass i OL og fjerdeplass i VM.
Pierre-Ambroise Bosse tok et litt overraskende gull i London og franskmannen er da regjerende mester. Hans årsbeste på 1:45.43 er ikke blant de beste, men mannen som tok bronse i EM i Berlin i fjor må regnes med. Wesley Vazquez satte nasjonsrekord for Puerto Rico i Paris og er en medaljeoutsider. En annen som må regnes med er Brandon McBride fra Canada. Han forbedret nasjonsrekorden til 1:43.20 i fjor og har løpt 31 hundredeler tregere i år.
Amel Tuka fra Bosnia slo gjennom med et brak i 2015 da han senket persen fra 1:46.12 til 1:42.51 og tok VM-bronse i Beijing. Etter dette fulgte to år med årsbeste på 1:44-tallet og så ett enda tyngre år i 2018. I år har han vært bedre og med tanke på årsbeste på 1:43.62 kan han ha muligheter til å ta sin andre VM-medalje. Polske Adam Kszczot har ikke vært helt i toppform i år, men han er en rå mesterskapsløper med sølvmedalje fra de to siste verdensmesterskapene, i tillegg har han gull, sølv og bronse fra VM innendørs og totalt seks EM-titler uten- og innendørs.
1500 meter:
Filip Ingebrigtsen er nummer to i rekken av løperbrødrene fra Sandnes og han løp inn til fantastiske 3:30.01 på 1500 meter i Monaco i fjor, som er norsk rekord. Filip har hatt en utvikling litt tregere enn sine brødre, men var også et stort talent med deltakelse i internasjonale juniormesterskap. Overraskelsen var likevel stor da han løp inn til EM-gull på 1500 meter i Amsterdam. Han toppet det med bronse under VM i London i 2017, men har dessverre fått både OL i Rio og EM i Berlin ødelagt grunnet disk og fall. Under EM i terrengløp i fjor viste Filip at utholdenheten er strålende da han ble europamester. Som vanlig slet Filip litt i mai etter høydeopphold, men viste utover sommeren at han er i form.
Filip Ingebrigtsen Foto: Eirik Førde
Tre av hans fire beste løp på 1500 meter i karrieren har vært i år, ledet an av 3:30.82 i Lausanne, som gjør at han er sjette raskest i verden i år. Filip ble nummer tre i Diamond League-finalen og viste da at formen virkelig er på vei. Han er en kar som kan takle flere ulike løpsopplegg og er villig til å tette luker selv om det skal være nødvendig. Forhåpentligvis kan han minst forsvare bronsemedaljen fra London.
Jakob Ingebrigtsen er gutten man har hørt om og hatt forventninger til i så mange år, men som likevel klarer å overgå våre håp og drømmer gang på gang. Han har knust aldersrekorder opp gjennom, satt europeiske juniorrekorder og løpt på et nivå man ikke trodde skulle være mulig for en så ung kar fra Norge. Han tok sin første internasjonale tittel da han vant EM i terrengløp i U20-klassen i 2016 og har etter det plusset på med to individuelle og en lag-tittel under EM i terrengløp og to U20-EM-gull på bane. Amerikanerne ble for alvor oppmerksom på Jakob 27.mai 2017 da han ble den yngste noensinne til å løpe under 4 minutter på mile.
Jakob Ingebrigtsen Foto: Eirik Førde
Fjorårssesongen var et eventyr for Jakob og han hadde enorm fremgang. Han viste strålende form under U20-VM i Finland med sølv på 1500 meter og bronse på 5000 meter, før han i Monaco 20.juli viste at han er i ypperste verdenselite på 1500 meter med 3:31.18 og en fjerdeplass. Jakob var naturligvis en av de aller største favorittene, og profilene, før EM i Berlin, men hadde man satt penger på det som skjedde hadde man nok likevel kunne fylle lommeboken med en god gevinst. Jakob suste først inn til gull på 1500 meter etter å ha dratt siste del av løpet. Dagen etterpå, med godt over 60 000 elleville tyskere på Olympiastadion i Berlin, var han fullstendig suveren på 5000 meter og han ble da den første som ble europamester på 1500 meter og 5000 meter i samme mesterskap, og det gjorde han som yngste deltaker på de to distansene i et EM noensinne.
Etter dette har Jakob fortsatt sin fantastiske form med gull og sølv under EM innendørs i vinter. Han slet med sykdom i starten av sesongen, men da han kom i gang gikk det fort og han tok sin første pallplass i Diamond League da han ble nummer tre i Stockholm. Han har etter dette sikret seg flere pallplasser på den øverste scenen og forbedret sin pers til 3:30.16. Den regjerende europamesteren ble nummer to under Diamond League-finalen og han er blant de aller heteste medaljekandidatene på 1500 meter, noe som er utrolig med tanke på at han nylig fylte 19 år. Blir det medalje på Jakob blir han tidenes yngste medaljevinner på 1500 meter i et verdensmesterskap.
Et lite spørsmålstegn er oppladningen til Team Ingebrigtsen. De kommer til Doha få dager før de skal i aksjon og selvom det er klimaanlegg på stadion blir det spennende å se om de er tilpasset varmen og forholdene, noe Henrik ikke var under VM i Beijing for fire år siden. Under treningsleiren i St. Moritz våknet de forøvrig opp til snø for et par uker siden. I oppkjøringen har blant annet New York Times vært interessert i hva brødrene driver med. Både Jakob og Filip har gode motorer og en solid avslutning. De er nok interessert i at det blir satt fart underveis og det er absolutt ikke utenkelig med to karer fra Lura på pallen i et verdensmesterskap i en av de mest legendariske friidrettsøvelsene.
Sist to europeere var på pallen på 1500 meter i VM var Mehdi Baala og Ivan Heshko i 2003.
Timothy Cheruiyot seiler opp som den store favoritten på distansen. Han viste strålende form på 800 meter under det kenyanske mesterskapet for en drøy måned siden med 1:43.11. Han hadde full kontroll på seieren under DL-finalen og det blir nærmest litt overraskende om den regjerende sølvvinneren ikke kan gå øverst opp på pallen nå. Det store spørsmålet er hvordan Cheruiyot vil legge opp løpet. Han er blant de hurtigste i feltet ut fra 800 meter-tid, men også den som tåler høyest fart underveis. Det er nok lite trolig at han vil vente helt til slutten på å sette fart, men det blir spennende å se når han kicker til og da må to blad Ingebrigtsen være meget observante. En fin artikkel om kenyaneren finner du her.
En liten hake er at kenyanere har vært kjent for å ikke være veldig gode til å prikke form, men etter dobbeltseieren i London for to år siden har de kanskje knukket en kode.
Sett bort fra Cheruiyot er det Ronald Musagala og Ayanleh Souleiman som skiller seg ut som de største medaljeutfordrerne til The Ingebrigtsens. Førstnevnte har senket den ugandiske rekorden til 3:30.58 denne sesongen og har da senket persen sin med over tre sekunder i år. Han har vunnet et par løp denne sesongen og vist at han har en god avslutning. Souleiman er bare 26 år, men tok VM-bronse for seks år siden, da på 800 meter. Han ble innendørsverdensmester på 1500 meter året etter og har vist god form denne sesongen med 3:30.66. Mannen som har nasjonsrekorden for Djibouti på 800 meter, 1000 meter, 1500 meter, mile og 3000 meter utendørs har havnet på pallen i flere løp i år og kan også klare det i Doha.
Filip, Souleiman og Jakob Foto: Eirik Førde
Samuel Tefera satte verdensrekord på 1500 meter innendørs i vinter med 3:31.04, mens han utendørs har perset til 3:31.39 i år. Mannen som ble nummer fem på øvelsen under U20-VM i fjor, der Jakob tok medalje, er innendørsverdensmester fra i fjor og kan kjempe om medalje utendørs i år.
Elijah Manangoi fra Kenya er regjerende mester, men står over mesterskapet grunnet en ankelskade. Familien Manangoi må da feste sin lit til lillebror George, mens også Ronald Kwemoi er på Kenya sitt lag. George Manangoi, som fyller 19 år om et par måneder har løpt på fine 3:31.49 denne sesongen og han vant Afrikalekene i slutten av august. Han har to verdensmestertitler på 1500 meter, fra U18-VM i 2017 og U20-VM i 2018, sistnevnte foran Jakob. Kwemoi er på vei tilbake etter skadetrøbbel. Han løp på sterke 3:28.81 i 2014, men har ikke helt vist den formen i år. Han er likevel på et nivå som gjør at han ikke helt kan avskrives.
Marcin Lewandowski forbedret sin pers til 3:31.95 da han ble nummer ti i Paris og han må regnes med. Polakken snøt Jakob for EM-gullet innendørs i vinter og vant mile under Bislett Games. Han har en strålende spurt og er tidligere europamester på 800 meter fra 2010 og viste i London i sommer at han fortsatt kan løpe fort på den distansen med 1:43.74. Hvis det går rolig underveis kan det bli vanskelig å holde Lewandowski bak seg på oppløpet.
Charlie Grice har løpt på 3:30.62 i år, som er fjerde best i verden, men er ikke tatt ut på Storbritannia sitt lag. Britene sin uttakspolicy er at de to beste i det britiske mesterskapet sikrer seg VM-plass, så tas den tredje utøveren ut på skjønn. Grice ble nummer fire i det nasjonale mesterskapet og de valgte å ta ut tredjemann Jake Wightman fremfor Grice. Wightman ble nummer tre på 1500 meter under EM i Berlin i fjor og de to øvrige på laget er Neil Gourley og U20-europamester fra 2015 Josh Kerr.
USA har ikke like sterkt lag på 1500 meter i år som tidligere og stiller blant annet med karismatiske Craig Engels og Matt Centrowitz. Sistnevnte har bare en årsbeste på 3:37.67, men er råsterk på å prikke form, noe han har vist med OL-gull i Rio og VM-sølv i Moskva.
Abdelaati Iguider fra Marokko og Taoufik Makhloufi fra Algerie har begge to perser på 3:28-tallet, men har ikke vist helt denne formen de siste årene. De har likevel vist snev av gammel form denne sesongen og bør nevnes. Førstnevnte ble bronsevinner i 2015 og tok bronse i OL i London. Makhloufi ble olympisk mester i London og perset i 2015, men han noterte ingen tider i 2017 og 2018. Han kom tilbake i midten av juli og det blir spennende å se om han har fortsatt formstigningen, da kan han kjempe om medalje.
5000 meter:
Jakob Ingebrigtsen er som kjent regjerende europamester på 5000 meter og løp fantastisk på sin eneste opptreden på denne distansen i år. Han ble nummer to i London i slutten av juli med tiden 13:02.03. Han smadret da den norske rekorden etter en råsterk avslutning på løpet og viste da at han har tider godt ned på 12:50-tallet inne. Forhåpentligvis blir det et løp der det går litt rolig i starten for at farten deretter økes gradvis, da skal det løpes meget fort for å riste av seg tenåringen fra Sandnes og en medalje vil absolutt ikke være overraskende.
Henrik og Jakob Foto: Eirik Førde
Filip Ingebrigtsen stiller også på 5000 meter og han er en outsider til medalje. Han er litt mer ujevn enn sin yngre bror, men har vist sterk form de siste månedene. Han har bare løpt fire 5000 metere i sin karriere, to i fjor og to i år. Han vant øvelsen lekende lett under European Team Championships i Sandnes, mens i Roma senket han persen til 13:11.75. Filip har en høy terskelfart, men det blir spennende å se hvordan han takler løpet om det blir satt høy fart tidlig.
Henrik Ingebrigtsen var mannen som for alvor satte i gang eventyret for familien fra Lura. Han var lenge sett på som et stort talent, men det var overraskende at han ble europamester på 1500 meter i Helsinki. Samme året løp han strålende med femteplass under OL i London og det var dette året norgesrekorden på favorittøvelsen 1500 meter gikk over til familien da Henrik innledet sesongen med 3:36.39 i USA. Etter dette har det blitt en haug med tider under dette, men for Henrik sin del har det vært litt mer trøblete de siste årene. Han har slitt med ulike skader, men vist en unik evne til å prikke form, spesielt til europamesterskap. Han har totalt medalje i syv EM på bane for seniorer og har tatt medalje i alle europamesterskap på bane for seniorer siden 2015.
Henrik tok EM-sølvet på 5000 meter i Berlin i fjor og nå bør det først og fremst siktes inn mot en finale i det som er hans tredje verdensmesterskap i karrieren. Han har senket sin pers til 13:15.38 på 5000 meter i år, mens hans sterkeste løp i år var 3000 meter under Bislett Games. Han hadde der en fantastisk siste 1000 meter og løp på 7:36.85, klar norsk rekord og der slo han flere råsterke løpere. Har han fått trene det han skal uten smerter de siste ukene blir det veldig spennende å se hva han får til.
Beste norske plassering på 5000 meter i VM er Marius Bakken sin niendeplass i Edmonton i 2001. Sist en utøver født i Europa tok VM-medalje på 5000 meter i herreklassen var i 1987.
Etiopia er nok det landet med de største favorittene da de har råsterke navn i Telahun Haile Bekele, Selemon Barega, Hagos Gebrhiwet og Muktar Edris. De tre førstnevnte har de tre beste tidene i verden i år, alle satt i Roma. Bekele har løpt på 12:52.98 og har vært topp fem på alle sine 5000 meter i år. Barega er bare 19 år, men har allerede oppnådd mye i karrieren. Han løp på fremragende 12:43.02 i Brussel i fjor og satte da U20-verdensrekord. Han ble U20-verdensmester på 5000 meter i 2016, men ble «bare» nummer fire i fjor, blant annet bak Jakob. Barega ble nummer fem i Zürich og manglet litt på de råeste avslutningsegenskapene der.
Selemon Barega Foto: Eirik Førde
Gebrhiwet er regjerende bronsevinner fra OL på 5000 meter og har også sølv og bronse fra VM. Han har etter hvert blitt en rutinert kar og tok en sterk seier i spurtduell mot Jakob i London og ble nummer to i Zürich. Han blir en av de heteste medaljekandidatene og er kanskje ørliten favoritt. Edris er regjerende verdensmester, men har slitt mer i år og det blir spennende å se hvilken form han er i.
Kenya har hele 20 mann som har klart kravet på distansen, men tok i utgangspunktet bare ut Nicholas Kipkorir Kimeli. Dette kan blant annet være at ettersom landet er på WADA sin watchlist må utøverne har tester utenfor konkurranse, noe flere av utøverne som klarte kravet ikke har hatt. Landet herjet på distansen tidligere med å ta syv av åtte VM-gull mellom 1991 og 2005, mens etter Benjamin Limo sitt gull i Helsinki har ingen kenyanere tatt VM-gull på øvelsen. Kimeli har forøvrig løpt på 12:57.90 i år og han kan ta sin første globale medalje i Doha. Landet har etter det opprinnelige uttaket tatt ut flere karer med pers på over 13:10.
En som bør nevnes er Birhanu Balew, som løper for Bahrain og han er regjerende mester på 5000 meter både i Asialekene og Asiamesterskapet. Fjerdemann fra OL i Rio Mo Ahmed fra Canada kan nevnes, det samme med Stewart McSweyn. Sistnevnte er fra Australia og er god på en rekke øvelser. Paul Chelimo, som representerer USA, er regjerende bronsevinner og er en rutinert kar som nok har funnet formen til mesterskapet.
Forsøk fredag 27.sep kl. 18:55 Finale mandag kl. 20:20
10 000 meter:
Sondre Nordstad Moen var tidlig et kjempetalent både i løping og langrenn. Han valgte å satse på løping og gjennom høye treningsmengder allerede fra ung alder satte han mange aldersrekorder. Han tok gull i U23-EM på 10 000 meter i 2011 og hevdet seg høyt oppe i juniorklassen i EM i terrengløp før dette. Vidar-løperen pådro seg dessverre en alvorlig skade som gjorde at han måtte gjennom en komplisert operasjon som varte i rundt åtte timer. Det var usikkert om han kunne komme seg tilbake på tartanen, men det gjorde han da han deltok i EM i Zürich i 2014 etter to år uten å notere tider på bane.
Sondre Nordstad Moen Foto: Eirik Førde
Trønderen valgte etterhvert å dreie satsingen over mot maraton og fikk trenerveteranen Renato Canova til å skrive treningsprogram. Nordstad Moen er en som virkelig går all in og bodde mesteparten av året under asketiske forhold i Kenya. Med treningsmengder rundt 200 kilometer i uken kom resultatene og han deltok på maraton under OL i Rio. Det var høsten 2017 han virkelig slo gjennom med å løpe halvmaraton på råsterke 59.48 i Valencia og i starten av desember senke den europeiske rekorden på maraton til 2:05.48.
Dessverre ble Nordstad Moen syk i starten av 2018 og pådro seg noen skadeproblemer før EM i Berlin, slik at han måtte bryte maratondistansen der. Han åpnet årets sesong bra med norsk rekord på 5 kilometer gateløp med 13:37 og deretter 1:01.18 på halvmaraton under litt vanskelige forhold i Polen. Han slet litt etter dette, men har kommet bra tilbake i sommer. Først perset han på 10 000 meter til 28:06.27 i London, før han løp solid under NM på Hamar og så slo han til med strålende 27:24.78 og norsk rekord på milen i Kristiansand. Denne tiden er den 16.beste i verden i år og gjør at han får stille i Doha. Det kan ikke forventes en topplassering for mannen som satser på maraton, men hvis det går jevnt fort blir det spennende å se hva sluttiden blir. Formen er stigende, noe han blant annet viste med 1:00.20 på halvmaraton i København for et par uker siden og med god fart kan den norske rekorden bli truet. Faktisk har Nordstad Moen den åttende beste årsbestetiden av de påmeldte.
Du kan få litt innsikt om Sondre sin vei til toppen fra han selv her. Nordstad Moen er første nordmann til å løpe 10 000 meter i VM siden Gunhild Halle Haugen i 2001 og beste norske herreplassering på øvelsen i VM er Roy Andersen sin 12.plass i heat 1 i Helsinki i 1983, mens Ingrid Kristiansen ble verdensmester på øvelsen i Roma i 1987.
Hagos Gebrhiwet har årsbeste i verden med 26:48.95, som han løpt på da han vant det etiopiske uttaksløpet. Han har en sterk avslutning og blir en liten favoritt her. Han kan da ta sin første internasjonale medalje på milen. Etiopia har to andre meget sterke karer i Yomif Kejelcha og Selemon Barega, som begge løp sub 26:50 i Ethiopian Trials. Kejelcha satte verdensrekord på mile innendørs i vinter med 3:47.01, men har ikke vist helt den formen på de kortere distansene utendørs. Han løp sin første 10 000 meter i sommer og bør kunne kjempe om medalje i Doha. Det samme bør Barega kunne gjøre og det blir spennende å se hvordan etioperne løser løpet. Den siste etiopieren Andamlak Belihu bør også nevnes.
Uganda har tre medaljekandidater i sølvvinner fra det afrikanske U20-mesterskapet i 2013 på 5000 meter Abdallah Kibet Mande, Joshua Cheptegei og Jacob Kiplimo. Det er Cheptegei som er den mest kjente og han har en så sterk pers som 26:49.94, som han satte da han tok sølv under VM for to år siden. Det bør absolutt være mulig med nok en medalje for 23-åringen. Kiplimo har enda ikke fylt 19 år og er et supertalent. Han ble U20-verdensmester i terrengløp i 2017 og har både sølv og bronse på 10 000 meter i U20-VM. Denne sesongen har han ikke løpt på bane, men viste absolutt fin form med å vinne Great Manchester Run i midten av mai på 27:31. Er han i lignende form her kan han få en god plassering.
Kenya sine løpere er Rhonex Kipruto, Rodgers Kwemoi og Alex Korio. Førstnevnte har enda ikke fylt 20 år, men har såpass sterk pers på distansen som 26:50.16 fra Stockholm i mai, mens han har bestenoteringen i verden for juniorer på 10 kilometer gateløp med 26:46. Han har bare løpt tre baneløp i år, det siste da han ble nummer to i det kenyanske mesterskapet. Han er regjerende U20-verdensmester på 10 000 meter og kan kjempe om medalje her. Kwemoi har en pers på 27:25.23 fra 2016 og det blir spennende å se hva vinneren fra U20-VM det året får til.
Veteranen Lopez Lomong er nok USA sitt sterkeste kort, han ble nummer åtte på 1500 meter i VM i Berlin for ti år siden. Canadiske Mo Ahmed gjør en spennende start og Julien Wanders fra Sveits vil gi Sondre Nordstad Moen knallhard kamp om å bli beste europeer etter 27:17.29 i år.
Finale søndag 06.okt kl. 19:00
Maraton: Weldu Negash Gebretsadik er kanskje den mest ukjente utøveren i den norske troppen. Den hyggelige BUL-løperen er en meget habil maratonløper med pers på 2:09.14 fra Rotterdam i 2014. Mannen som ble «oppdaget» på asylmottak for en del år siden fikk sin mesterskapsdebut under EM i Berlin i fjor, men måtte da bryte grunnet skade. Denne sesongen løp han på fine 2:11.48 i Daegu i starten av april. Etter dette har han løpt få konkurranser, men viste prov på god form under Oslo Maraton i helgen der han vant 10 kilometer på 29:21. Det blir en utfordring å takle varmen, men er han i slag kan det absolutt bli en hyggelig plassering.
Etiopia har tatt ut Lelisa Desisa, Mosenet Geremew, Musse Wasihun og Shura Kitata. Geremew løp strålende i London i vår med 2:02.55, mens Wasihun løp på 2:03.16 i det samme løpet.
Kenya stiller med Abel Kirui, Amos Kipruto, Laban Korir og Paul Lonyagat, sistnevnte tok bronse på 10 000 meter under U20-VM i 2010. Førstnevnte er en veteran med sine 37 år og har pers på 2:05.04 fra 2009. Han er en god mesterskapsløper og ble verdensmester i 2009 og 2011, i tillegg tok han OL-sølv i London. Ugandas Fred Musobo kan nevnes, det samme med veteranen Tadesse Abraham fra Sveits. Steven Kiprotich fra Uganda er en skikkelig mesterskapsløper med OL-gull på maraton fra London og VM-gull fra Moskva.
Finale lørdag 05.okt kl. 22:59
110 meter hekk: USA har de to som ligger best rangert på årsbestelisten i Daniel Roberts og Grant Holloway. Sistnevnte hadde en helt ellevill studentsesong der han blant annet hoppet 8.00 i lengde og han senket persen sin til 12.98 på korthekken i starten av juni. Det blir spennende å se formen til disse to etter mange konkurranser gjennom 2019, men om de er i nærheten av toppform bør de kunne kjempe om medaljer.
Orlando Ortega har løpt mange løp i år og står med en årsbeste på 13.05. Mannen som er fra Cuba representerer Spania og har siden Diamond League i Roma vunnet ti av sine elleve konkurranser, inkludert Diamond League finalen i Brussel. Ortega ble «bare» nummer syv sist VM, mens det ble bronse i fjorårets EM og sølv under OL i Rio.
Jamaica har to sterke karer i Omar McLeod og Ronald Levy. Førstnevnte har en såpass sterk pers som 12.90 fra 2017, mens han i år har løpt på 13.07. McLeod har vist tidligere at han er en sterk mesterskapsløper, han er regjerende olympisk og verdensmester, mens han også har gull fra VM innendørs.
Sergey Shubenkov har russisk pass, men har fått godkjennelse til å stille her. Shubenkov fyller 29 år under mesterskapet og har både gull, sølv og bronse fra VM tidligere. Denne sesongen har han notert 13.12 og må nok heve formen litt om det skal bli medalje med tanke på han seneste løp. Wenjun Xie fra Kina har perset til 13.17 i år og kan kjempe om medalje på en god dag.
Pascal Martinot-Lagarde fra Frankrike kan nevnes. Han har slitt de siste sesongene, persen på 12.95 er fra 2014. Han har fjerdeplass både fra OL og VM og mannen som har EM-gull, ble U20-verdensmester i 2010 og har tre VM-medaljer på 60 meter hekk innendørs er nok meget lysten på medalje. Brasilianske Gabriel Constantino kan også nevnes.
400 meter hekk:
Karsten Warholm er en ørliten favoritt på 400 meter hekk. Dimna-løperen slo virkelig gjennom på distansen for to år siden da han for alvor hadde begynt å satse på langhekken. Han vant Bislett Games og gikk senere hen og vant VM i London, en helt ellevill prestasjon og plutselig ble han en stor stjerne internasjonalt. Etter dette har han levert på løpende bånd med EM-gull i Berlin og stadig senkning av sin norske, og nordiske, rekord.
Karsten Warholm Foto: Eirik Førde
Warholm har, i likhet med flere andre norske utøver, hatt en variert friidrettsbakgrunn. Det var i mangekamp han viste seg sterkest frem og det var det han satset på som junior. Det gjorde han rett i og han ble U18-verdensmester i åttekamp i 2013. I 2015 tok han sølv både i tikamp og 400 meter under U20-EM i Sverige.
Denne sesongen har Warholm virkelig tatt et nytt steg. Han tangerte den europeiske innendørsrekorden på 400 meter på 45.05 da han ble europamester i Glasgow og åpnet sesongen utendørs knallsterkt med seier under Diamond League i Stockholm i vanskelige forhold. Han har fortsatt med å vinne og er faktisk ubeseiret i 2019. Han satte europeisk rekord med 47.33 på Bislett, senere senket han denne til 47.12 i London og han løp bunnsolid både i NM og i Paris. Under Diamond League-finalen i Zürich hadde Warholm en dårlig niende hekk, men på tross av tripping der løp han helt ellevilt og kom i mål på 46.92. Med det er han tidenes nest raskeste på distansen noensinne og han bør ha mulighet til å forsvare sitt gull.
Warholm åpner som vanlig knallhardt på langhekken, men i år har han virkelig hevet sin avslutning og svarte strålende på Rai Benjamin sin avslutning i Sveits. Med naturlig formheving til VM er det ikke utenkelig at Warholm kan slette verdensrekorden på 46.78 med et toppløp. Sist en utøver forsvarte VM-gullet på 400 meter hekk i herreklassen var Kerron Clement i 2009.
Rai Benjamin blir nok Warholm sin aller tøffeste konkurrent. Amerikaneren er året yngre enn Warholm og har ikke veldig mange langhekkløp i beina. I fjor senket han sin pers til meget sterke 47.02, mens han denne sesongen har løpt på 46.98, som han gjorde da han presset Warholm hele veien inn i Zürich. Benjamin er meget rask med en pers på 200 meter på 19.99, i tillegg har han en meget gode avslutning. Vårt største gullhåp skal da ikke gjøre mange feil før amerikaneren tar gullet. Benjamin har forøvrig ingen internasjonale medaljer fra tidligere og han representerte tidligere Antigua & Barbuda.
Abderrahman Samba er siste mann som må regnes med i gullkampen. Han var verdenseneren i fjor der han vant det han ville og løp på 46.98. Denne sesongen åpnet mannen fra Qatar, som ble nummer syv i VM i London etter en bom på oppløpet, meget bra med 47.51 under det asiatiske mesterskapet på hjemmebane i Doha 22.april. Etter dette har han bare løpt langhekk en gang, i Shanghai i midten av mai, da løp han på 47.27. Dessverre har Samba slitt med skader etter dette og hvis han stiller opp blir det meget spennende å se hvilket nivå han er på. Er du interessert i mer om Samba kan du høre han i IAAF sin podcast.
Abderrahman Samba Foto: Eirik Førde
TJ Holmes kan nevnes som en medaljekandidat, men det skal nok mye til om medaljene går til noen andre enn Warholm, Benjamin og Samba såfremt alle er friske og skadefrie. Ludvy Vaillant fra Frankrike og Kyron McMaster viste begge formstigning under Diamond League Paris med 48.30 og 48.33. McMaster er fra De Britiske Jomfruøyene og han snøt Warholm for Diamond League-titlene både i 2017 og 2018. Ellers kan fjorårets EM-sølvvinner Yasmani Copello fra Tyrkia nevnes, han er regjerende VM-sølvvinner.
Mesterskapsrekorden lyder forøvrig 47.18 og den satte Kevin Young i Stuttgart i 1993. Det er ikke helt utenkelig at man må under denne tiden for i det hele tatt å ta medalje, som er kontraster til Warholm sin vinnertid i regnværet i London for to år siden på 48.35, den svakeste vinnertiden i VM noensinne.
3000 meter hinder:
Tom Erling Kårbø har sakte, men sikkert tatt steget mot Europa-toppen på 3000 meter hinder. Karen fra Stord tok seg til EM-finalen i fjor der han ble nummer elleve og i en alder av 30 år får han nå sin VM-debut. Stord-løperen var forøvrig kvalifisert til mesterskapet for to år siden via ranking, men fikk da nei fra NFIF til å løpe.
Kårbø begynte forholdsvis tidlig å peile seg inn på hinder og ble nummer åtte på distansen under U23-EM i 2011. Den meget sympatiske karen, som undertegnede har hatt en rekke dueller med, fikk et lite gjennombrudd for to år siden med 8:34.19. Forrige sesong tok han enda et steg og forbedret sin pers til 8:29.41. Han hadde i tillegg to løp under 8:30 og fortsatte å være på det nivået med 8:29.57 og 8:29.70 som sine to beste tider i 2019 før han stilte til start i Andujar i Spania på siste frist for å klare VM-kravet på 8:29.00 i starten av september. Da klaffet det endelig for mannen som har fungert som lærer for Jakob Ingebrigtsen på treningsleirer og han løp på 8:27.67.
Tom Erling Kårbø Foto: Eirik Førde
For Kårbø blir det først og fremst en stor opplevelse å delta i et verdensmesterskap, noe han bør nyte. Han har en brukbar spurt, men det kan ikke forventes noen finaleplass. Norge har stolte tradisjoner på hinder i VM. Jim Svenøy ble nummer syv i 1997 og karer som Espen Borge, Bjørnar Ustad Kristensen og Jakob Ingebrigtsen har alle løpt distansen for Norge tidligere.
Kenya har dominert denne øvelsen nærmest totalt i VM opp gjennom historien. Av de 16 verdensmesterskapene på distansen har hele 12 av gullvinnerne representert Kenya, 14 av vinnerne har vært født i Kenya, Saif Saaeed Shaheen representerte Qatar da han tok gull i 2003 og 2005.
Denne sesongen er det ikke en kenyaner som har årsbeste i verden, det har Soufiane El Bakkali fra Marokko. Den høyreiste løperen slo gjennom for noen år siden med fjerdeplass i OL i Rio, før det ble sølv under VM i London. Denne sesongen har han løpt på 8:04.82 og han er en av de heteste gullkandidatene.
Kenya sitt lag er naturligvis sterkt med Conseslus Kipruto, Benjamin Kigen og Abraham Kibiwott. Førstnevnte har en pers på 8:00.12 fra 2016, men har ikke vært helt i toppform i år. Han har bare fullført to baneløp denne sesongen og det blir spennende å se hva mannen som vant sist OL og VM får til. Kigen har løpt fint i år og har forbedret sin personlige rekord til 8:05.12, noe som gjør at han er en het medaljekandidat. Kibiwott har også perset i år og sørger for at Kenya har tre medaljekandidater.
Etiopia har ikke vært kjent for å markere seg på hinder, men har fått opp flere spennende navn nå i Getnet Wale, Chala Beyo og Lamecha Girma. Alle disse har løpt under 8:08 i år, best har Wale vært med 8:05.51. Han vant Diamond League på øvelsen denne sesongen og har to bronsemedaljer fra U20-VM. Etiopia har forøvrig ingen VM-medaljer på hinder på herresiden.
Fernando Carro fra Spania imponerte i Monaco med 8:05.69, men medalje blir nok litt tøft. Evan Jager fra USA er regjerende bronsevinner, men stiller ikke her. USA må da sette sin lit til Hillary Bor, som ble nummer syv i Rio. Frankrike har sterke tradisjoner på hinder, deres sterkeste mann nå Djilali Bedrani er nok litt for svak til å ta medalje.
Forsøk tirsdag kl. 17:15 Finale fredag 04.okt kl. 20:45
Høyde:
Mutaz Essa Barshim har vært en av de mest fremtredende friidrettsutøverne i flere år. Mannen som har en pers på fantastiske 2.43 fra 2014 og da er tidenes nest beste høydehopper får her konkurrere på hjemmebane, han ble født i Doha 23. juni 1991. Barshim har et velfylt premieskap, han ble U20-verdensmester i 2010 og bronsevinner i OL i London. I VM i Moskva tok han steget ett hakk høyere opp på pallen med sølv, før det ble gull i VM innendørs i 2014 og så sølv i OL i Rio. Barshim ble verdensmester i London og har da en tittel å forsvare.
Mutaz Essa Barshim Foto: Eirik Førde
Dessverre har Barshim slitt med skade i en lang periode nå. Han avbrøt fjorårssesongen i juli i fjor og var først tilbake i Polen 23.juni. Han hoppet der 2.27 , noe han også gjorde under Diamond League i London en måned senere. Under Diamond League Zürich hoppet han 2.20 og det blir da meget spennende å se hvilken form hjemmeyndlingen er i.
Maksim Nedasekau viste gryende VM-form på hjemmebane i Minsk under The Match. Han hoppet da 2.35 og vant stevnet. Nedasekau er bare 21 år gammel og han forbedret persen sin med to centimeter i det nevnte stevnet. Han sikret seg sølv under EM i fjor og har gull fra både U23- og U20-EM. Nok en medalje bør absolutt være mulig for unggutten som har årsbeste i verden.
Det blir nok en åpen høydekonkurranse der mange kan ta medalje. Fjorårets bronsevinner fra EM Ilya Ivanyuk fra Russland har hoppet 2.33 og er en kar som har potensiale til medalje, det samme må sies om italieneren Stefan Sottile. Sistnevnte vant U18-EM i 2015 og har forbedret sin pers med utrolige 13 centimeter i år. Han er fortsatt ujevn, men har to konkurranser over 2.30 i år. En annen kar som har perset til 2.33, er fra Russland og representerer «ANA» og er Mikhail Akimenko.
Hele 20 mann har hoppet over 2.30 denne sesongen og bare en over 2.35, det kan med andre ord bli meget jevnt i høyde. Italienske Gianmarco Tamberi var på vei til å bli en av de virkelig store i friidrettsverden da han ble skadet sommeren 2016. Han hadde da hoppet 2.39, tatt VM-gull innendørs og EM-gull utendørs. Etter skaden har han ikke kommet helt tilbake til gamle høyder, men har vist prov på form flere ganger og han kan kanskje kjempe om medalje.
Ukraina har er par medaljekandidater i veteranene Andriy Protsenko og Bohdan Bondarenko. Sistnevnte har en så sterk pers som 2.42 fra 2014. Han har bare hoppet fire konkurranser i år, men har vist et toppnivå med 2.31 som gjør at han bør kunne kjempe om sin tredje VM-medalje etter gull i 2013 og sølv i 2015. Protsenko har hoppet 2.40 som sitt beste i karrieren og han vant årets Diamond League.
Amerikanerne Jeron Robinson og Shelby McEwen har begge hoppet 2.30 i år og kan nevnes. Det samme med U20-verdensmester fra 2004 Michael Mason og Django Lovett, bronsevinner fra U18-VM i 2009, fra Canada. Det blir spennende å se om Majd Eddin Ghazal fra Syria kan kjempe om medalje. Han har hoppet over 2.30 de siste fem sesongene og står i år med 2.31. Han er regjerende bronsevinner og en ny medalje er absolutt mulig. Mer om Ghazal sin utrolige historie og hvordan det var å forberede seg til OL da bombene fløy rundt han kan du lese her.
Et par asiatere i Naoto Tobe fra Japan og Yu Wang fra Kina hoppet sterkt innendørs med henholdsvis 2.35 og 2.34, hvis de er oppe på dette nivået nå kan det bli medalje. Førstnevnte er rangert som nummer en i øvelsen og liker bronsemedaljer internasjonalt med bronse fra U20-VM i 2010, fra Asiamesterskapet i april og fra Asialekene i fjor. Wang vant Diamond League i Shanghai i år og er regjerende mester fra Asialekene.
Kvalifisering tirsdag kl. 15:50 Finale 04.okt kl. 19:15
Stav: Sondre Guttormsen har tatt stadige steg i stav og fikk virkelig sitt gjennombrudd i fjor. Ski-utøveren åpnet mesterskapssommeren med en sjetteplass i U20-VM, før han deltok i EM i Berlin. Der ble han nummer seks i en av tidenes stavkonkurranser og han flyttet den norske rekorden til 5.75. Han fortsette med å flytte rekorder innendørs, da han satte norsk innendørsrekord med 5.73 i vinter. Etter dette slet Guttormsen med skader, men de slapp taket i løpet av våren og UCLA-studenten har hatt en sterk sommer. Han flyttet den norske rekorden til 5.80 i Leverkusen i sommer og er stabilt på et bra nivå.
Sondre Guttormsen Foto: Eirik Førde
Dessverre har Guttormsen slitt med en skade den siste tiden, som gjorde at han måtte stå over The Match. Han var på precamp i Roma sammen med sin svenske treningsgruppe og fikk der matchet seg mot gode utøvere. Forhåpentligvis er han frisk fra den skaden og da er en finaleplass absolutt mulig. Guttormsen har tidligere vist at han virkelig kan prestere når det gjelder og det er ikke utenkelig at han kan forbedre sin norske rekord.
Guttormsen blir vel forøvrig vår første mannlige utøver i en hoppøvelse i et globalt mesterskap siden OL i 2000. Trond Barthel er eneste norske mannlige utøver som har vært med i stav i VM tidligere og han ble nummer elleve i Athen i 1997.
Stav har holdt et meget høyt nivå de siste par årene og hele tre mann har hoppet over seks meter i år. Best har Sam Kendricks vært med hele 6.06. Amerikaneren vant Diamond League-finalen i Zürich og har totalt fem seire i DL i år. 27-åringen er regjerende gullvinner og han blir favoritt til å sikre seg nok et gull. Hans landsmann Cole Walsh er også en kar som kan være i medaljekampen.
Armand Duplantis er det nye stornavnet i stav og er blant de mest fremtredende utøverne i friidrettsverden. 19-åringen som er født i Louisiana representerer Sverige og har lenge vært et supertalent med gull fra U18-VM i 2015, U20-EM i 2017 og U20-VM i 2018, alle gullene ble tatt med mesterskapsrekord. Duplantis tok sitt første mesterskapsgull på seniornivå allerede som junior, i Berlin i fjor. I en av tidenes finaler kom han seg over 6.05 og forbedret sin U20-verdensrekord og sikret seg gull. Han har levert bra også i år med 6.00, men ble faktisk «bare» nummer to under NCAA i starten av juni. Han ble nummer to i DL-finalen i Zürich og blir en av de heteste gullkandidatene her.
Førde og Duplantis leverte under Folksam Grand Prix i sommer, mesterverk!
Renaud Lavillenie er en mann som naturligvis må nevnes. Franskmannen hadde en tøff innledning på sesongen grunnet skade, men har kommet seg opp på et bra nivå og har en årsbeste på 5.85. Han har gull og bronse fra OL, tre VM-gull innendørs, totalt syv EM-gull (fire innendørs), men mangler faktisk verdensmestertittelen utendørs. Mannen som har verdensrekorden i øvelsen med 6.16 innendørs fra 2014 har tatt medalje i fem strake verdensmesterskap, der fire av medaljene er bronse og det siste ett sølv fra Moskva. Han er ikke den største favoritten i år og må trolig nærme seg sin utendørspers på 6.05 for å kunne ta sitt etterlengtede VM-gull. Renaud sin lillebror Valentin kan også nevnes etter 5.82 i år.
Polen har et par mann som må nevnes i Piotr Lisek og Pawel Wojciechowski. Førstnevnte har hoppet sterke 6.02 i år, som er nest best i verden. Lisek er stabil på over 5.80 i de aller fleste konkurransene og den regjerende sølvvinneren må naturligvis regnes med i gullkampen. Wojciechowski tok et litt overraskende VM-gull i 2011, men har etter det stabilisert seg i verdenstoppen. Han tok EM-gullet innendørs i vinter og bør absolutt kjempe om medalje.
Thiago Braz tok OL-gullet på hjemmebane i Rio for tre år siden og hadde deretter noen litt tunge sesonger. Han har kommet seg tilbake på meget bra nivå i år med årsbeste på 5.92. Braz har ikke vært i toppslag i par siste månedene og må nok opp mot formen fra i sommer om det skal bli medalje her.
Tyskland har et par mann som bør nevnes i Torben Blech og Raphael Holzdeppe, som begge har hoppet 5.80 i år, i samme konkurranse som Guttormsen satte sin norske rekord. Holzdeppe fyller 30 år 28. september og har blitt en veteran med VM-tittel fra 2013, i tillegg har han VM-sølv fra 2015, gull fra U23-EM og U20-VM, bronse fra EM og bronse fra OL i London. Filippinene har også en medaljeoutsider i Ernest John Obiena, som hoppet 5.81 i starten av september.
Guttormsen sin treningskompis Melker Svärd Jacobsson fra Sverige fortjener også å nevnes etter 5.82 innendørs i vinter og 5.71 utendørs. Han tok bronse under EM innendørs i vinter og har sølv fra U18-VM i 2011.
Kvalifisering lørdag 28.sep kl. 16:30 Finale tirsdag kl. 19:05
Lengde: Lengde hadde ikke tatt helt av i godkjent vind i år før Juan Miguel Echevarria smalt til med 8.65 i Zürich og da satte Diamond League-rekord. Cubaneren som hoppet hele 8.92 i for mye medvind hjemme på Cuba i mars fylte nylig 21 år og er favoritt til gullet. Han ble innendørsverdensmester i fjor og kan her ta sin første internasjonale medalje utendørs.
Luvo Manyonga har en meget spesiell historie. Han var tidligere narkoman, men har kommet seg ut av den livsstilen og er regjerende verdensmester. Denne sesongen har mannen fra Sør-Afrika hoppet 8.37 og han bør absolutt kunne ta medalje. En sterk historie om den gripende reisen til Manyonga kan du lese om hos The Guardian. Sist VM-gullet gikk på en lengde over 8.60 var i Helsinki i 2005, den statistikken kan nok bli slått her.
Sør-Afrika har flere sterke lengdehoppere. Zarck Visser hadde årsbeste i verden lenge med 8.41, men stiller dessverre ikke her. Ruswahl Samaai blir Sør-Afrika sin andre utøver og kan kjempe om medalje hvis han nærmer seg persen på 8.49.
Amerikanske Jeff Henderson har hoppet 8.38 i år og er da en kar som vil blande seg inn høyt oppe. Han ble olympisk mester i 2016 og jakter nå sin første VM-medalje. Japan har en spennende kar i Shoutarou Shiroyama, som hoppet japansk rekord 8.40 hjemme i Fukui i midten av august. Mannen som har perset med 39 centimeter i år er ujevn i prestasjonene og det blir spennende å se hva han får til her. Hans landsmann Yuki Hashioka kan også nevnes.
Den sterkeste europeeren er Miltiadis Tentoglou. Mannen fra Hellas har perset til 8.32 i år og han har tidligere vist at han er god i mesterskapet med å ha vunnet EM både innen- og utendørs, i tillegg har han sølv fra U20-VM. Ellers kan Tajay Gayle fra Jamaica nevnes.
Miltiadis Tentoglou Foto: Eirik Førde
Sverige har en meget spennende kar på gang i lengde i Thobias Montler. Han har tatt steg jevnt og trutt de siste årene og perset til 8.22 i vår da han vant Diamond League i Stockholm. Mannen som ble nummer fire i EM i fjor pådro seg en liten skade etter dette og var ute av konkurranse i et par måneder. Han har hoppet greit etter dette og kan hevde seg om han forbedrer sin pers.
Den norske rekordholderen i øvelsen Ingar Kiplesund fikk forøvrig invitasjon til mesterskapet for noen dager siden. Han takket nei da han allerede hadde begynt sesongpausen med kakespising og han har allerede rettet fokuset mot 2020.
Kvalifisering fredag 27.sep kl. 15:30 Finale lørdag 28.sep kl. 19:40
Tresteg: Will Claye har hatt en fantastisk sesong i tresteg der han har perset til 18.14, som gjør at han troner klart øverst på årsbestelisten i verden. Han har også hatt en konkurranse med hopp på 18.06 og da vist at han er stabil på meget gode lengder. Claye har tidligere måtte finne seg i å spille annenfiolin bak Christian Taylor, men etter to sølv og en bronse i OL og en sølv og to bronse i VM bør nå det første internasjonale mesterskapsgullet utendørs være mulig. Claye har tidligere blitt verdensmester innendørs to ganger.
Will Claye Foto: Eirik Førde
Nevnte Christian Taylor blir nok den største utfordreren til Claye. Han ble verdensmester i tresteg i 2011, 2015 og 2017, i tillegg har han vunnet de to siste olympiske lekene. Denne sesongen har Taylor måtte finne seg i å bli slått Claye og han står med en årsbeste på 17.82. Taylor pleier å være god når han er presset og tresteg kan bli en skikkelig thriller. Han viste form med å vinne Diamond League og kanskje er Claye på en litt nedadgående formkurve. De to karene har vært konkurrenter i en årrekke og studerte sammen på University of Florida.
Også tredjemann på verdensstatistikken i år er fra USA og han heter Omar Craddock. Han jakter sin første internasjonale seniormedalje etter fjerdeplass i VM og femteplass i VM innendørs på CV-en. USA bør absolutt ha muligheter til å tapetsere pallen for første gang i tresteg i VMs historie.
Noen andre som kan nevnes er Hugues Fabrice Zango fra Burkina Faso og Jordan Diaz fra Cuba. Førstnevnte er ranket som nummer fire i verden, har satt nasjonsrekord med 17.50 denne sesongen og kan ta sin første globale medalje. Diaz er født så seint som i 2001 og har hoppet 17.49 hjemme på Cuba i år. Han har bare deltatt i tre konkurranser i 2019 og det blir da spennende å se på formen til mannen som har gull fra både U20- og U18-VM.
Pedro Pablo Pichardo fra Portugal hoppet strålende 17.95 og satte nasjonsrekord i fjor. Pichardo har sølv fra VM både fra 2013 og 2015, da for Cuba. Han valgte senere å skifte statsborgerskap og stod over VM i 2017. Pichardo vant Diamond League i fjor og har hoppet 17.53 i år. Hvis han nærmer seg sin pers på 18.08 bør han absolutt kunne sikre seg en VM-medalje for sitt nye land. Kina har et par mann som kan kjempe om medalje på en topp dag i Ruiting Wu og Yaming Shu.
Kvalifisering fredag 27.sep kl. 18:25 Finale søndag 29.sep kl. 20:45
Kule: Kule har holdt meget bra nivå i år med hele åtte mann over 22 meter. Tre av disse er fra USA og de stiller her i Ryan Crouser, Joe Kovacs og Darrel Hill. Førstnevnte fikk kulen til å fly hele 22.74 i slutten av april og har over 22 meter i hele ni av ti konkurranser i år. Han ble nummer tre i DL-finalen og den olympiske mesteren fra 2016 bør ha gode muligheter til å ta sin første VM-medalje på seniornivå, han ble U18-verdensmester i 2009. Kovacs er regjerende OL- og VM-sølvvinner, og ble verdensmester i 2015. Hill vant litt overraskende Diamond League i 2017 og jakter nå sin første VM-medalje. Han viste fin form med årsbeste 22.35 i Minsk for noen uker siden og du kan lese litt om hans tanker rundt idretten her.
Michal Haratyk fra Polen har hatt en fantastisk sesong. Han har satt nasjonsrekord med 22.32 denne sesongen og dette er lengst av en europeer siden 1988. Haratyk ble europamester i fjor og har også EM-gull innendørs. Han har ikke vært helt på topp de siste konkurransene, men nærmer han seg formen fra i sommer bør han kjempe om medalje. Bob Bertemes har forbedret sin luxemburgske rekord med nærmere en meter til 22.22 denne sesongen og kan regnes med i medaljekampen selv om han er litt ustabil.
Tom Walsh fra New Zealand vant Diamond League med 22.30 i Brussel, som var 14 centimeter bak hans årsbeste. Han er meget stabil og leverer alltid konkurranser rundt 22 meter. Dette gjør at han blir en av de heteste medaljekandidatene og OL-bronsevinneren fra Rio kan absolutt forsvare gullet fra London.
Det har blitt satt en god del nasjonsrekorder i kule i år, også brasiliansk. Det har Darlan Romani sørget for med 22.61, som også er sør-amerikansk rekord. Romani støtte 22.00 i fjor og har da fortsatt fremgangen i år. Han bør nå kunne kjempe om sin første globale medalje etter femteplass fra OL, fjerdeplass fra VM innendørs og syvendeplass fra U20-VM. Han ble nummer to i Diamond League-finalen og er stabilt god.
Konrad Bukowiecki har vært et supertalent i mange år med gull fra EYOF, ungdoms-OL, U20-EM, U20-VM og to gull fra U23-EM. Han har også prestert på seniornivå med gull fra EM innendørs i 2017 og sølv fra EM i Berlin i fjor. Han har juniorverdensrekord i kule og har vist strålende form i de siste konkurransene. Han perset til 21.97 i Roma i starten av juni, mens han i Brussel fikk opp 21.91, økte en centimeter under The Match, før det ble 21.99 i Polen 12.september. To dager senere fikk han sine første støt over 22 meter og perset til 22.25. Med denne formen blir han en medaljekandidat.
To andre karer som kan nevnes er VM-bronsevinner innendørs fra 2016 Filip Mihaljevic fra Kroatia og Chukwuebuka Enekwechi, som har satt nigeriansk rekord med 21.80 i år.
Aldri før har forøvrig alle tre medaljevinnerne i VM prestert over 22 meter, det kan skje i år. Bare fire ganger har man måtte støte over 22 meter for å bli verdensmester.
Kvalifisering torsdag kl. 18:20 og 19:40 Finale lørdag 05.okt kl. 19:05
Diskos:
Ola Stunes Isene var lenge nummer to i Norge i 1995-generasjonen i diskos bak Sven Martin Skagestad, på tross av at han ble nummer fem i U20-VM i 2014. Forrige sesong tok Stunes Isene et nytt steg og opp som den beste av de to da han imponerte i EM i Berlin med å sikre seg en finaleplass. Denne sesongen åpnet han med et brak da han kastet utrolige 67.78 og lenge hadde det lengste kastet i verden i år. Etter dette har Sturla-kasteren Stunes Isene vist at det ikke var noe blaff og han har etablert seg i verdenseliten med stadige kast over 65 meter.
Ola Stunes Isene Foto: Eirik Førde
Han er stabil på et meget bra nivå og hans pers er det femte beste kastet i verden i år. Karen fra Drammen ble nummer syv i Diamond League-finalen i Brussel og en finaleplass bør være et mål for Isene. Kommer han seg til finale bør det absolutt kunne bli en hyggelig plassering og kanskje kan han kjempe om medalje om formen er i storslag for mannen som er verdt å følge på Instagram for de som er interessert i å vite hvordan en diskoskaster trener. Norge har hatt mange diskoskastere i VM, sist en kom til finale var Einar Kristian Tveitå i 2001, mens Mette Bergmann har beste plassering med sjetteplass fra Gøteborg i 1995.
Favoritten er svensk, veier over 160 kilo og heter Daniel Ståhl. Den råsterke karen har kastet fantastisk de siste årene og står med årsbeste i verden på 71.86, som gjør at han er på en delt fjerdeplass gjennom alle tider. Ståhl har totalt 13 konkurranser over 68 meter i år og vant Diamond League. Han tok sølv i VM i London og sølv under EM i Berlin i fjor, nå ligger alt til rette for at han skal kunne ta sitt første internasjonale gull etter å ha vunnet 12 av 15 konkurranser i år.
Fedrick Dacres er andre mann som har kastet over 70 meter i år med 70.78. Karen fra Jamaica kastet det i Rabat og har ikke helt klart å være oppe på disse lengdene etter dette. U20-verdensmesteren fra 2012, som har deltatt på Boysen Memorial i år, bør absolutt kunne sikre seg sin første VM-medalje på seniornivå. Jamaica har en annen sterk kar i Traves Smikle, som har kastet 67.57 i år og han kan kjempe om medalje på en toppdag.
Lukas Weisshaidinger fra Østerrike har hatt en sterk sesong med årsbeste på 68.14, som er like bak hans nasjonsrekord på 68.98 fra i fjor. Han tok bronse under EM i fjor og har gull fra U20-EM i 2011. Weisshaidinger har sikret seg flere sterke plasseringer i det siste og bør kjempe om medalje i Qatar.
I en alder av 38 år har Lois Maikel Martinez perset til 67.98 i sommer, som gjør at han er fjerde beste i verden i år. Han har utrolig nok kastet over 61 meter hvert år siden 2002, men mannen som ble nummer seks i U20-VM i 2000 stiller ikke i Doha. Andrius Gudzius fra Litauen er en habil mann som har pers på 69.59 fra i fjor. Den regjerende verdensmesteren må naturligvis regnes med i kampen om medaljene.
Polske Piotr Malachowski har en så sterk pers som 71.84, men er ikke helt på det nivået nå. Verdensmesteren fra 2015 leverer stadig gode resultater og kan kjempe høyt oppe. Ehsan Hadadi fra Iran ble sølvvinner under OL i London og tok bronse under VM i 2011. Hans årsbeste på 67.19 kom allerede 11.april, men han er i sjiktet som kan kjempe om medalje. Alin Alexandru Firfirica fra Romania perset til 67.32 for et par uker siden og leverer han noe lignende her kan U23-europamesteren fra 2015 kjempe høyt oppe på resultatlisten.
Tyskland har alltid sterke diskoskastere og OL-sekser fra London Martin Wierig og David Wrobel kan nevnes. USA har to mann som har kastet rundt 67 meter i år i regjerende bronsevinner Mason Finley og Sam Mattis.
Kvalifisering lørdag 28.sep kl. 15:15 og 16:45 Finale mandag kl. 20:25
Slegge: Eivind Henriksen tok den norske rekorden i slegge allerede i 2011 og forbedret den i 2012. Etter dette var det mye skadetrøbbel for Tjalve-kasteren før han i 2018 virkelig kom opp på et nytt nivå. Han satte først norsk rekord med 76.66 under Clean Air Games, før han forbedret denne til 76.86 da han ble nummer fem i EM i Berlin. Denne sesongen åpnet han enda bedre og kastet 78.25 i Tyskland i starten av juni. Henriksen er en type som fortjener å lykkes ved at han ikke har gitt seg og kommet seg gjennom flere tunge år.
Eivind Henriksen Foto: Eirik Førde
Utover sommeren har ha vært stabil på lengder rundt 75 meter, noe som bør kunne være bra nok for en finaleplass. Han kastet sterke 78.22 under Einar Brynemo Memorial på Bislett på fredag og har åttende beste årsbeste av deltakerne i konkurransen. Dette blir Henriksen sitt andre verdensmesterskap, det første var i Daegu for åtte år siden. Hvis Henriksen får kast rundt sin norske rekord er det absolutt ikke utenkelig at han kan være med å kjempe om medalje.
To polakker blir favoritter i Pawel Fajdek og Wojciech Nowicki. Førstnevnte er den klart mest meriterte av de to med en pers på 83.93, mens sistnevnte har vært best i år med 81.74. Fajdek har hele tre VM-gull, fra de tre siste mesterskapene, i tillegg har han EM-gull og ble nummer to i EM i fjor. Nowicki hadde bronse fra OL, EM og to fra VM før han sikret seg gull i Berlin i fjor. I The Match, kampen mellom Europa og USA, var Fajdek den sterkeste og forhåpentligvis kan vi få en duell her der det kreves kast godt over 80 meter for å kunne kalle seg verdensmester. Sist en nasjon tok dobbelt i slegge i VM var Sovjetunionen i Tokyo i 1991.
Javier Cienfuegos har vist strålende form i år. Spanjolen forbedret nasjonsrekorden i to stevner på rad for noen uker siden, senest til 79.38 og mannen som har bronsemedalje både fra U23- og U20-EM bør absolutt kunne kjempe om sin første internasjonale medalje på seniornivå.
Denis Lukyanov er en russer som har fått godkjennelse til å stille her. Han har en pers på 79.61 og har kastet 78.97 i år, med det er han medaljekandidat. Bence Halasz har vært et supertalent i flere år med gull fra EYOF både i slegge og diskos i 2013, gull fra U20-EM i slegge i 2015, gull i samme øvelse under U20-VM i 2016 og under U23-EM i 2017. I fjor viste mannen som nylig fylte 22 år at han også kan prestere i seniorklassen da han ble nummer tre i EM i Berlin og kast opp mot 80 meter kan komme nærmest når som helst. Halasz vant forøvrig Clean Air Games på Lambertseter tidligere i sesongen.
Conor McCullough ble U20-verdensmester i 2010 og etter å ha forbedret persen til 78.14 i år kan han kjempe om medalje på en toppdag. U23-europamester fra 2015 Nick Miller fra Storbritannia har potensiale til kast opp mot 80 meter og må regnes med. Hleb Dudarau fra Hviterussland har et høyt toppnivå, men er meget ujevn. Serghei Marghiev, som tok sølv i U20-EM i 2011, fra Moldova kan nevnes, det samme med Quentin Bigot. Franskmannen er jevn og kan forbedre fjerdeplassen fra VM i London.
Kvalifisering tirsdag kl. 15:30 og 17:00 Finale onsdag kl. 20:40
Spyd: Estiske Magnus Kirt har kastet strålende 90.61 i år, som er årsbeste i verden og verdensrekord for venstrehendte. Fjorårets bronsevinner fra EM seiler da opp som en av de aller heteste gullkandidatene. Han virket å være i litt bedre form i starten av sommeren, men har kastet over 88 meter i sine to siste konkurranser, blant annet da han vant Diamond League.
Tyskland stiller med fire råsterke karer i spyd i Johannes Vetter, Thomas Röhler, Andreas Hofmann og Bernhard Seifert. De to førstnevnte er de med sterkest pers og CV. De har ikke vært helt på sitt ypperste denne sesongen, men med potensialet de har blir det absolutt kandidater til å stå øverst på pallen. Vetter var tilbake i konkurranse i slutten av august da han kastet 89.28, hans første konkurranse på to måneder. Han viste stigning i formen med 90.03 i Minsk og den regjerende verdensmester seiler nok opp som en liten favoritt med tanke på hans formkurve. Klarer han å forsvare gullet blir han eneste, sammen med verdensrekordholder Jan Zelezny, til å klare den bragden.
Hofmann tok sølv under EM i fjor og mannen som har pers på 92.06 jakter sin første VM-medalje. Röhler har «bare» kastet 86.99 i år, noen meter bak hans fantastiske 93.90 fra Doha i 2017. Formkurven til Röhler har ikke vært topp og han har ikke kastet over 83 meter på sine seks siste konkurranser. Skal den olympiske mesteren fra 2016 ta VM-medalje må formen bedres. Seifert, som har to medaljer fra U23-EM, har perset til 89.06 i år, men har i likhet med Röhler ikke vært i form den siste tiden. En nasjon har tatt dobbelt i spyd i VM, Finland klarte det i 1991.
Grenada kan faktisk ha en outsider til medalje i Anderson Peters, som kastet 87.31 under Pan-American Games. Bronsevinneren fra U20-VM i 2016 forbedret da nasjonsrekorden for tredje gang i år. Cheng Chao-Tsun fra Kinesisk Taipei kan være en medaljekandidat etter en årsbeste på 89.05. Han har en så sterk pers som 91.36 fra 2017 og han kan ta sin første medalje i et globalt mesterskap.
Julius Yego tok et meget populært VM-gull i 2015 med å kaste hele 92.72, han fulgte opp med OL-sølv året etter. Han hadde en meget svak sesong i fjor, men har hevet seg i år og stå med en årsbeste på 87.73. Kenyaneren pleier å prestere sitt beste under mesterskap og det blir spennende å se om han kjemper om medalje her.
Edis Matusevicius har forbedret den litauiske rekorden til 89.17 og han har da et toppnivå som gjør at han kan kjempe om medalje. Finland sitt håp i deres tradisjonsrike øvelse er 22 år gamle Oliver Helander, men han må nok bedre persen på 86.93 om det skal bli medalje.
Kvalifisering lørdag 05.okt kl. 15:30 og 17:00 Finale søndag 06.okt kl. 18:55
Tikamp: Martin Roe er et spennende norsk kort i tikamp. Han har sakte, men sikkert bygget seg opp til å være blant verdens ypperste atleter. Fri-utøveren leverte på juniornivå og ble nummer syv i tikamp i U20-EM i 2011. Han ble nummer tolv i U23-EM i 2013 og begynte deretter klatringen mot poengsummer over 8000 poeng. Småbarnsfaren brøt denne grensen for første gang i 2017 og i fjor satte han norsk rekord med 8228 poeng under Multistars i Firenze. Han tok en fin sjetteplass under EM i Berlin og ble nummer 12 under VM i London for to år siden.
Denne sesongen gikk Roe hele tre tikamper på en drøy måned, men var plaget av litt sykdom i alle disse mangekampene. Han står med en årsbeste på 8037 poeng og denne bør absolutt kunne bli slått her. Roe har rapportert om fin form på trening i sommer og har også vist fremgang i øvelser han har slitt i tidligere som korthekk og stav.
Martin Roe Foto: Eirik Førde
Roe pleier å starte sine tikamper meget solid og det er ikke utenkelig at han kan ligge høyt oppe på resultatlisten etter de første øvelsene, han er også sterk i flere av kastøvelsene. Roe har lenge slitt litt med lysken og albuen, som har ført til litt problemer på korthekken og i spyd. Nå skal han ha fått trent bra uten disse plagene og da blir det meget spennende å se hva han får til. En poengsum rundt hans norske rekord og en plassering topp 10 skal være mulig.
En mann seiler opp som klar favoritt og det er franske Kevin Mayer. Han satte en fantastisk verdensrekord i fjor høst med 9126 poeng og har da vist at han kan prestere seint i sesongen. Mayer vant VM-gull i London og har i tillegg sølv fra OL, gull fra VM innendørs, gull fra U20-VM, gull fra U18-VM, sølv fra EM, gull fra EM innendørs og gull fra U20-EM. Mayer har ikke gått noen tikamper i år, men har vist god fremgang i flere øvelser og han kan absolutt tukte sin verdensrekord i Doha.
Damian Warner fra Canada blir kanskje den tøffeste utfordreren til Mayer. Hans canadiske rekord fra i fjor lyder på 8795 poeng og han har tidligere vist at han kan prestere i mesterskap med bronse fra OL i Rio, sølv fra VM i Beijing, bronse fra VM i Moskva og også medalje fra VM innendørs.
Tyske Niklas Kaul har vært et enormt talent lenge og har fortsatt fremgangen i sommer. Under U23-EM i Gävle i sommer satte han mesterskapsrekord med 8572 poeng og han seiler opp som medaljekandidat her og kan isåfall fylle på medaljeskapet som inneholder gull fra nevnte U23-EM, fra U20-EM, fra U18-VM og U20-VM. Tyskland har også en sterk tikjemper i Kai Kazmirek, som har en pers på 8580 poeng fra OL i Rio og er regjerende bronsevinner.
Et par amerikanere i Zach Ziemek, som ble nummer syv i Rio, og Devon Williams kan nevnes. Det samme med Lindon Victor fra Grenada. Russiske Ilya Shkurenyov, som en haug av norske utøvere har sittet i boblebad med under treningsleir i Albufeira har en pers på 8601 poeng og skal den triple EM-medaljevinneren kopiere fjerdeplassen fra Beijing må han nærmere den summen enn hans årsbeste på 7982 poeng.
Foregår onsdag og torsdag
20 kilometer kappgang: Det ble gått styggfort på denne øvelsen under IAAF Race Walking Challenge i La Coruna i Spania i starten av juni. Det ble satt flere nasjonsrekorder og flere av de som satte disse kan kjempe om medalje her. Italienske Massimo Stano ble nummer to med 1:17.45 og han forbedret sin pers fra Berlin i fjor, der han ble nummer fire, med over tre minutter. Han tok bronse under U23-EM i 2013 og kan absolutt ta sin første seniormedalje her.
Svenske Perseus Karlström gikk på 1:18.07 i den nevnte konkurransen og satte svensk rekord. Med den tiden blir han en het kandidat til å ta sin første internasjonale medalje. Tyske Christopher Linke, som deltok på 3000 meter under Trond Mohn Games tidligere i sesongen, forbedret den tyske rekorden til 1:18.42 i det nevnte konkurransen i La Coruna og han kan kjempe om sin første internasjonale medalje etter femteplass i OL og VM. Linke er treningskompis av Håvard Haukenes og det samme er Dane Bird-Smith. Sistnevnte er fra Australia og har en pers på 1:19.28, som han satte da han ble nummer seks i VM i London. Bird-Smith har tidligere vist at han kan ta medalje med bronse i OL i Rio, men har ikke vært helt i toppform i år.
Tom Bosworth fra Storbritannia er nok meget lysten på å få med seg en medalje og med hans britiske rekord på 1:19.38 fra i fjor har han vist at det er muligheter for det om han går opp mot sitt aller beste. Caio Bonfim forbedret den brasilianske rekorden til 1:18.47 i La Coruna og med det viste han at han absolutt har muligheter til å forsvare bronsen fra London.
Japan har enormt mange sterke kappgjengere og seks av de syv beste i verden i år er fra det landet. De stiller med en kruttsterk trio i Toshikazu Yamanishi, Koki Ikeda og Eiki Takahashi. De har de tre beste personlige rekordene i feltet med 1:17.15, 1:17.25 og 1:17.26, de to førstnevnte satt i år under det asiatiske kappgangmesterskapet der de tok første- og tredjeplass. Yamanishi har blitt verdensmester tidligere, han vant 10 000 meter under U18-VM i 2013. Ikeda vant World Race Walking Cup i Taicang i fjor og bør kunne sikre seg sin første VM-medalje. Takahashi har blitt japansk mester på 20 kilometer fire ganger og jakter nå sin første internasjonale medalje.
Kina sine to sterkeste kort er Kaihua Wang, som ble nummer syv i London, og Zelin Cai, som er regjerende OL-sølvvinner, ble nummer fem i VM i Berlin og har sølv fra U20-VM i 2010. De har årsbeste på 1:19.01 og 1:19.36, som er litt bak deres personlige rekorder.
Spanske Miguel Angel Lopez har ikke vært i toppform i år, men med gull og bronse fra VM tidligere bør han nevnes. Det samme må regjerende EM-bronsevinner Vasiliy Mizinov fra Russland og Diego Garcia Carrera fra Spania. Regjerende mester Eider Arevalo må stå over grunnet brukket kragebein.
Finale fredag 04.okt kl. 22:30
50 kilometer kappgang: Håvard Haukenes presterte tidlig sterkt på 50 kilometer og peilet ut den lengste distansen som sin hoveddistanse. Den meget blide bergenseren fikk problemer med hjertemuskelen i 2011 og fikk da ikke sin VM-debut i Daegu. I 2012 ble han disket i begge stevnene da han prøvde å ta OL-kravet, men mannen som undertegnede gikk i klasse med på videregående skulle lykkes senere. Han fikk sin VM-debut i i Moskva i 2013, og ble da disket. Teknikken begynte etterhvert å sitte bedre og under VM i Beijing i 2015 ble han nummer 24. I 2016 fikk han sitt virkelige internasjonale gjennombrudd med syvendeplass i Rio, den beste friidrettsplasseringen sammen med Karoline Bjerkeli Grøvdal.
I 2017 fortsatte han fremgangen med seier i den tradisjonsrike Dudinska 50 i Slovakia med pers 3:43.40. Dessverre ble han disket under VM i London etter å ha slitt med teknikken en periode. I fjor gikk han 50 kilometer under EM i Berlin og lå lenge an til medalje, men fikk det tøft på slutten og ble nummer fire i varmen i den tyske hovedstaden. Denne sesongen åpnet han glitrende med nok en seier i Dudince og pers 3:42.50. Med dette har han verdens niende beste tid i år. Dessverre har han slitt med skade i store deler av sesongen, men den slapp taket for et par måneder siden.
Håvard Haukenes Foto: Eirik Førde
Haukenes har nå fått trent bra over en periode med treningsmengder på over 200 kilometer i uken. Han har blant annet hatt 40 kilometer på kilometertid godt under 5 minutter, og 10*1000 meter på rundt 4:20 med pause der han går 1000 meter på 4:45.
Varmen i Doha har vært en utfordring for bergenseren, som har sjette beste årsbeste av deltakerne her, men han har begynt å akklimatisere seg og forhåpentligvis er han helt klar når konkurransen starter kl. 23:30 lokal tid på lørdag og en plassering topp 5 bør være mulig på en toppdag, men det skal nok mye til for å kopiere sambygding Trond Nymark som ble verdensmester i 2009.
Yohann Diniz fra Frankrike har dominert øvelsen i mange år og har verdensrekorden med 3:32.33 fra EM i Zürich i 2014. Han har forøvrig også verdensrekorden på bane med 3:35.27. Diniz er regjerende verdensmester og har hele tre EM-gull på distansen. Mannen som har fylt 41 år har gått på sterke 3:37.43 denne sesongen og har med det årsbeste i verden.
De tøffeste utfordrerne til Diniz kommer fra Asia. Ser man på årsbestelisten er hele seks japanere inne topp 14 og seks kinesere inne topp 15. Alle de utvalgte fra de to landene er klare medaljekandidater.
Kina har en gullkandidat i Qin Wang, som har perset til 3:38.02 i år. Han ble sølvvinner under Asialekene i fjor og om han er i samme form som da han perset i mars bør han absolutt kunne ta medalje. Kina har to andre medaljekandidater i Wenbin Niu og Yadong Luo, som har senket sine personlige rekorder til lave 3:41-tallet, men er relativt ubeskrevne blad utenom disse tidene.
Japan har valgt Yusuke Suzuki, gullvinner fra Asialekene i 2018 Hayato Katsuki og Tomohiro Noda. Førstnevnte har tredje beste årsbeste i feltet med 3:39.07 og han kan da ha muligheter til å forbedre sin fjerdeplass fra VM i Daegu. Han har for øvrig bronsemedalje fra U20- og U18-VM og sølvmedalje på 20 kilometer fra Asialekene i 2014. Noda har ikke gått 50 kilometer i år, men perset til 3:39.47 i fjor høst.
Som flere av de andre kappgjengerne i verdenstoppen er Matej Toth en veteran og han bør regnes med. Mannen fra Slovakia er regjerende olympisk mester og har VM-gull fra Beijing. De siste årene har han gått få 50 kilometere, men han tok sølv i Berlin i fjor og mannen med pers på 3:34.38 må regnes med i medaljekampen på tross av at han ikke har registrert resultat i år. Canadiske Evan Dunfee har ikke vært i storform i år, men fjerdemannen fra OL i Rio bør nevnes. Det samme bør man med Andres Chocho fra Ecuador.
Dmitriy Dziubin tok en litt overraskende bronsemedalje i EM i fjor. Hviterusseren har fortsatt fremgangen i år og hvis han takler varmen like bra i Doha som han gjorde i Berlin bør han kunne hevde seg høyt oppe. Det kan naturligvis komme noen overraskelser i varmen og mørket i Doha og dette kan være karer som Joao Vieira fra Portugal, Veli-Matti Partanen fra Finland eller polakkene Artur Brzozowski og Rafal Augustyn, sistnevnte ble nummer syv i London. Vieria er 43 år gammel og fikk sin VM-debut i 1999, mens han tok bronse på 20 kilometer i 2013.
Spanjolen Jesus Angel Garcia er som vanlig med. Han fyller 50 år 17. oktober og blir den eldste i mesterskapet. Han deltar i VM for 13. gang, som er rekord. Garcia vant VM-gull i 1993, men er nok et stykke unna medaljekampen i år.
Finale lørdag 28.sep kl. 22:30
4×100 meter stafett: USA og Jamaica er de største favorittene på den korte stafetten for herrene, men de må naturligvis treffe på vekslingene. Sistnevnte vant 2009-2015, men havnet utenfor medaljeplass for to år siden.
Storbritannia tok et litt overraskende gull på hjemmebane for to år siden. De har et godt drillet lag og medalje er absolutt mulig. Kina tok sølv for fire år siden, mens Japan er regjerende bronsevinner. De to asiatiske landene har flere sprintere i god fremgang og det er ikke overraskende om et av landene kan komme seg på pallen.
Frankrike er en utfordrer til medalje, det samme kan Nederland og Canada være. Sistnevnte land tok bronse både i 2013 og 2015.
Forsøk fredag 04.okt kl. 20:05 Finale lørdag 05.okt kl. 21:15
4×400 meter stafett: USA ble verdensmester på den lengste stafetten for herrene fra 2005-2015, mens de måtte ta til takke med sølv for to år siden. I Doha må de ta til takke med favorittstempelet og det skal nok litt til for å frarøve de gullet. Trinidad & Tobago er regjerende mestere, men bør nok være glad om de kommer seg på pallen.
Storbritannia har tatt bronse de to siste mesterskapene og må naturligvis regnes med. Andre land som kan prestere bra er Polen og Jamaica.
Forsøk lørdag 05.okt kl. 19:25 Finale søndag 06.okt kl. 20:30
4×400 meter mixed: Nytt av året er 4×400 meter mixed stafett, med to utøvere fra hvert kjønn på laget. Også på denne distansen er det mer tradisjonsrike land som USA og Polen som er blant de største favorittene. Jamaica bør ha medaljemuligheter, det samme med Storbritannia. Under VM i stafetter har faktisk India løpt bra på øvelsen og det blir spennende å se om noen nasjoner kan overraske.
Forsøk lørdag 28.sep kl. 19:00 Finale søndag 29.sep kl. 21.35
Både Eivind Henriksen og Weldu Negash Gebretsadik leverte meget solide prestasjoner like før VM i Doha.
Einar Brynemo Memorial: Eivind Henriksen gjorde unna en strålende generalprøve til VM i Doha med å kaste 78.22 i slegge på Bislett Stadion fredag kveld. Resultatet er hans nest beste noensinne, bare tre centimeter bak den norske rekorden han satte tidligere i sesongen. Konkurransen lover meget bra før verdensmesterskapet som begynner på fredag, bare åtte mann i verden utenom Henriksen har kastet lengre enn fredagens resultat i 2019.
Eivind Henriksen Foto: Eirik Førde
Tjalve-kasteren fikk opp sitt beste kast i første omgang, deretter ble det 78.08 i andre omgang. Fjorårets EM-finalist avsluttet med 76.39, 76.56, 73.15 og ugyldig.
Kvinneklassen ble vunnet av Modums Helle Henriksen Hvidsten med 54.63 som sitt lengste kast.
BMW Oslo Maraton: Weldu Negash Gebretsadik skal løpe maraton under VM i Doha. Han brukte 10 kilometer i Oslos gater som oppkjøring på lørdag. Han startet tøft med passering 14:30 på 5 kilometer og hadde tre mann fire sekunder bak seg. BUL-løperen holdt farten fint oppe gjennom hele løpet og vant på 29:21, som er solid gatepers. Dadafo Dhaqabi fra Namdal og Eivind Øygard fra Jølster fulgte på de neste plassene med 29:43 og 29:46. Kvinneklassen ble vunnet av Yeshimebet Tadesse fra Etiopia på 33:15, minuttet bak kom BULs Sigrid Jervell Våg, mens tredje kvinne Astrid Brathaug Sørset fra Team Braasport også kom seg under 35 minutter med 34:57.
Også på halvmaraton ble det satt god fart fra start og Dimnas Ådne Andersen passerte 10 kilometer på 30:30, med Tjalves Senay Fissehatsion sekundet bak. Andersen kvittet seg med Fissehatsion opp mot 15 kilometer og løp inn til en imponerende seier på 1:05.38 i sin debut på distansen. Fissehatsion ble nummer to med 1:06.54. Tjalves Annie Bersagel gjorde et meget solid løp og vant kvinneklassen med 1:15.33.
Vinnerne av maratondistansen ble Marfa Troeva fra Russland og Thomas Asgautsen fra Stavanger med 2:54.12 og 2:26:54.
Oslekene: Andreas Haara Bakketun løp inn til 33.87 på 300 meter under Oslekene på lørdag. Med det satte Gneist-løperen både aldersrekord i G18 og U20-bestenotering i Norge på distansen. Bergenseren har hatt en sterk sesong med norsk juniorrekord på 400 meter hekk og det blir meget spennende å følge han videre.
Eivind Henriksen gjør unna sin siste test av formen før VM i Doha på Bislett Stadion på fredag, mens på lørdag løper tusenvis av utøvere i Oslos gater under Oslo Maraton.
Einar Brynemo Memorial:
For andre gang arrangeres Einar Brynemo Memorial, til ære for mannen som gikk bort i fjor. Ingenting passer bedre enn at stevnet brukes som generalprøven til VM for hans tidligere elev Eivind Henriksen. Tjalve-kasteren konkurrerer på Bislett på fredag og det blir spennende å se hva han får til. Fjorårets EM-finalist har levert en meget solid sesong med å flytte sin norske rekord i slegge til 78.25 og nok en konkurranse over 75 meter er absolutt mulig.
Eivind Henriksen Foto: Eirik Førde
I kvinneklassen stiller lovende Helle Henriksen Hvidsten fra Modum.
BMW Oslo Maraton: Det er løpsfest i Oslo med Oslo Maraton på lørdag med distansene 10 kilometer, halvmaraton og maraton. NRK1 sender fra kl. 10:30-16:55 og blant massene er det også flere sterke løpere.
Weldu Negash Gebretsadik fra BUL skal til Doha og løpe maraton. Han er påmeldt 10 kilometer i Oslo og det blir spennende å se hvilken form han er i. På halvmaraton gjør Gulars Marius Vedvik en spennende start. Han har en pers på distansen på 1:04.14 fra Venlo, mens han løp på 1:05.41 i Oslo i fjor.
Oslekene: Os arrangerer stevne på Kuventræ denne helgen og der er Andreas Haara Bakketun fra Gneist påmeldt 300 meter. Han bør ha gode muligheter til å slå persen på 34.47 fra i fjor.
Friidrett1 